Barnevernsansatte beskyldes for å mobbe leder

— Jeg mener at det som har skjedd på barnevernutdanningen må kalles mobbing av instituttlederen, og jeg synes ikke jeg tar munnen for full hvis jeg kaller det trakassering også, sier verneombud ved Institutt for journalistikk og mediefag og Arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, Carsten Ohlmann. 

Ifølge Ohlmann var det seksjonssjefen for HR ved Institutt for sosialfag, som henvendte seg til ham og ba han som verneombud «med eksternt blikk» å være med på møter ved Institutt for sosialfag fordi det var oppstått en konfliktsituasjon mellom instituttledelsen og ansatte ved barnevernutdanningen. 

Tåler ikke mye

— Hvis dette er mobbing og trakassering, så tåler ikke instituttlederen mye, sier førstelektor Helga Johannesdottir, som er en av dem som blir beskyldt for å være mobber.

Topplederen ved Fakultet for samfunnsfag, dekan Dag Jenssen, er også koblet inn i saken. 

— Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det mobbing og trakassering, sier Jenssen, som ellers er opptatt av å løse det som er selve sakens kjerne, en ansettelsessak. 

Høgskolen sentralt har sendt ansettelsessaken som startet det hele, over til Kunnskapsdepartementet for å få avklart juridiske spørsmål - og Jenssen har purret for å få en avklaring denne uka. Forskerforbundets tillitsvalgte og jurister er også inne i selve ansettelsessaken. 

Konflikt om midlertidig ansettelse

Stridens kjerne, og det som satte det hele igang, er bruk av en midlertidig ansatt og timelærer. Det er blant annet uenighet om hvor lenge vedkommende faktisk har jobbet for barnevernutdanningen, men hun søkte første gang på en jobb som var utlyst i desember 2007.

Siden august 2008 har hun hatt eget brukernavn og passord ved høgskolen. Vedkommende har gått i flere ulike timekontrakter og vikariater og hatt flere midlertidige ansettelser. Både HR, instituttledelsen og fakultetsledelsen mener at vedkommende nå begynner å nærme seg fire års jobbing og dermed vil ha rett til fast ansettelse.

Hun fikk derfor rett før jul endelig beskjed om at hun ikke kunne bli tilsatt i flere vikariater fordi hun i løpet av 2014 ville nå den magiske grensen på fire år, som ville gi henne rett til fast tilsetting. Men hun ble lovet en timekontrakt på 60 timer i måneden for å fortsette som formings- og aktivitetslærer på barnevernutdanningen.

Utdannet barnevernpedagog og kunstner

Vedkommende som det er snakk om er utdannet barnevernpedagog  fra Høgskolen i Oslo (1982) og fritidspedagog fra England (1975). Hun har vært utøvende kunstner siden 1978.

Hun har det man kaller stor nærhet til praksisfeltet i og med at hun også jobber ved Barnevernsvakten, mens det nå er signaler fra ledelsen på alle nivåer ved høgskolen at man i hovedsak skal ansette folk med førstekompetanse. Det vil si ansatte som er forskerutdannet (altså med doktorgrad, er dosent, førstelektor eller førsteamanuensis).

Vedkommende det gjelder her er nå i ferd med å ta en master, og har altså ikke den etterspurte førstekompetansen, men hun har mange års erfaring fra barnevernfeltet og har også hatt som en del av jobben sin for høgskolen bl.a. å foreta praksisbesøk.

Fikk ikke timekontrakt lenger heller

Hun fikk før jul melding om at hun ikke kunne få flere vikariater ved høgskolen og at det vikariatet hun hadde gikk ut ved årsskiftet.

Fredag 10.januar i år fikk hun beskjed fra ledelsen ved instituttet om at hun ikke kunne få timelærerkontrakt i vårsemesteret heller og at hun dermed sto uten jobb fra og med den påfølgende mandag 13.januar.

Det var da de øvrige ansatte reagerte, og Forskerforbundet gikk også inn og krevde at vedkommende måtte få fast ansettelse. Selve ansettelsessaken er ikke avklart ennå.

Ingen god personalpolitikk

Førstelektor Helga Johannesdottir (bildet under) var en av de rundt 25 ansatte lærerne ved utdanningen som reagerte på måten den midlertidige ansatte aktivitetslæreren og kunstneren ble behandlet på. Khrono har også snakket med flere som reagerte.

