Norske studenter minst fornøyde i Norden

Publisert - Sist oppdatert
Leder for Norsk studentorganisasjon, Mats J. Beldo, mener Norge henger etter på varierte undervisningsformer. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Leder for Norsk studentorganisasjon, Mats J. Beldo, mener Norge henger etter på varierte undervisningsformer. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Student. Nye tall fra Eurostudent viser at norske studenter er Nordens minst fornøyde med undervisningskvaliteten. — Vi står på stedet hvil, sier studentleder Mats J. Beldo.

Nye tall fra Eurostudent viser at litt over 65 prosent av studentene i Norge var fornøyde eller svært fornøyde med undervisningskvaliteten i 2016, skriver Statistisk sentralbyå (SSB).

Det er den laveste andelen i Norden. Både svenske, finske, islandske og danske studenter er mer fornøyde.

— Dette sammenfaller også med det vi har sett i Studiebarometeret: Vi har for lite veiledning, oppfølging, og studentene får ikke bruke den tiden man ønsker på studiene, sier Mats J. Beldo, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).

Marianne Synnes fra Høyre er ikke fornøyd:

— Det er for dårlig at Norge ligger nederst blant de Nordiske landene, sier Synnes.

Arbeiderpartiets Nina Sandberg mener det er uakseptabelt.

— Vi kan ikke godta at noen læresteder og studieprogrammer oppleves dårligere enn andre, sier Nina Sandberg (Arbeiderpartiet).

Finske aller mest fornøyd

De norske resultatene er omtrent på samme nivå som forrige gang undersøkelsen ble gjennomført, i 2013. Andelen fornøyde danske studenter har derimot økt fra 68 til 74 prosent.

Digitalisering i Norge er fortsatt litt å sette strøm på papiret, men powerpoint løser ikke det studentene etterspør.
Mats J. Beldo
Leder, NSO

Mest fornøyde i Norden er 76 prosent av finske studenter, og 70 prosent av svenske og islandske.

Beldo trekker også fram digitalisering som et område der norsk høyere utdanning henger etter.

— Digitalisering i Norge er fortsatt litt å sette strøm på papiret, men powerpoint løser ikke det studentene etterspør, sier han, og fortsetter:

— Vi etterlyser digitalisering, og vi vet at våre naboland er flinkere på både det, i tillegg til aktive og engasjerende undervisningsformer.

Vitenskapelige høgskoler mest fornøyde

Eurostudent-undersøkelsen i Norge inkluderer studenter fra både universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler.

Studenter ved vitenskapelige høgskoler er de mest fornøyde, 76 prosent, mot gjennomsnittet på 65 prosent. Studentleder Beldo tror det er naturlig.

— Vitenskapelige høgskoler er mer spesialiserte innen ett fagområde, noe som gir en følelse av mer relevans. Og det har ikke bare noe å si for hvor fornøyde de er, men også hvor engasjerte de blir i studiene - noe som fort går hånd i hånd, sier han.

— Hvorfor tror du bachelorstudentene er mindre fornøyde enn masterstudentene?

— På masternivå går man mindre i bredden, man får mer dybdekunnskap. Man gjør et mer aktivt valg enn da man valgte bachelor, sier han, men etterlyser mer informasjon:

— Er undervisningen mer intensiv på master, er det mer aktiv undervisning? Hva gjør dem mer fornøyde? Dét er noe jeg gjerne skulle visst mer om.

På stedet hvil

Beldo mener det er viktig å bruke disse tallene til å finne ut hva man bør gjøre mer av, og hva de andre nordiske landene har forstått som ikke Norge har.

— Vi står på stedet hvil. Kvalitetsmeldingen er vedtatt og skal nå gjennomføres. Studentene har vært tydelige på hva vi vil ha - nå er det opp til utdanningsinstitusjonene, sier han.

Eurostudent er en sammenligning av sosio-økonomiske data og levekår for studenter og er nå gjennomført for sjette gang.

