70 år med utdanning av ansatte til barnehager er markert på Høgskulen på Vestlandet denne uka. Foto: Marthe Seljeset Berg-Olsen
70 år med utdanning av ansatte til barnehager er markert på Høgskulen på Vestlandet denne uka. Foto: Marthe Seljeset Berg-Olsen

70 års-feiring: Fra tante til lærer

Barn. Denne uka har de feiret 70 år med utdanning av barnehagelærere på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Utdanningen har gjennomgått store forandringer, men vi har fortsatt en vei å gå, skriver programansvarlig på HVL, Margareth Eilifsten.

Publisert Oppdatert

Er det egentlig nødvendig med utdanning for å passe barn? Er det ikke nok å bare like barn? Slik tenkte jeg for 28 år siden og søkte på barnehagelærerutdanningen. Bak meg hadde jeg ett år som vikar i barnehager, og jeg stilte opp på barnehagelærerutdanningen på Stord med en selvsikker mine. Flott, dette skal bli lett, tenkte jeg, og møtte meg selv i døra.

Det var langt fra lett. Det var, og er utfordrende, alvorlig, lærerikt og morsomt å være barnehagelærer. Som studieprogramansvarlig for Norges største barnehagelærerutdanning, med opptak på over 430 studenter, hører jeg fortsatt stemmer i samfunnet tilsvarende de jeg selv hadde før jeg begynte på utdanningen.

Fra 1. august i år er det innført en pedagognorm som skal sikre flere pedagoger per barn og dermed øke det pedagogiske innholdet i barnehagene, men fortsatt kan vi oppleve at utdannede pedagoger kalles for tanter, og ikke lærere.

Nå er det ikke nok å tilby barnehageplass til alle barn, men nå skal også innholdet i barnehagen bedre frem.

Margareth Eilifsten

Innholdet i barnehagelærerutdanningen bygger på innholdet i barnehagene, og med politisk måloppnåelse med full barnehagedekning, er fokuset flyttet fra kvantitet over på kvalitet. Nå er det ikke nok å tilby barnehageplass til alle barn, men nå skal også innholdet i barnehagen bedre frem. Undersøkelser viser at det er store forskjeller på kvalitet i barnehager. Disse forskjellene jobber vi med å utjevne.

Barnehagelærerutdanningen har alltid vært en lederutdanning, og vi utdanner gode ledere. Yrkesutøvelsen er først og fremst rettet mot å lede barn, medarbeidere og å samarbeide med foreldre og foresatte. En barnehagelærer skal arbeide i tråd med formålsparagrafen i Lov om barnehager (2005) og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), som vektlegger samarbeid med hjemmet, barns behov for omsorg, lek, læring og utvikling.

Barnehagens innhold har endret seg drastisk de siste 70 årene. Et eksempel er bruk av ulike verktøy. Et viktig verktøy som var tilgjengelig i alle barnehager, og som alle studenter måtte lære seg å bruke for 70 år siden, var HØVELBENKEN. Sløyd var et stort fag i utdanningen. I dag er digital kompetanse og digitale verktøy mer i fokus, og kommer til å bli mer og mer satset på.

Tidligere skulle barn gis omsorg og bli inspirert og utfordret. Dette er ikke tatt ut av verken utdanning eller yrket, men det som er forholdsvis nytt de siste årene er at barna skal gis mulighet til å være med på å påvirke sin egen hverdag og de skal lære å mestre livet sitt utfra egen alder og forutsetninger. Innholdet i barnehagen skal være påvirket av barna som går der. Vi går ikke på tur bare fordi det står på ukeplanen, men turen er lagt til rette med et innhold som barna er opptatt og interessert i.

Studentene prøver ut og lærer hvordan de skal arbeide i møte med praksisfeltet. Innspillene fra praksis tas med inn i teorien, drøftes, argumenteres over og danner studentene i deres yrkesutvikling. Dette er en utdanning som lar seg påvirke av, og som vil påvirke, både enkeltmennesker og samfunnet. Når samfunnet endres, endres utdanningen. Derfor vil vi aldri kunne bli fornøyd med utdanningen, men må følge med på hva som rører seg i samfunnet. Vi er gode! Og vi kan bli bedre!

Som utdanning er vi en viktig del av byen vår og oppvekstmiljøet til barn. Ved HVL i Bergen er det ca. 750 studenter som skal ut i praksis i 100 dager. Dette er dager hvor studentene møter barn, foresatte og barnehagetilsatte, og vise versa: dager der barn, foresatte og tilsette får et møte med utdanningen vår.

Slik får også lokalsamfunnet vårt muligheten til å være med på å danne fremtidens barnehagelærere.

Vi jobber for å utvide samarbeidet med lokalsamfunnet gjennom etter- og videreutdanninger, kompetansesatsing, masterløp, doktorgrader, og forskning. For eksempel med denne ukens åpning av BARNkunne – et forskningssenter ved Høgskolen på Vestlandet – som skal forske på barnehager og barnehagekunnskap. Bergen kommune er en av flere samarbeidspartnere i senteret.

«Norsk politikk har blitt en barnehage», sa Sylvi Listhaug rett før hun måtte gå av som statsråd, mars 2018. Flere barnehagelærere i Bergen reagerte med vantro da Listhaug sammenlignet norsk politikk med en barnehage. Hva Listhaug mente med å sammenligne politikken med en barnehage, er ikke lett å vite, men jeg tror hun har misforstått. Som daglig leder i Leirdalen barnehage, Beate Jacobsen, sa til BT like etter: «i barnehagen oppfører vi oss».

Tvert imot så mener jeg at norsk politikk har noe å lære av barnehagene.

Studentene ved barnehagelærerutdanningen lærer hvordan de skal arbeide for å fremme demokrati og likestilling i barnehagen, og motarbeide alle former for diskriminering. Barn og voksne skal respektere hverandre, alle skal kjenne på at de er like mye verd, og alle skal få si sin mening. Dette er en helt essensiell del av deres profesjonelle yrkesutøvelse.​​

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!