Alvorlig situasjon for norsk beregnings- og dataorientert forskning

Når værmeldingen indikerer at man bør planlegge for en søndagstur, eller orkanvarsler fører til masse-evakueringer, så er det avanserte beregninger på bakgrunn av store mengder observasjonsdata som ligger til grunn. Med avanserte bildebehandlingsverktøy og numeriske metoder kan vi avgjøre om føflekker er ondartede eller godartede. Gjennom marine observasjonsdata og kompliserte beregningsmodeller kan forvaltningen av marine ressurser forbedres. Felles for alle disse anvendelsene er at de forutsetter at dataene kan lagres og overføres og analyseres ved hjelp av velfungerende beregningskraft (e-infrastruktur).

E-infrastruktur for forskning muliggjør avansert og samarbeidsorientert forskning og omfatter utstyr, drift og relaterte tjenester for tungregning, datalagring, programvaresystemer og høyhastighetsnettverk samt verktøy for effektiv arbeidsflyt og programvare for simulering og analyse av data. Begrepet e-infrastruktur benyttes også om digitale registre og databaser, samt verktøy og tjenester for å sikre og å gjøre disse tilgjengelige.

Regjeringens reviderte langtidsplan for forskning påpeker viktigheten av e-infrastruktur for Norge:

• På IKT-området er det særlig to områder som krever oppmerksomhet fremover når det gjelder forskningsinfrastruktur, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Det første er kapasitet og kompetanse innenfor e-infrastruktur, og det andre er behovet for å få etablert bærekraftige forretningsmodeller for datainfrastrukturer.

Nasjonal e-infrastruktur for forskning har siden 2014 vært finansiert av de fire breddeuniversitetene (NTNU, UiB, UiO og UiT) og Norges Forskningsråd, dels gjennom en grunnfinansiering fra disse fem institusjonene og dels gjennom den nasjonale satsingen på forskningsinfrastruktur som administreres av Norges Forskningsråd gjennom utlysninger av midler hvert annet år. Midlene brukes av Sigma2 AS til å tilby norske forskningsmiljø avansert e-infrastruktur i form av tungregneressurser, datalagringsløsninger og avansert brukerstøtte.

Tilgang til infrastrukturen er søknadsbasert og vitenskapelig kvalitet er styrende for hvilke prosjekter som får tilgang og hvor store tildelinger de får. Den nasjonale finansieringen og organiseringen har bidratt til kosteffektive løsninger. At tilgangen baseres på faglige vurderinger bidrar til at norsk e-infrastruktur-basert forskning jevnt over er av høyere kvalitet enn snittet av norsk forskning.

Finansieringsmodellen med både grunnfinansiering og konkurranseutsatt finansiering har gitt en nødvendig langsiktighet i finansieringen samtidig som man i en viss utstrekning har kunnet ta høyde for veksten i behovene gjennom den konkurranseutsatte finansieringen. Men det er mørke skyer på himmelen.

En rapport laget av en arbeidsgruppe som de fire universitetene etablerte høsten 2018 viser at mens Norge frem til 2014 hadde et e-infrastrukturtilbud på linje med de beste i Europa, så må vi nå mer enn doble vår innsats bare for å komme opp på et nivå som er sammenlignbart med våre nordiske naboland. Rapporten antyder at de årlige investeringene bør økes med 130-190 millioner kroner.

Der andre land har tatt inn over seg de økte behovene for investeringer i e-infrastruktur som en følge av stadig økende datamengder, økt bruk av beregninger i flere fagfelt og inntoget av nye fagområder med store data- og beregningsbehov, som kunstig intelligens, så har ikke den norske finansieringsmodellen kunnet håndtere den voldsomme økningen i behovet for slike tjenester.

Det er flere grunner til dette. Veksten i bruken av e-infrastrukturtjenester ved våre institusjoner har økt mer enn vi har kunnet forutse. Langt flere forskningsmiljø og forskningsinstitusjoner bruker e-infrastrukturtjenester i dag enn i 2014, og bruken av e-infrastruktur øker i stadig flere fagområder, noe som gjør at bruken i dag er langt mer tverrsektoriell enn hva tilfellet var i 2014.

Situasjonen er alvorlig, og behovene store. Men rapporten viser at det er mulig å lage en bærekraftig finansieringsmodell for nasjonal e-infrastruktur, men det krever at vi jobber i lag:

1. Våre fire institusjoner må øke sine investeringer;
2. Flere institusjoner i UH og institutt-sektoren må bidra til grunnfinansieringen; og
3. Det må bli en bredere, tverrsektoriell finansiering av den nasjonale e-infrastrukturen gjennom Norges Forskningsråd og ulike offentlige forvaltningsinstitutt som bruker den nasjonale e-infrastrukturen.

I en tid hvor digitalisering gjennomsyrer samfunnet og hvor store datamengder og numeriske analyser og beregninger får en stadig mer sentral rolle i forskning og forvaltning, så må vi møte de økte behovene for e-infrastruktur i fellesskap hvis Norge skal kunne følge med i den internasjonale forsknings- og teknologifronten.

En første versjon av rapporten er nå tilgjengelig for innspill både på det foreslåtte ambisjonsnivå og på finansierings- og styringsmodeller. Vi håper på et bredt engasjement på rapporten. Vi er beredt til å ta vår del av dette ansvaret og håper andre universiteter, forskningsinstitutter og Norges Forskningsråd også vil bidra til å sørge for at Norge fortsatt kan delta i den internasjonale forskningsfronten.