Statistisk sentralbyrå, som står for den norske delen av undersøkelsen, spør om forskjellene mellom de nordiske landene kan handle om måten undervisning gjennomføres på.

I tillegg problematiserer SSB utvalgene de forskjellige landene har spurt: Island og Sverige undersøkte kun universitetsstudenter, mens det kun er danske heltidsstudenter som er spurt.

— En vei å gå

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rebekka Borsch, sier alle har e jobb å gjøre.

— Det er vanskelig å forklare hvorfor norske studenter er mindre fornøyde enn studenter i andre nordiske land. SSB peker selv på at det kan være at det skyldes at det er litt forskjellige grupper studenter som spørres i de ulike landene. Men vi skulle selvsagt ønske av studentene ga norsk utdanning like høy skår som i de andre nordiske landene, så dette er noe vi alle må jobbe med for stadig å bli bedre, sier Borsch.

Hun tror også, som Beldo, at det burde digitaliseres bedre.

— Det er helt klart en vei å gå mange steder når det gjelder digitalisering. Fra Studiebarometeret vet vi at bruk av slike hjelpemidler varierer i sektoren, og at studenter som opplever at digitale hjelpemidler i stor grad brukes, er mer fornøyde med bruken av disse hjelpemidlene enn studenter som opplever at dette brukes i liten grad, sier hun.

Digitalisering kan gi variasjon

Borsch sier ledelser må bestemme ambisjonene, og legge opp deretter:

— Det er en oppgave for ledelsen ved institusjonene og ved studieprogrammene å sette ambisjonsnivå og legge til rette for at hele fagmiljøet, og ikke bare ildsjeler, bruker de mulighetene digitaliseringen gir til å heve kvaliteten i utdanningene. Blir vi bedre med digitalisering, vil det dessuten bidra til mer variert undervisning, sier hun.

— Vitenskapelige høgskoler har de mest fornøyde studentene. Burde alle bli universitet, egentlig?

— Forskjellen mellom universitetene på den ene siden og høyskolene på den andre er ikke veldig stor (4 prosentpoeng). Vi ser dessuten at det er flere universiteter i nedre del av skalaen, så det kan spørres om institusjonskategori her er veldig relevant. Uansett så får du ikke automatisk mer eller mindre fornøyde studenter bare fordi du kan kalle lærestedet noe annet. Det viktige er hvordan man jobber med å lage studier og undervisning som treffer studentene, svarer Borsch.

Det haster å bedre kvaliteten

Komitémedlem Nina Sandberg fra Arbeiderpartiet (Ap) er enig med Beldo i at det er den konkrete oppfølgingen som er viktig.

— Denne typen undersøkelser er viktige fordi de viser hva som påvirker studentenes tilfredshet, og den gir en pekepinn på hvor norsk høyere utdanning står sammenliknet med andre land. Men det viktige er at resultatene følges opp med tiltak. Hva vil egentlig den blåblå regjeringen gjøre, spør hun.

Nina Sandberg. Foto: David Engmo

Nina Sandberg. Foto: David Engmo

Sandberg viser også til at resultatene i all hovedsak samsvarer med det Studiebarometeret allerede har vist.

— Vi kan ikke godta at noen læresteder og studieprogrammer oppleves signifikant dårligere enn andre. Et viktig eksempel er at lærerutdanning og pedagogikk skårer svakt, og det er kritikkverdig at regjeringen ikke gjør mer for å bedre situasjonen. Frafall og sviktende rekruttering kan gi lærerkrise om få år, og under Høyre har andelen ukvalifiserte som underviser i norske klasserom nådd rekordhøyder. Derfor haster det med å bedre kvaliteten på lærerutdanningene våre, sier Sandberg.

— Vi venter i spenning

Ap-politikeren slår fast at det ikke er godt nok at variasjonen i opplevd studiekvalitet er så stor i Norge, og viser til at Studiebarometeret også har vist at studentene mener det er for dårlig veiledning og oppfølging, for lite digitalisering og svak internasjonalisering.

