Forsinkelser på det nye helsefaglige bygget i Pilestredet 32 er en av grunnene til at HiOA sto igjen med 13 prosent ubrukte midler ved årsslutt 2012. Foto: John Hughes/HiOA
Forsinkelser på det nye helsefaglige bygget i Pilestredet 32 er en av grunnene til at HiOA sto igjen med 13 prosent ubrukte midler ved årsslutt 2012. Foto: John Hughes/HiOA

Sliter med å få brukt opp statens penger

Over 200 millioner kroner sto igjen som ubrukt ved regnskapsavslutningen for HiOA 2012. Samtlige fakulteter, og også sentraladministrasjonen, hadde lavere aktivitet enn planlagt.

Publisert   Sist oppdatert

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) greier ikke å bruke opp alle pengene de har fått tildelt over statsbudsjettet. Regnskapet for høgskolen skal behandles i høgskolestyret tirsdag.

Forsinkelser i byggingen av det nye helsefaglige bygget i Pilestredet 32 er en viktig del av forklaringen på at det sto igjen over 200 millioner kroner igjen ved årsslutt, men høgskolen har også brukt mindre enn budsjettert på drift.

De ubrukte 206,3 millioner utgjør 12,9 prosent av høgskolens bevilgning for 2012. 53,9 millioner av underforbruket skyldes forsinkelser i Pilestredet 32, mens 152,4 millioner forklares med lavere aktivitet enn planlagt.

Noe for høyt

Assisterende høgskoledirektør Torbjørn Larsen sier at andelen ubrukte bevilgningsmidler ligger noe for høyt, men mener at det er gode grunner for dette.

— En del av forklaringen er at det sto igjen en god del på det nye helsefagbygget ved årsskiftet, noe som førte til forsinkelser med ferdigstillelse og innflytting. Det andre er at 2012 var et år preget av strategiprosessen Strategi 2020, samtidig som vi hadde en fusjon som nylig var gjennomført. Dette la en viss demper på investeringer og aktiviteter, sier han.

Larsen understreker at pengene skal få ben å gå på i 2013.

— Vi har mange nye prosjekter å bruke pengene på, med den nye eiendomsdirektøren i spissen er vi i gang med å kartlegge behovene, sier han.

Ingen grense fra KD

Kunnskapsdepartementet (KD) har ikke satt noen grense for hvor mye ubrukte bevilgninger som kan føres som avsetninger og brukes i påfølgende år.

— Det finnes ikke en fastsatt øvre eller nedre grense for avsetningene, herunder ubrukt bevilgning, men dette må tilpasses den enkelte institusjons risiko og egenart. Når det er sagt, så følger departementet med på størrelsen på avsetningene, sier rådgiver Ajfer Husejin i KD.

Hun sier at for lave avsetninger kan innebære en økonomisk risiko, mens for store avsetninger av ubrukte midler kan bety manglende gjennomføring av budsjett og dermed av institusjonens samfunnsoppdrag.

— Likevel er det ikke nødvendigvis slik at store avsetninger (store ubrukte bevilgningsmidler, red.anm) innebærer at budsjettet ikke er gjennomført. For eksempel ved oppstart av ny aktivitet er det normalt at kostnadene blir noe forsinket i forhold til bevilgningene, sier Husejin.

Hun legger til at det også er vanlig at investeringskostnader blir noe forsinket ved byggeprosjekter, og at bevilgningen avsettes i regnskapet fra et år til et annet.

KD følger opp den utsatte virksomheten, enten det er utsatte investeringer eller aktivitet, i styringsdialogen som departementet har med institusjonene, sier hun.

Vanskelig å treffe helt

Leder ved Institutt for offentlig administrasjon og velferd ved HiOA, Kristel Skorge, understreker at det er viktig å budsjettere realistisk, men sier at dette kan være vanskelig på en institusjon som HiOA.

– Når en så stor del av budsjettet er lønnskostnader, så kan for eksempel permisjoner bety at man ender opp med ubrukte midler ved årsslutt. Det er også en tendens til at man er ambisiøse når det gjelder å planlegge aktiviteter, men så tar ting lenger tid enn planlagt, sier hun.

