Prorektor på NTNU Berit Kjeldstad ønsker drastiske tiltak for å få flere menn til å bli psykologer. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Prorektor på NTNU Berit Kjeldstad ønsker drastiske tiltak for å få flere menn til å bli psykologer. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

NTNU ønsker enda mer radikal kjønnskvotering på psykologi

Kjønnskvotering. I perioden 2017-2019 har NTNU kun klart å uteksaminere 14 prosent menn innenfor profesjonfaget psykologi. Nå mener universitetet at drastiske tiltak må settes i gang. NTNU har bedt Kunnskapsdepartementet om lov til å innføre en opptakskvote på 30 prosent menn i faget.

Publisert

Ved Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) har man i år innført en prøveordning med ett tilleggspoeng for mannlige søkere til profesjonsutdanningen i psykologi. Norges største universitet, NTNU, har til nå ikke kommet med kvoteringstiltak for psykologistudiet.

Det har nok sittet litt lenger inne å komme med tiltak der menn er i mindretall.
Berit Kjeldstad
Prorektor for utdanning, NTNU

Nå vil de gå enda lenger enn de andre, i jakten på mennene.

I et brev til Kunnskapsdepartementet som Khrono har fått innsyn i, ber prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, om å få innføre kjønnspoeng for mannlige søkere på NTNU.

NTNU ønsker fortrinnsvis en kvote på 30 prosent for menn. De ser for seg at det skal være en nedre karaktergrense for menn på 50 poeng for førstegangsvitnemål og 60 poeng for ordinære søkere i fem år.

Kjeldstad sier til Khrono at det for dem er viktig med god kjønnsbalanse i alle studier.

— Når vi ser at mange rekrutteringstiltak er prøvd ut uten resultater, må vi ta kraftigere grep. Vi mener en kvoteordning er ok å be om i dette tilfellet, siden det uansett er snakk om ekstremt flinke studenter. Da er det ikke faglig problematisk, sier Berit Kjeldstad.

Det var Universitetsavisa som først skrev om saken.

Ønsker for første gang å kvotere menn

Hvis Kunnskapsdepartementet ikke innvilger en egen kvote for menn, ber NTNU om innføring av to ekstrapoeng for mannlige søkere.

Profesjonsstudiet i psykologi på NTNU har et av landets høyeste snitt. Karakterkravene har de siste årene (2012-2019) ligget på omkring 56,0 poeng for førstegangsvitnemål og mellom 62,8 – 64,5 for ordinær kvote.

NTNU har per i dag ingen studier hvor det gis kjønnspoeng til mannlige søkere. De har imidlertid god tradisjon for å gi kjønnspoeng på studier der kvinner er i mindretall, innenfor tekniske og naturvitenskapelige fag.

Det gis i dag tilleggspoeng til kvinnelige søkere ved følgende studier:

Bachelor i ingeniørfag (unntatt kjemi og bioingeniør), Bachelor i nautikk, Femårige integrerte masterprogram i teknologi, Datateknologi: Elektronisk systemdesign og innovasjon, Fysikk og matematikk, Ingeniørvitenskap og IKT, Kommunikasjonsteknologi, Kybernetikk og robotikk, Marin teknikk, Materialteknologi, Produktutvikling og produksjon.

— Hvorfor ser dere først nå på kvoteringstiltak på et studie der menn er underrepresentert?

— Godt spørsmål. Dette er nok litt kulturelt betinget. Det har nok sittet litt lenger inne å komme med tiltak der menn er i mindretall, sier Kjeldstad.

Hun trekker fram at en viktig forutsetning for denne typen kvotering er at det er et studium med høye inntaksgrenser.

— Denne mekanismen fungerer ikke når man ikke har god nok søkning. Da kan det bli kvalitetsmessige forskjeller i studentkullene. Vi har erfaring med at på studier med høyt karaktersnitt der kvinner har fått ekstrapoeng, har ikke dette hatt negative konsekvenser for læringsmiljøet, gjennomføring eller studiekvalitet, sier Kjeldstad.

Kjeldstad sier at psykologistudiet er et type studium der rammetbetingelsene er tilstede for at kjønnskvotering kan fungere.

Utelukker ikke at lav mannsandel fører til frafall av menn

Grunnen til at NTNU nå ber om å få kvotere inn menn, er at andelen menn på studiet har vært jevnt synkende de siste årene, og nå er historisk lav. Dette er en nasjonal og internasjonal tendens.

I perioden 2011 – 2019 har andelen menn ligget på 19 – 26 prosent. Uteksaminerte menn i perioden 2017 – 2019 er imidlertid bare på 14 prosent.

«Dette er svært lavt, og vil gi lav tilgang på mannlige psykologer i yrkeslivet,» står det i brevet til Kunnskapsdepartementet.

Berit Kjeldstad sier at det er viktig at samfunnets mangfold er representert i de som utøver psykologifaget, akkurat som i andre fagområder.

— I dette tilfellet er skjevfordelingen veldig synlig. Det blir ikke samfunnsmangfold med skjev kjønnsfordeling, sier hun.

Kjeldstad erkjenner at en kvote på 30 prosent menn kan virke som et noe kraftig virkemiddel, men sier det vil sette i gang en prosess.

— Forhåpentligvis vil man ikke trenge tiltaket etterhvert, sier hun.

Leder for institutt for psykologi, Ute Gabriel og nestleder for utdanning ved instituttet, Kristine Rensvik Viddal, skriver i et bakgrunnsskriv at de erfarer at prosentvis flere menn enn kvinner slutter på studiet.

«Vi kan ikke utelukke at en lav mannsandel i seg selv kan føre til frafall,» skriver de.

Gabriel og Viddal skriver videre at en svært lav andel ferdig utdannede mannlige psykologkandidater ikke kan sies å være forenlig med samfunnsoppdraget deres. De mener det vil ta tid å snu den skjeve balansen og at de ikke ser noen grunn til å avvente situasjonen.