— Dette er Arbeiderpartiet helt enige i, og vi har foreslått mye i Stortinget for å bedre på dette, blant annet å innføre en mentorordning for studentene.

Hun mener regjeringen bør ta til seg tallenes tale fra Eurostudent og Studiebarometeret.

— Vi venter i spenning på hva den nye regjeringen egentlig har tenkt å gjøre for at flere studenter skal lykkes i utdanningen, og vi forventer at de hever ambisjonene og setter inn ressurser for å bedre situasjonen, sier Sandberg.

— For dårlig

— Det er for dårlig at Norge ligger nederst blant de nordiske landene, sier Høyre-medlem i utdannings- og forskningskomitéen, Marianne Synnes.

— Med de reformene og endringene vi har satt i gang bør vi ha som mål å slå våre gode naboer i neste runde.

Hun mener det nok er for tidlig til å se resultater av strukturreformen, men forventer at sammen med tiltakene i kvalitetsmeldingen vil det bli positive ringvirkninger å se i årene framover.

Synnes trekker også fram at det ikke er noen sammenheng mellom fornøydhet og om studentene jobber ved siden av studiene.

— Men hvor mye tid studentene bruker på studier har likevel betydning. Studenter som bruker mindre enn 20 timer i uka på studierelaterte aktiviteter, har lavere sannsynlighet for å være fornøyd med undervisningskvaliteten enn studenter som bruker 20 til 40 timer, refererer hun.

Ikke tilstrekkelig å digitalisere i eget tempo

— Studentene etterlyser mer digitalisering og mer aktive og engasjerende undervisningsformer, sier Synnes, og legger til at det allerede er mye bra på gang allerede.

— Men vi må ha mer trykk på digitalisering, og jeg tror ikke det er tilstrekkelig at hver institusjon får digitalisere i sitt eget tempo. Vi må både stille krav om mer digitalisering, og legge til rette for at det blir enkelt for institusjonene og den enkelte underviser å velge det.

Synnes viser til sin erfaring som tidligere rektor ved Høgskolen i Ålesund at det ikke alltid er foreleserens kreativitet som stopper utviklingen av nye undervisningsmetoder, men også studentenes vilje, da undervisningsmetoder som eksempelvis «flipped-classroom» krever mer forberedelse og egeninnsats fra studentene.

— Bedre kvalitet og tilfredshet krever derfor en felles innsats fra både forelesere og studenter, og oss som legger til rette for målrettede virkemidler for kvalitetsutvikling, sier Synnes.

Les også: Eurostudent 2015 - Norske studentar er dei aller rikaste i Europa

Fakta

Tall fra Eurostudent

Studenter som har svart «fornøyd» eller «svært fornøyd» med undervisningskvaliteten, i prosent:

  • Norge: 65,14
  • Sverige: 69,80
  • Island: 71,00
  • Danmark: 73,55
  • Finland: 76,00

Kilde: SSB, resultater fra Eurostudent

Fakta

Dette er Eurostudent

Eurostudent er en europeisk studentundersøkelse som samler inn sammenlignbare data om sosiale og økonomiske vilkår for studenter i høyere utdanning.

Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Forrige rapport kom i 2015, og baserte seg på tall fra 2013.

Årets rapport er tallgrunnlaget innhentet i 2016. Hovedrapporten blir presentert i Berlin 6-7. mars 2018.

Prosjektet finansieres gjennom tilskudd fra EUs program for livslang læring, og gjennom ulike nasjonale bidrag.

2018-utgaven av prosjektet er den sjette runden av Eurostudent-undersøkelsen. Det er 28 land som deltar.

Den norske delen av Eurostudent VI ble gjennomført blant et representativt utvalg på 24000 norske studenter i utvalget besvarte 36,7 prosent spørsmålene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for å gjennomføre den norske delen av undersøkelsen.

Kilde: SSB/Eurostudent

Vestlandet. Forskerskolen for doktorstudenter innen utdanningsforskning er et samarbeid mellom to universiteter og fire høgskoler, hvorav to private. Offisiell åpning skjer til semesterstart.