Bedre på forskning enn de etablerte universitetene

Forskningsdirektør Christen Krogh har sin siste formelle arbeidsdag på høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) onsdag 15. januar. Krogh skal videre til Forskningsrådet i en nyopprettet avdeling som han skal være direktør for. I Forskingsrådet skal han jobbe med strategisk utvikling av instituttsektoren. Samtidig med hans avgang har det også blitt kjent at Krogh denne våren debuterer som krimforfatter på Juritzen forlag.

— Hva er de viktigste utfordringene for din arvtaker på høgskolen?

— Først og fremst å få til en enda bedre formidling av all den gode forskningen som gjøres på HiOA. Jeg mener høgskolen har en urettmessig dårlig image som forskningsinstitusjon, sier Krogh.

— Hvis samfunnet skulle bruke en million kroner på forskning ville de fått mye mer igjen for pengene ved å gi dem til høgskolen enn til noen av de andre gamle universitetene, sier Krogh, og legger til:

— Dette kommer klart fram når man når man ser på FoU-utgiftene til institusjonene og ser dette i lys av hvor mye vitenskap de produserer. I tillegg er vår forskning relevant både for praksisfeltet og den utdanningen vi leverer. HiOA svarer meget godt på det samfunnsoppdraget vi har fått, dette må vi få enda bedre fram, mener Krogh.

Flere utfordringer

Krogh ser det også som viktig at høgskolen fortsetter å utvikle organiseringen av forskningsaktiviteten, og trekker fram at det nå er etablert forskningsgrupper på alle fakultetene.

— Vi har også fått etablert mange doktorgradsprogrammer på høgskolen. Forskningsaktiviteten må sees i sammenheng med disse, men også spilles tilbake til det beste for våre bachelor- og masterutdanninger. Å realisere dette er en viktig utfordring for høgskolens forskningsdirektør, legger Krogh til.

Dernest er Krogh opptatt av å styrke den eksternt finansierte oppdragsforskningen ved høgskolen.

— Ved opprettelsen av Senter for velferds og arbeidslivsforskning (SVA) og innlemmelsen av forskningsinstituttene AFI og Nova har vi en unik mulighet til å lære av disse miljøene. De er gode på å skaffe penger fra eksterne kilder og resten av høgskolen kan få god drahjelp fra disse nye forskningsmiljøene på høgskolen, mener Krogh.

Stort handlingsrom

— Hva har du lært på og av HiOA?

— Først av alt må jeg si at jeg har blitt overrasket over det store handlingsrommet høgskolen har. Jeg hadde nok trodd at den akademiske offentlige hverdagen var mer tungrodd og fastlåst, men her er det virkelig spillerom hvis man vil ha ting gjort, sier Krogh.

Han legger til at han har lært mye om betydningen av samspillet mellom utdanning og forskning.

— Jeg har også møtt utrolig mange spennende og flotte mennesker på høgskolen. Jeg kommer gjerne tilbake for å jobbe her en dag igjen hvis muligheten skulle dukke opp, sier Krogh.

Gründer-erfaringer

Før Krogh kom til høgskolen var han en kjent gründer, fra blant annet programvareselskapet Opera Software. Han var også med på å dra i gang suksessen DragonBox. Et spill som gir opplæring i likninger tilpasset elevens klassetrinn. Spillet har vunnet bred internasjonal anerkjennelse. Det er utviklet av Jean-Baptiste Huynh, tidligere lærer i matematikk ved Elvebakken videregående skole i Oslo.

— Hva er det viktigste som kjennetegner en god gründer?

— Du må være smart, du må kunne noe og du må ha en god idé. I tillegg må du jobbe i et bra miljø og ha flinke folk rundt deg. Dette er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. I tillegg må du være utrolig sta, og aldri gi deg. Du må brenne for ideen og bedriften din nesten som om det hele var et oppdrag fra Gud.

— Hvorfor lyktes Opera så bra?

— Vi hadde alt det jeg nå har nevnt, i tillegg: Det hendte absolutt at noen klarte å være smartere enn oss, mer kreative eller raskere. Da stoppet vi alltid opp og så på det at vi ble slått som en feil hos oss selv. Vi gikk tilbake, rettet opp feilen, og sto fram som vinner i neste runde, sier Krogh.

Krimforfatter

Denne våren står Christen Krogh på debutantlista til Juritzen forlag. Krimboka heter Kileskrift, og handler kort fortalt om en språkprofessor som blir drept etter at han har oppdaget en steintavle med særegen kileskrift. Sønnen Jonas begynner å lete etter steintavlen, men det gjør andre også, og et kappløp settes i gang. Samtidig prøver etterforsker Fuglesang å løse mordgåten.

— Hvorfor krim?

— Jeg har notert meg at statssekretær Knut Olav Åmås anbefaler at det ikke skal kjøpes inn så mye krim til bibliotekene. Et standpunkt jeg forundres over. Krim er en sjanger som i tillegg til de typiske plottene har alt det andre romaner har, og er populær litteratur folk bør få tilgang til. Krimbøker blir dessverre ofte undervurdert rent litterært, sier Krogh.

— Har du flere bøker i «magen»?

— Ja, faktisk. To til i samme sjanger, der plottene så og si er klare. I tillegg et annet prosjekt, som jeg ikke kan fortelle mer om ennå.

— Finner vi inspirasjon til hovedperson språkprofessor og miljøet hans på HiOA?

— Jeg begynte å skrive på boken før jeg begynte her. Men HiOA har fantastiske mange spennende og flotte miljøer og ansatte. Alle miljøer man befinner seg i inspirerer og innvirker på det man skaper som forfatter.

— Noen forbilder blant krimforfattere?

— Nei, faktisk ikke. Men Per Petterson er en forfatter jeg setter svært høyt. Når man prøver å skrive selv gjør det nesten litt vondt å lese Petterson, han skriver bare så utrolig bra, sier Krogh.

Ikke den første som slutter

Christen Krogh er ikke den første forskningsdirektøren ved Høgskolen i Oslo, og nå Høgskolen i Oslo og Akershus, som slutter etter relativt kort fartstid.

— Hva er det med denne jobben som gjør at folk slutter?

— Jeg må igjen understreke at jeg ikke slutter fordi jeg ikke vil være her lenger. Jeg fikk bare en mulighet som jeg syntes var enda mer spennende, svarer Krogh.

— Men noe må det være når alle slutter etter ganske kort tid?

— Jeg skjønner spørsmålet ditt, men jeg kan altså bare svare for meg selv. Jeg synes jobben her har vært utrolig spennende og lærerik. Som forskningsdirektør har man lite direkte formell innflytelse, men jeg synes både vi har fått til en del i min tid her, og at jeg har jobbet godt opp mot både rektoratet, dekaner og de andre direktørene. Etter mitt syn fungerer den faglige og administrative ledelsen godt sammen.

— Er det en utfordring at forskningsdirektøren ikke har en større formell posisjon?

— Det har ikke vært noe hinder for meg, svarer Krogh.

— Når du ikke jobber eller skriver hva gjør du da?

— Da finner du meg på hytta i Eggedal sammen med kona mi og mine to døtre på 11 1/2 og 14 år. På denne tiden av året er det skigåing som gjelder, forteller Krogh.