Rektor på Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, på studiested Porsgrunn, i etterkant av styremøtet 22. november. Nå legger han fram nytt forslag om nullopptak for master i faglitterær skriving. Foto: Eva Tønnessen
Rektor på Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, på studiested Porsgrunn, i etterkant av styremøtet 22. november. Nå legger han fram nytt forslag om nullopptak for master i faglitterær skriving. Foto: Eva Tønnessen

Mener styret må velge mellom master i faglitterær skriving eller fordypning for grunnskolelærere

Store utfordringer. Rektor på Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, ber styret velge mellom master i faglitterær skriving, eller fordypninger for grunnskolelærere. Fakultetet har ikke kompetanse og ressurser til begge, er begrunnelsen.

Publisert   Sist oppdatert

Saken om masteren i faglitterær skriving og nullopptak ble behandlet også på styremøtet ved Universitetet i Sørøst-Norge 22. november 2018. Da ble den utsatt med beskjed om at styret ønsket en bedre utredning og begrunnelse fra rektor.

Les også: Utsatte beslutning om master i faglitterær skriving

Til styremøtet torsdag 31. januar fremmer nå rektor saken på nytt. Styret har fått to ulike forslag til vedtak på bordet:

Alternativ 1 er at styret sier ja til nullopptak og at man starter arbeidet om å se på nye løsninger for denne masteren. Enten gjennom et samarbeid med andre institusjoner, eller som et tverrfaglig tilbud på USN. Det poengteres i forslag til vedtak at de faglige ressursene da skal brukes inn mot grunnskolelærerutdanningen.

Styret ber i den sammenheng rektor om å revurdere den nåværende tilbudsstrukturen innenfor grunnskolelærerutdanningene for å fristille ressurser til satsingen.
Forslag til vedtak, styremøte USN
Fakta

Master i faglitterær skriving

Msteremne på universitetet i Sørøst-Norge på deltid ved stduiested Vestfold

Dette masterstudiet er på 120 studiepoeng og består av:

  • et innføringsemne om essayistikk og fagskriving på 15 studiepoeng
  • fem fordypningsemner på 15 studiepoeng
  • en masteroppgave på 30 studiepoeng

Fagmiljøet består av

  • To professorer, tre førsteamanuenser og to høgskolelektorer. Fagmiljøet er større enn det og teller fagfolk som jobber på andre studier.
  • De professorene som kan flyttes til grunnskolelærerutdanningen skal allerede være flyttet, og har nå kun veiledning på masteren.

Studentmassen

Opptak annenhvert år. Høst 2015 og 2017 ble det tatt opp 20 studenter.

Kilde: Fagmiljøet selv og styrepapirer USN

Forslag 2 til vedtak lyder:

«USN tar opp studenter til master i faglitterær skriving høsten 2019. Styret ber om at tilbudet prioriteres i den videre utviklingen av USNs samlede studieportefølje. Styret ber i den sammenheng rektor om å revurdere den nåværende tilbudsstrukturen innenfor grunnskolelærerutdanningene for å fristille ressurser til satsingen.»

Se også: Her er sakspapirene til styremøtet USN 31. januar 2019

Fremmer et tredje forslag

Førsteamanuensis Iben Brinch Jørgensen og professor Norunn Askeland er fagansvarlige for masteren i faglitterær skriving.

De forteller at de nå har kommet med et tredje, alternativt forslag til vedtak i stedet for de to som rektor har fremsatt. Forslaget er sendt direkte til alle styremedlemmene.

