Akademikerne

Ber Asheim åpne opp laboratoriene

Akademikerne er klar i talen til statsråd Henrik Asheim: Restriksjonene ved laboratoriene må lempes på.

Avdelingsingeniør Tor Kristoffer Klethagen ved NTNU i Gjøvik har kontakt med studenter via Skype og utfører forsøkene etter studentenes instruksjoner.
Avdelingsingeniør Tor Kristoffer Klethagen ved NTNU i Gjøvik har kontakt med studenter via Skype og utfører forsøkene etter studentenes instruksjoner.
Publisert Oppdatert

Fredag ettermiddag inviterte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) arbeidstakersammenslutningene Akademikerne, Unio og LO til møte for å diskutere hvordan koronakrisen påvirker de ansatte i universitets- og høgskolesektoren.

I møtet tok Akademikerne til orde for å åpne opp laboratoriene.

— I dag er de aller fleste laboratoriene stengt og det er svært strenge regler for dispensasjon. Selv om man skal overholde helsemyndighetenes retningslinjer, mener vi det bør være mulig å lempe på restriksjonene, sier nestleder i Akademikerne og president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg.

Nestleder i Akademikerne og president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, frykter for konsekvensene av stengte laboratorier.
Nestleder i Akademikerne og president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, frykter for konsekvensene av stengte laboratorier.

Savner konstruktive forslag

Randeberg peker på konsekvensene en nedstengning av laboratoriene har for leveransen i større forskningsprosjekter, finansieringen av midlertidige ansatte og masterstudenter som sliter med å levere oppgaver i tide, som hovedårsaken til deres ønske om å åpne opp laboratoriene igjen.

— Vi vet at forskere og studenter er kreative mennesker. Vi risikerer at opprettet forskningsprosjekter i kjellere og andre steder. Det mener vi kanskje ikke er nødvendig når vi har fullgode laboratorier stående klare. Vi må unngå at forskningen går på bekostning av HMS, sier Randeberg.

Hun savner konstruktive forslag fra Kunnskapsdepartementet til utdanningsinstitusjonene for hvordan laboratoriene kan åpnes opp, både med tanke på hvor mange mennesker som kan oppholde seg der og krav til renhold.

— Dette vil skape trygghet og forutsigbarhet for de ansatte, studenter og utdanningsinstitusjonene, sier Randeberg.

Utfører forsøk via Skype

Ved NTNU Gjøvik har studentene gjennomført labforsøkene ved hjelp av flere ulike tiltak, blant annet har noen av forsøkene blitt gjennomført via Skype.

Det skriver Universitetsavisa.

— Ingen studenter får komme inn i laben. Vi har derfor utviklet et system med inntil fire kameraer som er koblet opp mot Skype - ett av kameraene er håndholdt, de andre står fast, sier laboratorieleder Tor Erik Nicolaisen ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk.

Nicolaisen forteller videre til avisa at noen av studentene har opprettet en lab i en garasje.

— Vi har kjøpt en liten ovn til dem, som de bruker til resirkuleringsforsøk. Studentene er der inne én og én, for å ivareta smittevernet.

Laboratoriet låner også ut 3D-printere og annet utstyr studentene trenger til å gjennomføre forsøk.

– De sier ifra hva de trenger, og vi pakker det inn og overleverer det på en trygg måte. Etter at utstyret er brukt skal det ikke leveres tilbake igjen før labben er klar til å ta imot det. Ved mottak må utstyret stå lagret i 70 timer før vi kan ta det tilbake inn på laben. Slik sørger vi for at det skal være trygt, sier Nicolaisen til Universitetsavisa.

Lydhør, men lite konkret

Et annet moment Randeberg løfter fram er gjennomføringen av praksis for studentene, som mange nå går glipp av.

— For å ta et eksempel: Mange psykologistudenter mangler i dag tilgang på klinikk og pasienter. Det bekymrer oss. Hvordan skal vi sørge for at studentene får den godkjenningen de skal ha og at de kan de riktige tingene når de går ut av studiet?

Hun opplevde Asheim som lydhør under møtet, men med lite svar på konkrete spørsmål om økonomi.

— Jeg opplevde statsråden som lyttende, at han anerkjenner utfordringene og er opptatt av å finne løsninger som ivaretar både smittevern og ansattes behov. Han er tydelig på hvor viktig partssamarbeidet er i krisetider, og signaliserte fleksibilitet med tanke på frister og godkjenninger, men sa lite om økonomi.

Khrono har tidligere skrevet om konsekvensene av helt stengte universitet og høgskoler. En rundspørring foretatt av avisen viste at det er ulik praksis ved de enkelte institusjonene om hvor stengt det bokstavelig talt er.

Universitetet i Agder for eksemple, holder helt stengt. Men både ved OsloMet, Universitetet i Bergen og ved UiT Norges arktiske universitet, får de som holder på med eksperimenter og laboratoriearbeid lov til å fortsette med det.