Barn får psykisk helsehjelp uansett foreldrenes status

I en studie publisert i Health Services Insight har forskerne funnet at det ikke er foreldrenes utdanningsnivå som avgjør om barn får psykisk helsehjelp. Tematikken er ifølge Dagens Medisin lite undersøkt i Norge, men professor Tormod Bøe ved Universitetet i Bergen (UiB) kaller funnene en «sjelden gladsak».

— Vi vet at den psykiske helsekompetansen varierer med sosioøkonomisk status. Dermed kan man anta at foreldre med høy utdanning vil ha det enklere for å få barnet inn i systemet. Det fant vi ikke støtte for, sier han til Dagens Medisin.

Brukte lokale data

Forskerne benyttet data fra Barn i Bergen, en longitudinell befolkningsbasert studie med mål om å følge alle barn født i Bergen mellom 1993 og 1995, fra tidlig skolealder til ungdomstiden. Der svarer barna selv på spørsmål knyttet til psykisk helse gjennom et spørreskjema.

— Det gir oss muligheten til å se på sammenhengen mellom hvordan ungdommene beskriver seg selv, deres sosioøkonomiske status og andre faktorer som vi så kan koble sammen med forskjellige registre, forklarer Bøe.

9411 samtykket til at deres informasjon ble brukt i den nye studien. Det omfattet også foresatte og lærere til barnet, noe som var utgjørende for resultatet.

– Vi kunne se på foreldrenes utdanningsnivå, men også den selvrapporterte psykiske helsen til ungdommene målt med et godt validert instrument, sier Bøe til Dagens Medisin.

Mener systemet fungerer

Internasjonale studier viser at lavere sosioøkonomisk status er koblet til et underforbruk av helsehjelp. Lav sosioøkonomisk status kan være koblet til både et større behov for hjelp, og at man i mindre grad oppsøker hjelp.

Ettersom helsehjelp for barn og unge stort sett er gratis i Norge, er ikke de økonomiske forskjellene en like tydelig barriere her, ifølge Bøe. Han mener også at studien ga funn som viser at tjenester som Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) fungerer.

– Det ser ut som det er barnas behov som viser sterkest sammenheng med om de får hjelp i BUP-systemet, og i stor grad også hvor lenge de er i kontakt med hjelpeapparatet, og hvor mange ganger de blir henvist til hjelpeapparatet. Så basert på de målene vi har hatt tilgang til, så finner vi ikke tegn på forskjeller som forklares av foreldres utdanningsnivå, sier Tormod Bøe.