Forslaget lyder:

«Styret vedtar opptak av studenter til Master for faglitterær skriving høsten 2019. Styret ber om at tilbudet prioriteres i den videre utviklingen av USNs samlede studieportefølje. Styret ber dessuten rektor i samarbeid med fagmiljøet utrede om en eller flere av masterens emner innenfor faglitterær skriving/fagformidling kan tilbys som generisk-/felleskurs innenfor flere master- og doktorgradsprogrammer ved USN. »

— Med dette vedtaket vil styret ivareta et fagmiljø som er bygget opp over mange år, og videreføre et studium som har både regional og nasjonal betydning og interesse, forklarer Jørgensen og Askeland. De to fortsetter:

— Samtidig vil styret tydeliggjøre at fagmiljøets kompetanse på skriving og fagformidling bør anvendes slik at flere studier kan øke sine kunnskaper om og ferdigheter i skriving og fagformidling. Med et slikt vedtak vil fagmiljøet bestå, og ha en base for å videreutvikle skriving og fagformidling som fagfelt på USN. Dette er spesielt viktig i en tid da kravene om forskning, formidling og fagskriving generelt er økende som et resultat av USNs nye status som universitet.

— Dette går ikke på bekostning av det andre

— Rektor Petter Aasen er i styrepapirene tydelig på at universitetet må velge om de skal satse videre på master i faglitterær skriving slik studiet er i dag, og da vil det gå på bekostning av det man har planlagt for grunnskolelærerutdanningen. Hvorfor bekymrer ikke dette dere?

— Vi mener ikke at det er et reelt scenario at de to utdanningene går på bekostning av hverandre. Det bekymrer oss at disse to studiene stilles opp overfor hverandre. Man vinner svært få ressurser på å legge ned master i faglitterær skriving, men taper et fagmiljø og et fagfelt som har nasjonal interesse og verdi, svarer de to.

— Er dere fornøyde med den dokumentasjon som nå legges fram?

— Nei, vi er ikke fornøyde. Siden styremøtet 22. november har det vært en prosess drevet av rektors stab, der fagmiljøet og instituttet/fakultetet har blitt hørt hver for seg. Vi mener likevel at vår stemme ikke er tydelig til stede i saksutredningen som nå har gått til styret. Ledelsen har ikke fremlagt et grunnlag som kan vise hvordan prioriteringen av det faglitterære tilbudet går på bekostning av grunnskolelærerutdanningen.

— Håper dere fortsatt det blir opptak til høsten?

— Ja, vi fremmer et alternativt forslag om opptak. Men samtidig må det sies at fagmiljøet ikke står på det samme sted nå som for et halvt år siden. Vi ønsker oss ikke en situasjon der vi skal drive og utvikle et masterstudium med en ledelse som har all grunn til å ville se oss mislykkes. Det er som å være et uønsket fosterbarn. Hvis vi skal fortsette, må vi ha et tydelig signal fra styret om at universitet ønsker å satse på fagfeltet, og ber lederne om å støtte dette valget.

Flere ulike argumenter

I styrepapirene går rektor gjennom flere sider ved masteren i faglitterær skriving. Han retter også et kritisk søkelys mot antall søknader og gjennomføring på studiet.

— Det har vært en økning i førsteprioritetssøkere fra oppstart av programmet frem til høst 2017, men antall tilbud har vært relativt stabilt. Det var allikevel ingen konkurranse om studieplassene i 2015 og 2017, som betyr at det ikke var flere kvalifiserte søkere enn de som fikk tilbud om studieplass. Studieprogrammet har en skrivetest som del av opptakskravet, og det er en av årsakene til at så mange studenter ikke er kvalifisert for opptak, heter det i styrepapirene.

Om kandidatene og gjennomstrømning beskrives det:

«Antall kandidater årlig er svært lav, men her må det tas høyde for at det tas opp ca 20 studenter og kun annethvert år. Mer interessant blir det da å se på gjennomstrømming på normert tid. I 2017 var prosentandelen for gjennomstrømming på normert tid på mastergrad på 38,3 ved USN, gjennomsnittet i sektoren var på samme tid 49,1 prosent. I rapporterte tall for Master i faglitterær skriving, finner vi en gjennomstrømningsprosent på normert tid (3 år) for kullene 2013 og 2015. Gjennomstrømming på normert tid viser i underkant av 16,7 prosent for 2013-kullet, men om vi gir kandidatene et eller to semester ekstra øker den til 28 prosent. 2015-kullet skulle normert vært ferdig våren 2018, og per i dag har 35 prosent av kullet fullført utdanningen.»