— Det ble en opprørt stemning blant de ansatte når vi fikk høre hva som hadde skjedd. Jeg, og flere med meg, reagerte sterkt på måten aktivitetslæreren ble behandlet på, og at hun også som timelærer ble kastet ut fra høgskolen fra den ene dagen til den andre. Slik er verken god personalpolitikk eller en god måte å behandle ansatte på, sier Helga Johannesdottir. 

Ingen til å gjøre timelærerens jobb

På et lærermøte påfølgende onsdag - (15.januar), der både studieleder, instituttleder og seksjonssjef for HR på instituttet var tilstede, ble de ansatte orientert om at aktivitets- og formingslæreren ikke skulle jobbe ved høgskolen mer, hun skulle slettes fra epostlistene og flytte ut av kontoret.

Det skulle bare ansettes folk med førstekompetanse fast, og at som timelærer måtte man finne noen som ikke hadde jobbet midlertidig så lenge at de ville ha krav på fast jobb. Linjen var også at man skulle være mer restriktive med midlertidige ansettelser og timekontrakter for ikke å bli offer for den såkalte fireårsregelen.

Lærerne hadde allerede fått beskjed fra studieleder om hvilke oppgaver vedkommende timelærer skulle ha i vårsemesteret. Men når hun nå måtte slutte brått var det ingen til å overta disse oppgavene, og det var ingen av de andre lærerne som hadde kapasitet til å gjøre vedkommendes jobb.  

Solidaritetsaksjon?

— Det ble stilt spørsmål fra ledelsens side om det var en solidaritetsaksjon på gang i og med at ingen hadde av lærerne hadde kapasitet til å gå inn og gjøre jobben til timelæreren i vårsemesteret. De ansatte ble berømmet for sitt engasjement for sin midlertidig tilsatte kollega, forteller Johannesdottir, men ledelsen sto fast ved at de hadde fulgt alle lover og regler i behandlingen av saken. 

Dagen etter lærermøtet ble studieleder, som hadde håndtert ansettelsessaken mest direkte,  sykmeldt og er det fortsatt. De øvrige ansatte spleiset etterhvert på en blomst til henne for å ønske god bedring.

Feilsendte epost til lederen

Og det er i den anledning Helga Johannesdottir feilsender en epost. Mailen hun trodde hun sendte til den sykmeldte studielederen ble sendt direkte til instituttleder Marit Haldar  istedet - uten at Johannesdottir selv var klar over det eller oppdaget det. I eposten står det:

«Fint at du satte pris på blomstene, men ikke tro at fru Haldar var med! Hilsen Helga». 

Det er denne eposten verneombud Carsten Ohlmann senere trekker fram som ett eksempel på det han mener er mobbing og trakassering av instituttlederen. 

Instituttleder Marit Haldar kalte på forespørsel fra instituttets verneombud inn institutt- og fakultetsledelsen, instituttets verneombud, hovedverneombudet og verneombud Carsten Ohlmann til møte, som ble holdt enda noen dager senere (27.januar).

Her var også dekan Dag Jenssen til stede. Det var i dette møtet verneombud Ohlmann ble bedt om å være tilstede som en uhildet og upartisk representant, som verken var ansatt på barnevern eller Institutt for sosialfag.

Dialogmøte om mobbing av lederen og ukvemsord

I løpet av møtet ble det også diskutert hvordan man skulle ta saken med uroen på barnevern videre. Det ble enighet om å kalle inn alle ansatte til et dialogmøte så fort som mulig. Ohlmann var også tilstede på dette dialogmøtet (31. januar).

Carsten Ohlmann bekrefter overfor Khrono at han mener at det er snakk om mobbing og trakassering av instituttleder Haldar. 

— Instituttlederen ble hardt kjørt og mobbet. Det er blant annet en epost det er snakk om, og det kom fram på dialogmøtet at det har blitt slengt ukvemsord etter instituttlederen i gangen, sier Ohlmann.

Etter det Khrono kjenner til skal noen ha kalt instituttlederen for «drittkjerring», ikke direkte til henne, men til noen andre og så skal Haldar ha overhørt samtalen, men på akkurat denne siste saken er det uenighet om hva som egentlig er skjedd og hvordan. 

— Det var noen som tok dette med «drittkjerring» til seg med en gang på dialogmøtet og ba om unnskyldning der og da, selv om vedkommende prøvde å unnskylde det hele, med at «det er jo slik jeg er», sier Ohlmann, og legger til: 

— Slik skal det ikke være. 

