erc
Åtte prestisjestipend til norske forskere
Norge får åtte ERC Consolidator Grants. Både i Norge og i resten av Europa er det kvinnene som utmerker seg.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det europeiske forskningsrådet (ERC) har delt ut hele 327 stipender i kategorien «consolidator grants». Dette er for forskere som leverte doktorgrad for mellom sju og tolv år siden. Åtte av stipendene går til Norge. Totalt blir det i denne omgang delt ut godt over 600 millioner euro.
Fem av de åtte (se faktaboks) er kvinner. Ser man på totalen, er 37 prosent av stipendmottakerne kvinner. Det er det høyeste antallet noen sinne i denne kategorien, skriver ERC i en pressemelding. Gjennomslagsprosenten er også noe høyere for kvinner enn for menn.
Skal studere krigsbarn
— Dette er helt strålende. Det viser blant annet at når det er problem å rekruttere kvinner, er det ikke kvinnene det er noe galt med - det er noe med systemet. Kvinner er åpenbart flinke nok, sier Inger Skjelsbæk.
Hun er professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, og får nå 1,8 millioner euro til å forske på krigsbarn i Europa. Gjennom å studere de såkalte tyskerungene i Norge og Danmark, barn av soldater eller som ble født etter seksuelle overgrep etter krigen i Bosnia på 1990-tallet og barn av europeiske fremmedkrigere som har sluttet seg til IS ønsker hun å si noe om hvordan disse barna har det.
— Hvordan forstår vi barn som en sikkerhetsrisiko, og hvordan er det for barna å bli sett på som det, spør Skjelsbæk, og legger til:
— Hvordan snakker vi om disse barna? Vi kaller dem jo nå IS-barn, der ligger det en stigmatisering.
Får penger for andre gang
Ved Universitetet i Bergen er Nele Meckler en av fire mottakere, alle kvinner. Hun er førsteamanuensis ved Bjerknessenteret, og har tidligere mottatt ERC Starting grants, som er for yngre forskere.
— Helt fantastisk, man går aldri lei av dette, smiler Meckler.
— Jeg vet hvor mye dette betyr. Nå får jeg full frihet til å jobbe med en ny metode, en frihet man ikke får med for eksempel vanlig støtte fra Forskningsrådet.
Meckler er klimaforsker, og jobber med å rekonstrure fortidens temperatur. I et eget laboratorium, som allerede er på plass, skal hun og medforskerne analysere 100 000 år gammelt vann. Vannet er innkapslet i dryppsteiner fra grotter.
— Vi vet at metoden fungerer, men har fremdeles mange spørsmål, sier Meckler.
Savner kollegafeiring
Både hun og Skjelsbæk skal ha med seg flere forskere i rekrutteringsstilling, men også andre. Skjelsbæk har PRIO, fredsforskningsinstituttet, med som partner, og skal ha med to seniorforskere i tjue prosent stilling.
Forskerne fikk gladmeldingen allerede forrige uke. Men feiring blir det ikke så mye av dette året. Meckler sier hun gjerne skulle samlet kollegene.
— Sjefen min kom på døren med champagne og blomster. Det var veldig hyggelig, smiler Skjelsbæk.
Asheim: Gledelig
Forskningsrådet opplyser at flere av kandidatene har fått prestisjestipend også tidligere, blant annet Forskningsrådets kategori Unge forskertalenter, som ble opprettet for å være et springbrett til ERC.
Også statsråden er fornøyd:
– Det er svært gledelig at åtte forskertalenter får prestisjestipendet fra det europeiske forskningsrådet. Denne gangen er det UiB som spesielt utmerker seg, men tildelingene viser at den norske satsingen på forskertalenter og fremragende forskningsmiljøer gjør at vi konkurrerer godt. Jeg håper det inspirer enda flere til å søke på forskningsstøtte fra EU, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en epost.
