Batteriforsknings­senter med 80 forskere åpner i Grimstad

I Grimstad er det fredag duket for offisiell åpning av det som ifølge Morrow Batteries er Norges største batteriforskningssenter. Senteret har en grunnflate på rundt 2000 kvadratmeter, og strekker seg over tre etasjer.

Universitetet i Agder (UiA) skal spille en stor rolle i utviklingen av senteret, og rektor Sunniva Whittaker sier at UiA så langt er henrykt over samarbeidet med Morrow Batteries, som er et norsk firma.

— Vi synes det er veldig spennende, og det er også helt i tråd med vår samskapningsstrategi inn mot kunnskapssamarbeid med eksterne partnere. Det er også en stor fordel for studentene å ha tilgang til et slik innovasjonsmiljø på campus, sier Whittaker til Khrono.

Disponerer 13 kontorplasser

Whittaker forteller videre at UiA i januar 2022 ansatte en tysk forsker, førsteamanuensis Johannes Landesfeind, som skal lede universitetets batteriforskning.

Landesfeind sier i en kommentar til Khrono at UiA og Morro Batteries allerede har startet opp felles prosjekter, og at de ser frem til å fortsette å utvikle samarbeidet.

— Samarbeidet vil hjelpe oss med å fokusere på relevante utfordringer knyttet til fremtidens batterier, sier Landesfeind.

Universitetet i Agder disponerer 13 kontorplasser på det nye forskningssenteret. Ifølge kommunikasjonsdirektør Øivind Eskedal er 18 ansatte direkte tilknyttet senteret, og stillingene er fordelt på tre professorer på full tid, fem professorer i 20 prosents stillinger, sju doktorgradsstipendiater og tre andre forskerstillinger.

I tillegg vil ansatte fra andre fakulteter bidra inn i batterirelevant forskning ved senteret. Eskedal understreker at ikke alle stillingene er besatt ennå.

I en pressemelding skriver Morrow Batteries at det totalt vil være rundt 80 forskere som arbeider i det nye senteret.

— Dette er en stor dag for oss i Morrow Batteries, sier konsernsjef i Morrow Batteries, Lars Christian Bacher.

Batteristrategi

Sommeren 2022 lanserte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) landets første batteristrategi, med en uttalt målsetting om at Norge skal bli verdensledende og tiltrekke seg milliardinvesteringer fra batteri-industrien.

Da Khrono møtte Vestre i Brussel i mars i år, uttalte han at han ville ha en massiv forskningsinnsats for batteriproduksjon. Noen uker i forveien hadde næringsministeren åpnet et nytt batterilaboratorium i Trondheim.

Instituttleder ved det teknisk- naturvitenskapelige fakultetet på Universitetet i Stavanger, Øystein Arild, minnet i fjor om at de trenger mer ressurser om de skal kunne følge opp batteristrategien fra regjeringen.

— Det står mye fornuftig i strategien, men det er litt vanskelig å se hva regjeringen faktisk lover, sa Arild.

Tidligere i år skrev NRK om batterifabrikken Giga Arctic i Rana, som etter planen skulle stå ferdig i 2025, men som nå kan bli utsatt som følge av at firmaet bak fabrikken også skal satse i USA.

USAs grønne satsing har ikke ført til forsinkelser i Grimstad, der forskningssenteret skal ligge, og i Arendal der det selve batterifabrikken med 2500 ansatte skal ligge.

— Å være en del av batteriforskningssenteret i Grimstad gir UiA muligheten til å drive med relevant forskning innenfor batteriteknologi. Samarbeidet skal bidra til at UiA kan utdanne fremtidens batteriingeniører, sier Johannes Landesfeind til Khrono.

Ber regjeringen prioritere

Satsningen på batteriutdanning er også til stede i andre deler av landet. Ved NTNU i Trondheim er det en rekke studieprogram som er relevante for jobb innen batteriindustri, men to av dem, Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi og Materials Science and Engineering (Master's Programme) er direkte rette mot batteriteknologi.

Til høsten starter også et nytt program som har fått navnet Batteries and Hydrogen.

— Det ye programmet er en ny studieretning, som er planlagt for ti studenter. 25 søkere hadde dette som sin førsteprioritet, noe som tyder på stor interesse, sier dekan ved Fakultet for naturvitenskap ved NTU, Øyvind Weiby Gregersen, til Khrono.

Han legger til at NTNU ikke fått noen nye studieplasser knyttet til batteriutdanning, og at det universitetet tilbyr i dag er opprettet ved omdisponering fra andre teknologistudier.

— Det er nødvendig at regjeringen prioriterer nye studieplasser knyttet til batteriutdanning for å bygge opp den kompetansen næringslivet trenger raskt nok, sier Gregersen.