Friluftsliv er en av klimaverstingene

Bærekraftparadokset i friluftsliv er interessant for mange internasjonalt, fordi mange opplever liknende trender, om ikke i samme skala som i Norge.

I Stortingsmeldingen for friluftsliv står det at friluftslivet skal bidra til både naturopplevelse og positiv miljøforandring, og kan lede til at folk tar miljøvennlige valg. Det er dette forskere fra Vestlandsforskning har sådd tvil om, på grunn av alt utstyr og bekledning vi bruker for å oppleve naturen, all reising som er involvert i hvordan vi kommer oss til naturopplevelsene og det økologiske fotavtrykket dette setter.

Forskerne har hatt spesiell oppmerksomhet rundt energibruken som inngår i alt utstyret og i reisingen. De har konkludert med at friluftsliv er den tredje verste aktiviteten du kan holde på med for å ta vare på klimaet, etter feriereiser og besøk til venner og familie.

Vi nordmenn bruker cirka femten milliarder kroner i året på sports- og friluftslivsutstyr, noe som er på verdenstoppen. Vi flyr også cirka fem ganger mer enn en EU-borger, og bruker ofte bilen for å komme til naturen. Det er viktig å nyansere bildet og påpeke at det er store variasjoner i folks utøvelse av friluftsliv.

Når ni av ti nordmenn sier de er engasjert i ett eller annet friluftsliv i løpet av året, varierer dette fra fritidsbåter til vandringer med enkle midler i nærnaturen. Det økologiske fotavtrykket vil naturlig nok også variere, men friluftsliv og naturen er uansett blitt et brennhett og lønnsomt marked.

Som et sosialt og kulturelt fenomen er friluftslivet også et uttrykk for trendene i storsamfunnet, og i et rikt land som Norge preges disse av en forbrukerkultur. Homo consumens defineres ut fra hva vi forbruker (jeg forbruker, ergo er jeg), men det gjør oss ikke nødvendigvis mer tilfredse.

Forbrukerkulturen drives med stempelet «Unsatisfaction guaranteed!» Vi må hele tiden ha det nye, slik en reklame en gang sa det: Må ha det! Bare må ha det! Men, du kan ha all verdens og likevel føle deg elendig, og du kan ha lite, og føle deg rik, sa filosofen Arne Næss.

Gitt at vi knytter vårt selvbilde til forbruket, vil vi alltid måtte fornye oss og blir aldri helt tilfreds med oss selv. Naturen møter oss derimot uten slike forestillinger om hvordan vi går kledd. Det er jo dette som mange opplever som frigjørende, men når naturen har blitt et moteshow og stien en catwalk, kan mange føle at dette er ikke noe for dem.

Det er ikke lett å bryte ut av en forbrukeravhengighet, noe vi alle kan kjenne på, men det er tegn på at det foregår et grønt skifte i friluftslivet.

Bærekraftparadokset tas opp blant friluftslivsutdannere, friluftslivsorganisasjoner og utstyrsprodusenter, og det er en økende bevisstgjøring også blant friluftslivsutøverne selv om at noe må gjøres.

Den Norske Turistforening Ung har laget en plakat med syv miljøvettregler som alle bør ta innover seg. Her fremheves blant annet det kortreiste friluftslivet, enklere midler, ta med søppel, kjøpe brukt, låne, spise grønt og samkjøring.

Noen byer og tettsteder jobber med å tilrettelegge nærnaturen for folk, med alt fra nye stier, grøntareal, kart og merking, men det er også eksempler på at en ikke trenger å tilrettelegge mye for å gjøre naturen tilgjengelig.

Våre studenter utdannes til friluftslivsveiledere, som er kompetente til å ta med grupper med ulike forutsetninger til å se mer av det vi vanligvis ser i naturen. Flere bedrifter er også opptatt av grønn vekst, hvor det lages mer energi- og miljøvennlige produkter, som varer og som er lettere å reparere. Det blir også innført smartere løsninger, slik som det å gjøre kollektiv transport og bruktmarked mer tilgjengelig.

Overalt i landet brukes en enkel app, hvor folk får poeng for å oppsøke ulike steder i nærområdet. I Bø-området heter denne Gulltrimmen og engasjerer flere hundre til å utforske nærnaturen på en rimelig måte, som vi erfarer fra en enkel undersøkelse bidrar både til helse og livskvalitet.

Jeg mener det grønne skiftet i friluftslivet alt er i gang. Et bærekraftig friluftsliv kan være et rikt og mangfoldig friluftsliv med enklere, smartere og grønnere midler, og det kortreiste friluftslivet med enkle midler er et godt eksempel på dette. Følelsen av at det alltid er grønnere andre steder, er en del av utilfredsheten i forbrukersamfunnet, og et bærekraftig friluftsliv kan skape en motvekt.

Begrepet «staycation» har blitt populært internasjonalt, som sier noe om at flere blir værende der de bor i ferien. Det jeg kaller naturnærvær handler om å få bukt med heimeblindheten og gjenoppdage nærnaturen ved å være mer i den. Du trenger ikke å gå langt for å komme dypt. Det handler blant annet om å se det store i det små.

Norge er ikke noe foregangsland. Trendene i friluftslivet peker derimot begge veier. Drivkreftene bak bærekraftparadokset er fortsatt sterke. Norge burde være et foregangsland for et bærekraftig friluftsliv, men det er vi ikke - ennå.

Som utdannere av friluftslivsveiledere ved Universitetet i Sørøst-Norge, og andre steder i landet, er bærekraft høyt på timeplanen. Mange internasjonale kolleger er opptatte av hva Norge gjør. Det er ett av temaene vi skal diskutere på konferansen i Bø denne uka, i tillegg til forholdet mellom sport og bærekraft, som er et kapittel i seg selv.

(Innlegget er først publisert på usn.no.)