Ber Oddmund Hoel ta en prat med statsråd Toppe om barnevern

— Det drar seg til økonomisk i akademia, merker du det i hverdagen på jobb?

Fakta

Sommar i Khrono

• I sommar kan du bli kjend med ulike folk som er knytte til universitets- og høgskuleverda.
• Khrono har stilt alle dei same spørsmåla om jobb, kvardag og framtida.

• I dag: Mona-Iren Hauge, dekan  på Fakultet for sosialvitenskap ved VID vitenskapelige høgskole.

— Universitets- og høgskolesektoren har hatt en oppgang i flere år og opplever nå, i likhet med andre sektorer, en utflating av statstilskudd. 

— Ved Fakultet for sosialvitenskap er vi opptatt av å bygge robuste studieprogrammer og opprettholde høy kvalitet i det vi tilbyr til våre studenter. Med trangere rammer må vi blant annet konsolidere studieporteføljen og prioritere hardere. Det er krevende fordi det utfordrer oss til å virkelig tenke over hva som er aller viktigste til enhver tid. For meg som dekan betyr det også å ta vanskelige valg. Men i en tid med trangere rammer er det ikke minst viktig å glede seg over alt vi får til, med oppstart av ny Bufdir-finansiert videreutdanning i barnevernsledelse til høsten og etablering av det forskningssenteret Patways, finansiert av Forskningsrådet, i januar 2025, for å nevne noe.

— Flere universiteter og høgskoler vurderer nedbemanning og eventuelt sluttpakker til ansatte. Vil du takke ja dersom du får tilbudet?

— Aller helst kunne jeg ønske at sluttpakker ikke var et alternativ. Hadde jeg fått tilbudet, ville jeg takket nei. Jeg stortrives med oppgavene og ansvaret jeg har, samarbeidet med gode kolleger på fakultetet ved VID og i sektoren for øvrig. Det er motiverende å være med å lede en vitenskapelig høgskole som har som mål å bli universitet, og et fakultet som tilbyr solide sosialfaglige utdanninger. 

— Skulle jeg gjort noe helt annet, ville jeg prøvd meg som snekker. Som eier av en hytte med løpende behov for renovering, er det imidlertid rikelig med anledninger til å ta hammeren eller stikksagen fatt i ferien.

— Hvilke gode råd vil du gi forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) for å styrke akademia framover?

— Mitt råd er å være tydelig på langsiktige mål for sektoren og føre en politikk som understøtter målene. De siste årene har det vært satsinger, som sektoren har snudd seg rundt og lagt ned mye arbeid for å bidra inn i, for etter kort tid oppleve at politikerne endrer kurs. 

— Helt konkret tenker jeg på kravet om at ansatte i kommunalt barnevern må ha barnevernsfaglig mastergrad. Barne- og familieminister Kjersti Toppe har nylig sagt at hun vurderer å lempe på kravene om masterutdanning for ansatte i kommunalt barnevern. Sektoren har lagt ned masse arbeid for å kunne tilby gode masterutdanninger i barnevern og barnevernsarbeid. Det tar tid og krever mye ressurser å bygge opp solide studieprogram, og ingen er tjent med uforutsigbarhet rundt større satsinger. Når det gjelder satsinger som ledes fra ulike departement blir det særlig viktig med god dialog mellom departementene, så mitt råd til Hoel er å kommunisere de langsiktige målene for sektoren, sørge for at de følges opp og ta seg en god prat med Toppe.

— Stadig flere unge og studenter sliter med psykisk uhelse, viser flere undersøkelser. Bør universitetene og høgskolene endre på noe i utdanningene eller i undervisninga for å legge bedre til rette for studenter som sliter?

— Universitets- og høgskolesektoren har som sin viktigste oppgave å gi studentene gode betingelser for læring og utvikling, og det gjelder også livet rundt studiene. Det gjøres allerede veldig mye, og jeg vil si det er et veldig stort fokus på studentenes læringsutbytte og trivsel. I tillegg tilbys det en rekke ordninger for studenter gjennom studentsamskipnaden, som ikke blir mindre viktige fremover. Ved Fakultet for sosialvitenskap tilbys de fleste studieprogrammene som heltid og deltid, så det er mulig for studentene å justere farten underveis. Så langt det er mulig, forsøker vi å tilrettelegge slik at studentene kan fullføre studiene selv om livet innimellom er strevsomt.