Må kunne ta uenighet profesjonelt

Verneombud Carsten Ohlmann (bildet over) mener at både ledere - og verneombud - må tåle en støyt - eller «tåle mosten»-  som de sier i Danmark, hvor Ohlmann kommer fra. 

— Jeg tåler en støyt, selv om jeg synes det er ubehagelig og skulle helst vært det foruten, sier Ohlmann, men står for det han har sagt.

— Ansatte på instituttet må kunne ta en sak som dette profesjonelt, det er helt klart. Det er jo konflikthåndtering og konfliktløsning de underviser i. De ansatte har vært rasende, det var mye følelser og folk var opprørt på møtene. Men måten noen ansatte har oppført seg på i denne saken gir et dårlig psykososialt arbeidsmiljø, sier Ohlmann, som legger til at som verneombud skal han være verneombud for alle - også ledere.

— Hvordan kan og bør saken løses?

— Jeg har ingen formening om det som er selve kjernen - ansettelsessaken - men jeg mener at det for alle parter er viktig at man kan finne en løsning på det som i denne situasjonen fører til et problematisk psykososialt arbeidsmiljø, sier Ohlmann.

Vanskelig å se at dette er mobbing

Han rådet blant annet instituttlederen til å ta opp det han mener er mobbing og trakassering direkte med dem det gjelder. Og på denne måten ble Helga Johannesdottir gjort oppmerksom på eposten hun hadde feilsendt. 

— I begynnelsen av februar kom instituttlederen inn på kontoret mitt med kopi av eposten og jeg skjønte at denne mobberen det hadde vært snakk om skulle være meg, sier Johannesdottir. 

— Men har du mobbet instituttlederen? 

— Det er vanskelig for meg å se denne mailen som mobbing, den var i utgangspunktet ikke tenkt å bli sendt til henne heller. Det var en glipp, sier Johannesdottir, som mener at ledelsen ikke tåler mye dersom dette skal kalles mobbing. Johannesdottir har jobbet 15 år ved høgskolen. 

— Jeg har aldri tidligere vært utsatt for noe lignende, så dette er en helt ny erfaring for meg. Men hele situasjonen har ført til stor usikkerhet og uro på instituttet. Instituttlederen er ny og urutinert, og vi er mange som er urolige over lederstilen og personalpolitikken som føres, sier Johannesdottir, som mener at arbeidsmiljøet lider under dette. 

Johannesdottir vil ha en unnskyldning

— Vi på barnevernutdanningen har bestandig hatt et godt arbeidsmiljø og godt samarbeid med ledelsen. Nå blir vi også beskyldt for å ha for liten respekt for lederrollen. For oss er det viktig å se mennesker og ikke roller, det er jo det vi underviser studentene i også, sier Johannesdottir. 

— Men tillit og respekt kan ikke vedtas, og det må også være lov til å kritisere ledere, sier Johannesdottir.

— Jeg har beklaget at jeg feilsendte eposten og at instituttlederen har sett den. Den var ikke ment for henne, sier førstelektoren, men mener også at man som leder bør vite når en har gått for langt. 

— Selv om vi har vært opprørte og sinte synes jeg vi som ansatte har oppført oss veldig behersket. Mange ville ha reagert mye mer, sier Johannesdottir. 

— Hva må til for å løse saken?

— Jeg synes i det minste at den timelæreren fortjener en unnskyldning for måten hun er blitt behandlet på fra ledelsens side og det samme bør jeg og resten av de ansatte få. Alle undersøkelser viser at det å ha medvirkning og bli hørt som ansatt er viktig for arbeidsmiljøet - det gjelder også på barnevernutdanningen. Vi har bestandig vært vant til å bli hørt og tatt med på råd, sier Helga Johannesdottir.    

Ledelsen snudde om timekontrakt

Når det gjelder timekontrakt til aktivitets- og formingslæreren har ledelsen snudd og formingslæreren går nå på en timekontrakt på 60 timer i måneden ut mai. 

— Vi skal være etiske på dette området, som på alle andre. Dersom vi har lovet noen timekontrakt så skal det holdes - og det har vi nå gjort i denne saken, sier dekan Dag Jenssen (bildet over). 

