Nå er hele sektoren med på den sikre siden

Alle offentlige høyere utdanningsinstitusjoner under Kunnskapsdepartementet med unntak av NTNU bruker fra 2. oktober sikresiden.no til å få ut kriseinformasjon til sine studenter og ansatte. 

Anita Sandberg, sikkerhetsdirektør ved Universitetet i Oslo og leder for det nasjonale Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i UH-sektoren, sitter i styringsgruppen, og har vært med fra tidlig i idéskiftet.

— Vi er veldig glad for denne løsningen. Vi har alle et ansvar for å nå bredest mulig ut, og gjennom dette samarbeidet når vi ut til alle på en bedre måte enn dersom hver enkelt institusjon skulle snekret sammen innhold hver for seg, forteller hun.

Bare jobbet i en større enhet

Sikresiden.no er et samarbeidsprosjekt mellom flere utdanningsinstitusjoner og Uninett, og inneholder både forberedende- og når det skjer-informasjon. Selve utviklingen av løsningen har kostet 800.000, i tillegg til ressurser institusjonene har tilordnet prosjektet:

— Arbeidsinnsats er nok hoveddelen av kostnaden, der institusjonene har bidratt inn med sin kompetanse. Men dette er mennesker som har gjort det som jo er jobben sin, bare i en større enhet enn de ellers ville gjort lokalt, sier Sandberg.

Les også: Skremmende realistisk terror-øvelse på Nord

Hun forteller at man i sektoren konkurrerer om studenter og forskningsmidler, men ikke på denne type områder:

— Her kan vi bruke kunnskapen og kompetansen som finnes og bare samarbeide.

Sandberg forklarer at etter at arbeidsgruppene møttes og ble kjent i starten var det mye lettere å samarbeide elektronisk.

Videreforedlet den beste informasjonen

Jorid Bodin er sikkerhetsleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og har vært prosjektleder for sikresiden.no. Hun forteller at prosjektet er et initiativ fra universitetene i Bergen og Oslo, sammen med HiOA og Uninett.

— Hovedpoenget med løsningen er å gi «personlig handlingskompetanse», kunnskap som enhver student og ansatt skal kunne bruke i ulike situasjoner. Ved å velge institusjonen man tilhører, kan man få opp lokal informasjon knyttet til de ulike emnene etterhvert som institusjonene legger dette inn, sier hun.

Bodin forklarer at årsaken til at prosjektet er naturlig som et samarbeid er like kjerneoppgaver hos de forskjellige institusjonene.

— Dette er bedre enn å finne på nye ting hver for seg. Vi har tatt utgangspunkt i mye bra informasjon i sektoren og videreforedlet den. Det sparer tid og penger, og legger grunnlag for en felles sikkerhetskultur, sier hun.

Les også: Kriseberedskap: Mangler mobilnumre til ansatte

Det psykososiale kunne kommet bedre frem

Rektor ved HiOA, Curt Rice, synes prosjektet er kjempespennende og forklarer:

— Det er dessverre slik at vi må forberede oss på mange forskjellige krisesituasjoner, og da er dette et nyttig verktøy for alle. Vi kan gi opplæring, men innholdet kan være vanskelig å huske - nå er det lett tilgjengelig hva man skal gjøre i den og den situasjonen, sier han.

— Men vi fant ikke noe om trakassering, herunder seksuell trakassering?

— Joda, starter han, men fortsetter:

— Nei, jeg er helt enig. Forebyggende tiltak som går mer på det psykososiale, kunne ha kommet tydeligere frem. Det er nå stort sett fokusert på akutte situasjoner, men vi kan helt sikkert utvide det enda mer, sier han, og legger til:

— Jeg er virkelig stolt av HiOA sin rolle her. HiOA har ledet en nasjonal prosess for å utvikle dette, i godt samarbeid med mange andre i sektoren.