— Så er det også viktig å legge til rette for at studentene har et læringsmiljø de opplever som trygt og inkluderende. Dette er noe vi er opptatt av i sektoren, og noe som må holdes høyt også i årene fremover. Det er viktig at vi hele tiden er åpne for å tenke nytt og at vi har dialog med studentene om deres behov.

— To tidligere statsråder er avslørt i fusk på masteroppgavene sine, regjeringa har anket ei sak mot en student inn til Høyesterett for selvplagiering — og saken kommer opp i september. Blir plagiering/selvplagiering godt nok håndtert i akademia?

— God og redelig referering av kilder er grunnleggende for all vitenskapelig virksomhet og er avgjørende for å kunne ha tillit til forskning. Dette gjelder både henvisninger til andres og eget arbeid. Allikevel mener jeg det å legge seg tett på andres tekster uten å henvise til kilden, og å gjøre dette i stort omfang gjennom en masteroppgave for eksempel, er noe annet enn å ikke referere til egne tekster. Jeg mener det er riktig at plagiering av andres vitenskapelige arbeider får konsekvenser.

— Når det gjelder å bruke egne tekster uten å referere, har nok saken bidratt til at flere enn studenter er blitt mer bevisst på at det er å regne som plagiat. Mitt inntrykk er at slike saker blir tatt alvorlig og godt håndtert. Heller enn å utvikle flere systemer for å fange opp plagiering, må studentene sikres grundig innføring i å henvise til kilder.

— ChatGPT og kunstig intelligens er kommet for å bli og utvikle seg videre. Hva slags muligheter / trusler ser du for høyere utdanning og forskning når det gjelder KI?

— Først og fremst har jeg tro på kunstig intelligens som et verktøy som studenter og ansatte kan ta i bruk som et hjelpemiddel for å gjennomføre forskning og undervisning, og her er mange allerede godt i gang. Uroen handler om at utviklingen går så raskt og at ingen fullt ut kan forutse hva som vil skje de nærmeste årene. Kunstig intelligens vil helt sikkert prege sektoren, men jeg er trygg på at sektoren også fremover vil ta eierskap og bidra sterkt til utviklingen. Det er viktig med forskning og kompetanse, og at det gis anledning til å bygge opp sterke forskningsmiljøer. Derfor er det bra at det er satt av godt med midler til forskning på kunstig intelligens i årene fremover.

5 kjappe

1. Valgt eller ansatt rektor?

— Ansatt.

2. Sensor på skriftlig eller muntlig eksamen?

— Muntlig.

3. Forskningstermin i Paris eller Svalbard?

— Ingen av stedene ville vært mitt førstevalg, men i valget mellom de to hadde det nok blitt Paris.

4. Studenter som protesterer eller studenter som gjør som de blir fortalt?

— Studenter som protesterer.

 5. Hvem fra norsk akademia ville du helst ha stranda med på ei øde øy, og hvorfor akkurat disse?

— Det ville vært en god anledning til styrke samarbeidet med andre i universitets- og høgskolesektoren og diskutere hvordan vi fremover kan ha en tettere dialog mellom fagdisipliner som psykologi, helsefag og barnevern. For å begynne samtaler om et slikt samarbeid, skulle jeg gjerne hatt noen dager på en øde øy sammen med dekan-kolleger: 

— Norman Anderssen, dekan ved Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, som tilbyr både psykologiutdanninger og barnevernsutdanninger. Norman har lang fartstid i sektoren, og har en vennlig tilnærming som vil være viktig for å få til dialoger rundt samarbeid mellom profesjonene.

— Randi Magnus Sommerfelt, dekan ved Fakultet for helse, velferd og organisasjon ved Høgskolen i Østfold, har et skarpt blikk for politiske styringsdokumenter og vil kunne koble samarbeidet opp mot gjeldende føringer.

— Cecilie Varsi, dekan ved Fakultet for helse og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge er opptatt av gode samarbeid mellom Universitets- og høgskolesektore og praksisfelt. Alle har i tillegg godt humør som jo er å foretrekke dersom oppholdet skulle bli langvarig.