— Vi kommer selvfølgelig til å ha bruk for folk med praksiskompetanse framover også, selv om det er ønsket at folk helst skal ha både praksis og førstekompetanse. Vi vurderer nå et forslag om å opprette 20 prosent-stillinger slik at man kan ha hovedstilling i tjenestene, utenfor høgskolen. Dette er en sak det må jobbes videre med når vi har avklart den aktuelle saken, sier dekan Jenssen.

Instituttleder Haldar: Bør være mer profesjonelle

Marit Haldar har vært leder ved Institutt for sosialfag, der barnevernutdanningen hører hjemme, siden juni 2013. Hun forteller til Khrono at det var seksjonssjefen på HR som tok initiativet til å invitere inn et utenforstående verneombud til å delta på møter da konflikten var et faktum.

 — Jeg kjente ikke Ohlmann fra tidligere og har bare møtt ham et par ganger. Jeg synes Carsten Ohlmann har vært saklig og fin som verneombud i denne saken. Ohlmann har satt ord på en usaklig tone som er på fakultetet vårt til tider, og jeg anerkjenner ham for det, sier Marit Haldar.  

—Ohlmann mener at enkelte ansatte mobber og trakasserer deg. Opplever du de tilfellene det her er snakk om, som mobbing og trakassering?

—Jeg har ikke brukt de ordene selv. Men jeg mener at man vil stå seg på å være mer profesjonelle og bli bedre til å håndtere uenighet og holde en saklig tone, sier Haldar, som understreker at det store flertallet har en fin tone.

Endringsprosesser er vanskelige

Haldar har ikke lyst til å snakke så mye om seg og sin person, men mer om hva saken etter hennes mening handler om: 

— Jeg har vært opptatt av å fylle den rollen jeg er satt til som instituttleder og forholde meg til gjeldende regler og forskrifter. Det innebærer å følge fireårsregelen som er en regel for å ivareta midlertidig  ansatte. Når stillingen har forskningstid, er vi forpliktet til å utlyse bredt og offentlig og å bruke eksterne sakkyndige utvalg.

—Det er vanskelig å snu en praksis som har foregått over lang tid, og endringsprosesser vil ofte være vanskelige. Dette er absolutt ingen lett sak, og den er krevende for alle parter. Khrono burde skrive mer om det prinsipielle, bruken av midlertidige ansettelser, og hvordan vi kan rekruttere vitenskapelig tilsatte i åpen konkurranse, sier Haldar.

—Men saken er nå til uttalelse i departementet, og juristene og Forskerforbundet er også på saken, vi kan gå nærmere inn i dette når departementet har sagt sitt?

—Jeg er også medlem i Forskerforbundet og tenker at forbundet bør være opptatt av å ivareta gode forskningsbaserte utdanninger. Saken som Khrono har tatt fatt i, setter søkelys på noen viktige prinsipper, som kan få konsekvenser for mange. Det er et paradoks at nettopp det som er ment å beskytte midlertidig ansatte, kan virke slik at det blir vanskeligere for dem, sier Haldar.

—Khrono har tidligere skrevet om fotograf Linda Cartridge ved barnevernutdanningen som har vært midlertidig ansatt i 25 år. Vil opprydningen som nå skal skje, få konsekvenser for henne også?

—Tjenestemannsloven sier at man ikke skal ha midlertidige ansatte til å ta seg av permanente oppgaver. Det er dette vi prøver å rydde opp i. Men det betyr ikke at det er slutt på midlertidig ansatte. Men disse bør ikke gå over i faste stillinger uten reell utlysning og konkurranse, sier Haldar.

Den tidligere saken om Linda Cartridge kan du lese her. 

—Vi er inne i en brytningstid. Det er ikke bare HiOA som sliter med disse spørsmålene – flere av de nye universitetene har det på samme måte, sier instituttlederen, som vil presisere at formings- og aktivitetslæreren selve saken handler om nå, har gjort en flott jobb.

Forskerforbundet vil unngå rettssak

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, Vera Berg, ønsker ikke å kommentere saken om den midlertidige ansatte før det juridiske i saken er avklart. 

—Men det jeg kan si er at Forskerforbundet ønsker en minnelig løsning her og at vi slipper å bruke tid og ressurser i rettssapparatet, sier Berg. 

— Jeg ser gjerne at vi unngår rettssystemet, men nå er det viktig å få HiOAs juridiske vurdering av kravet fra Forskerforbundet, sier dekan Dag Jenssen.