Man vinner svært få ressurser på å legge ned master i faglitterær skriving, men taper et fagmiljø og et fagfelt som har nasjonal interesse og verdi.
Iben Brinch Jørgensen og Norunn Askeland
Fagansvarlige, master i faglitterær skriving

— Studiet har endel utfordringer knyttet til studentene og søkning?

— Ja, vi ser at vi har en nedadgående kurve når det gjelder kandidatproduksjon, men studiepoengproduksjon er over gjennomsnittet, svarer Askeland og Jørgensen. De fortsetter:

— Vi har allerede tatt grep, revidert studieplanen og gjort masteroppgaven om fra 60 til 30 studiepoeng for å bedre kandidatproduksjonen. Vi er klar til å reformere videre, utvide og samarbeide med andre studier om emnetilbud. Vi har også fremmet forslag til endringer som kan gi løpende opptak for å bøte på frafall. Søkingen til studiet er fremdeles god, understreker Jørgensen og Askeland på sin side.

— Rektor vil også at man ser på samarbeid med andre institusjoner. Er det realistisk å få til samarbeid med andre, eller lage dette som et tverrfaglig tilbud?

— Det er ikke så mange å samarbeide med i norsk sammenheng. OsloMet har et emne om litterær journalistikk i sin journalistmaster som vi eventuelt kan samarbeide om, og vi kan eventuelt samarbeide om våre emnetilbud. For å lage en master på 120 studiepoeng må man ha minst fire emner. Vi har seks nå. Men vi er villige til å prøve å få til en samarbeidsmaster under forutsetning av at vi har støtte fra ledelsen, svarer Askeland og Jørgensen.

Debatt om eposter til styret

I forkant av forrige styremøte ble det som nå også sendt noen eposter direkte til styret i sakens anledning. Dette ble debattert i styremøtet 22. november.

Blant de som syntes at eposter til styrerepresentanter er uproblematisk er Øyvind Reier Bakke, NTLs hovedtillitsvalgte som møter i styret dette året med tale-, men ikke stemmerett.

— Jeg reagerer på kritikken fra styreleder og noen andre her. Jeg synes det er veldig fair å informere styret mer. Det er nyttig for oss å få ytterligere informasjon, særlig når kritikken jo går på at saken ikke er godt nok opplyst, sa Bakke i styremøtet.

Tine Rørvik er eksternt styremedlem i USNs styre. Hun sa at hun ikke synes noe om slike brevkampanjer, og støttet styreleder Rune Nilsens antydninger i den retning.

Rektor Petter Aasen sa at det jo er opp til styret hvordan de forholder seg til lobby-virksomhet.

— Jeg har mine prinsipielle synspunkter rundt måter å henvende seg til styret på, men at ansatte og studenter henvender seg til rektor er bare fint, sa Aasen.

Styreleder reagerer også denne gang

Denne gangen har Askeland og Jørgensen altså også sendt ut egen epost til styremedlemmene. Og styreleder for USN Rune Nilsen er ikke spesielt fornøyd med dette.

Som et svar til alle som har mottatt eposten skriver han:

«Hei alle sammen. Vi var veldig tydelige i siste styremøte om slike innspill, og jeg vil presisere dette i kommende møte: Vi skal forholde oss til forslagene og saksdokumentet fra rektor. Med hilsen og lykke til med god lesing av saksdokumentene. Rune Nilsen»

Khrono spør ham om hvorfor han reagerer på disse henvendelsene.

— Mitt poeng her er at det er rektor som skal fremme sakspapirer og forslag til vedtak for styret. Det blir uryddig når styret får tilsendt forslag til vedtak gjennom andre kanaler, svarer Nilsen når vi spør ham om hvorfor han reagerer på eposten fra det faglitterære miljøet, og han legger til:

— Det er rektor som har ansvar for å fange opp informasjon og synspunkter fra hele institusjonen. Og jeg mener vi på USN har en veldig flink rektor og administrasjon som utarbeider meget gode og grundige styrepapirer, tidvis nesten litt for omfattende, legger Nilsen til.