Vil endre seg

I ledelseskommentarene til HiOAs regnskap for 2012 skriver rektor Kari Toverud Jensen at størrelsen på de ubrukte midlene er akseptabel, sett i forhold til at høgskolen fortsatt er i en etableringsfase.

— Vi forventer at dette forholdet vil endre seg når alle nye planer og tiltak kommer inn i normal drift, skriver hun.

HiOA hadde totale driftsinntekter på 1,76 milliarder kroner i 2012. Det aller meste av dette er bevilgninger over statsbudsjettet, mens 80 millioner kroner er egne salgs- og leieinntekter, viser konsernregnskapet for HiOA.

På kostnadssiden er lønninger den absolutt største posten med 1,2 milliarder kroner.

De ubrukte bevilgningsmidlene på 206,3 millioner kroner er ført som avsetninger i balansen.

Alle underforbrukte midler

På en ledersamling i Stratosbygningen på Youngstorget i Oslo i slutten av mai gikk administrerende direktør Ann Elisabeth Wedø og lederne ved de enkelte fakultetene gjennom resultatene for 2012. Den viste at ingen av fakultetene, og heller ikke sentraladministrasjonen, hadde klart å bruke opp de budsjetterte midlene.

HiOA har vedtatt at fem prosent avvik mellom budsjett og regnskap er akseptabelt. En oversikt viste at Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), Fakultet for samfunnsfag (Sam) og fellesadministrasjonen lå innenfor denne rammen, mens Senter for profesjonsstudier (SPS), Fakultet for teknologi, kunst og design (TKS) og Fakultet for helsefag  (HF) har et underforbruk på mer enn fem prosent av de budsjetterte midlene for 2012. 

  • (Kilde: HiOA/Wedøs presentasjon på ledersamling)

Flere sliter med rekruttering

Både dekan Nina Waaler ved Fakultet for helsefag og Petter Øyan ved Fakultet for teknologi, kunst og design trakk fram problemer med å få rekruttert og tilsatt kvalifiserte vitenskapelige ansatte ved fakultetene som en av grunnene til det økonomiske underforbruket. Waaler antydet i tillegg at man muligens har for høye ambisjoner, og setter for urealistiske mål for aktiviteten ved budsjettering.

Dekan Knut Patrik Hanevik ved lærerutdanningene (LUI) poengterte at han var grundig lei av å snakke om økonomi ved alle leder- og styremøter, og at han nå var fornøyd med at alt fokus på økonomistyring hadde gitt resultater og dermed økt handlingsrom framover.

Av det HiOA har lyktes spesielt godt med i 2012 trakk høgskoledirektør Wedø fram blant annet «viktige strategiske prioriteringer», ledeutvikling og integrasjonsarbeidet etter fusjonen. I tillegg var hun fornøyd med økt gjennomstrømming på bachelorutdanningene og økt andel av stillinger med førstekompetanse, samt at publiseringen var bedre enn året før.

Men listen av utfordringer fram mot 2016 var ifølge Wedø betydelig lengre, og her er lista:

  • Konsolidering og videreutvikling av studieporteføljen
  • Gjennomstrømming i utdanningene
  • Rekruttering av vitenskapelig tilsatte
  • Økt forskningsaktivitet som resulterer i publikasjoner
  • Økt eksternfinansiert forskning
  • Gjøre de nødvendige prioriteringer
  • Effektive beslutningsprosesser
  • Ta ledelse
  • Utvikle en felles kultur, identitet og stolthet over HiOA som arbeidssted og studiested
  • Utvikle en god økonomi- og virksomhetsstyring
  • Brukerorienterte tjenester

Hun varslet også en gjennomgang av hele organisasjonsmodellen for HiOA. Snart to år etter fusjonen er hun ikke sikker på at den nye måten HiOA er organisert på er den optimale, så dette skal evalueres og eventuelt endres eller justeres de neste to årene.