Barneombudet, Inga Bejer Engh, har nylig presentert fire satsningsområder for barn og unge i perioden 2019-2021. Disse er helt i tråd med utdanningen som jeg representerer, bachelor i barnevern ved OsloMet, skriver artikkelforfatter. Foto: Sveinung Arnestad / Barneombudet
Barneombudet, Inga Bejer Engh, har nylig presentert fire satsningsområder for barn og unge i perioden 2019-2021. Disse er helt i tråd med utdanningen som jeg representerer, bachelor i barnevern ved OsloMet, skriver artikkelforfatter. Foto: Sveinung Arnestad / Barneombudet

Vi tar Barneombudets strategi på alvor, og vil jobbe mot samme mål

Barnevernutdanning. Vi ønsker å ruste studentene til å forstå hvordan mennesker som møter barnevernet opplever det, hvilken maktposisjon barnevernsarbeideren innehar, og hvordan de kan bruke all relevant kunnskap til å fatte riktige beslutninger som er «til barnets beste», skriver studieleder for bachelor i barnevern ved OsloMet, Alicja Olkowska.

Publisert

Barneombudet har nylig presentert fire satsningsområder for barn og unge i perioden 2019-2021: forebygge utenforskap, gi best mulig psykisk helsehjelp, arbeide for å bedre situasjonen for barn og unge i barnevernet og for en tryggere digital hverdag.

Disse er helt i tråd med utdanningen som jeg representerer, bachelor i barnevern ved OsloMet. Jeg ønsker å synliggjøre utdanningen, som er et felt som ofte utsettes for kritikk. Utdanningen tar Barneombudets strategi på alvor, og vi skal jobbe mot samme mål.

I bachelor i barnevern legger vi vekt på den generelle kunnskapen om barns utvikling, sosialisering og tilhørighet, og den spesifikke kunnskapen om hva som skjer med barn når de blir utsatt for omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep og krenkelser. Studentene lærer hvordan de kan kjenne igjen barn og unge som strever sosialt, eller som viser tegn på å utrygghet, redsel og alvorlige krenkelser. I tillegg til dette tilegner studentene seg ferdigheter om hvordan de kan handle til «barnets beste».

For barnevernspedagogen som har særlig kompetanse på de utsatte barna, gjelder det å gjenkjenne disse barna i første omgang, for å så gi dem riktige støtte- og inkluderingstiltak.
Alicja Olkowska
Studieleder for bachelor i barnevern, Oslomet

Utdanningen er for tiden under utvikling og justering i tråd med Nasjonale retningslinjer for barnevernspedagogutdanningen (RETHOS). Fra 2020 starter vi med en fornyet emneportefølje, som i enda større grad vil være tilpasset samfunnets behov for kompetanseopplæringen av barnevernspedagoger. Derfor er Barneombudets satsningsområder svært aktuelle.

Forebyggende arbeid har alltid stått sentralt i utdanningen. Å forebygge betyr å være aktivt tilstede på de arenaene hvor man kan møte barn og unge som står i faresonen for uheldig utvikling. Arenaene kan være mange –fra skole og barnehage til ulike fritidsordninger, foreninger, klubber, osv. For barnevernspedagogen som har særlig kompetanse på de utsatte barna, gjelder det å gjenkjenne disse barna i første omgang, for å så gi dem riktige støtte- og inkluderingstiltak.

Vi ønsker i enda større grad å ha oppmerksomhet på oppvekst og hverdagsliv, og hvordan disse påvirker den unges psykiske helse. En barnevernspedagog må vite hvordan hun kan bruke de ulike samfunnsarenaene til å se disse barna, støtte dem og samarbeide tverrprofesjonelt med andre instanser for barnas beste.

Det er viktig at barnevernspedagogene har kunnskap om hvordan oppveksthistoriene barn og unge har med seg og kan virke inn på deres psykiske helse. Derfor er det nødvendig at studentene våre behersker kunnskapen både om det generelle og det spesifikke.

Barnevernet er et kjernearbeidsområde for barnevernspedagogen. Barnevernet definerer jeg her bredt: det kan være forebyggende barnevernsarbeid, arbeid i den kommunale barnevernstjenesten, og arbeid i ulike barnevernsinstitusjoner. For å jobbe mot å bedre sitasjonen for disse barna, må studentene ha kunnskap fra barn og unge og deres familier, og de må ha kunnskap om funn fra ulike utredninger, rapporter og forskningsresultater.

Vi ruster studentene til å forstå hvordan mennesker som møter barnevernet opplever det, hvilken maktposisjon barnevernsarbeideren innehar, og hvordan de kan bruke all relevant kunnskap til å fatte riktige beslutninger som er «til barnets beste».

Digitalisering av hverdagen hos barn og unge er et viktig tema som vi allerede berører i utdanningen. Hvordan den digitale hverdagen skaper situasjoner hvor utestenging, mobbing, segregering og overgrep kan skje, er viktig kunnskap som barnevernspedagoger må ha.

Det er også viktig å se muligheter som ligger i den digitale hverdagen – hvordan digitaliserte verktøy kan brukes til nettopp å bygge opp relasjoner, styrke identiteten, være aktiviteter som kan deles, enten med jevnaldrende eller med voksne. Vi ser at utdanningen med fordel kan videreutvikle og styrke dette.

Vi tar Barneombudets strategi på alvor, og ønsker å jobbe mot samme mål.