Arkitektur- og designhøgskolen glad for å fortsette som selvstendig

Rektor Ole Gustavsen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er svært fornøyd med å fortsette på egenhånd, i stedet for å bli en del av et «University of the Arts» eller et felles kunstuniversitet i Oslo.

Et utvalg nedsatt av departementet leverte i mai i fjor en mulighetsstudie for forpliktende samarbeid mellom AHO, Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole. Alle tre svarte høflig nei takk.

Les også:

• Gir ingen klar anbefaling om kunstfusjon i Oslo
• Ingen vil ha kunstfusjon

— Vi synes at utvalgets arbeid er interessant, de har virkelig gått inn i det, og det ble et godt dokument. Men det lå ingen tilråding der, og utvalget fant ikke sterke nok faglige argumenter for en fusjon. Det er vi enige i, sier Gustavsen.

— Det måtte ha ligget en sterk vilje bak en slik fusjon fra oss tre, og for å få full uttelling hadde det vært en forutsetning at vi ble samlokalisert, mener han.

Tre parter

Fra kontoret sitt kan han se over til Kunsthøgskolen i Oslo på den andre siden av Akerselva, ihvertfall nå når det ikke er blader på trærne, til rektorkollega Jørn Mortensens kontorvinduer. Den tredje parten i utredningen, Norges musikkhøgskole, ligger noen steinkast lengre unna på Majorstua.

Gustavsen påpeker at alle tre er eliteskoler som leverer godt på kvalitet.

— Det eneste som kanskje skulle tilsi fusjon er at vi er små institusjoner, men dette henger jo sammen med at våre utdanninger er små, Vi har likevel sterke og robuste fagmiljøer, og sånn sett er vi ikke små, heller ikke i en internasjonal sammenheng.

— Ser man kun på størrelse ville vi fremdeles vært små hvis vi ble slått sammen, påpeker han.

Et kunstuniversitet bestående av de tre ville hatt rundt 1800 studenter, eller mindre enn 10 prosent av studenttallet til det kommende nye universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Satte pris på utredningen

— Har det kommet noe ut av mulighetsstudiet, for deres del?

— Vi har satt pris på studiet, det trakk opp interessante perspektiver, og helt konkret, men kanskje tilfeldig er at danske Margrethe Aggebo, som var medlem i utvalget, nå sitter i vårt høgskolestyre, sier han.

Aggebo er fagleder ved Designskolen ved Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering i København og gikk inn i styret ved AHO i august.

Samarbeider gjerne med andre

At AHO, i likhet med de to andre, takket pent nei til fusjon, betyr ikke at interessen for samarbeid med andre institusjoner mangler.

— Verden forandrer seg, og vi må posisjonere oss i den hverdagen. Vi inngår gjerne strategiske samarbeid med andre, men det kan like gjerne være Norges handelshøyskole eller BI.

AHO samarbeider med begge disse gjennom Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

— De store sentersamarbeidene gjør at man finner hverandre og blir tydeligere for hverandre. Begge disse sentrene arbeider innen tjenestedesign og bidrar med desogn thinking. Vi ser for oss at i krysningsfeltet mellom design, strategi, ledelse og organisasjon ligger muligheter for tettere samarbeid med andre. Sånne ting er viktig for oss å utvikle, selv om det kan være tidkrevende, han.

Felles utdanning med Tromsø

Et samarbeid som er kommet i mål foregår mellom AHO og UiT Norges arktiske universitet i Tromsø om en fem-årig utdanning i landskapsarkitektur, der de første studentene tas opp høsten 2018. De tre første årene foregår i Oslo, mens de to siste er ved UiT, med vektlegging av utfordringer i nord. En masterpilot i Tromsø har vært finansiert av de to institusjonene, men nå blir det et fem-årig løp, finansiert av Kunnskapsdepartementet over statsbudsjettet.

— Vi er spente og stolte over dette. Nordområdene er viktig og flere fagpersoner med kompetanse på dette feltet innen landskapsarkitektur er noe det er et stort behov for, både nasjonalt og internasjonalt, sier han.

Sa nei til HiOA

Da strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren var i startgropa høsten 2014, luftet Høgskolen i Oslo og Akershus muligheten for sammenslåing med Arkitektur- og designhøgskolen.

— Det var uaktuelt for oss, men det kan nok finnes noen muligheter for samarbeid på enkelte områder likevel, sier han.

Et av disse er bystudier, som AHO har et sterkt fagmiljø på.

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ønsker en storbyprofil på sitt nye universitet, som styret med knapt flertall ønsker skal hete OsloMet - Storbyuniversitetet.

By- og regionsforskningsinstituttet NIBR er blitt en del av HiOA og har fått i oppdrag å utrede å sette i gang bystudier ved det kommende universitetet.

— Hvis dette skjer kan det være interessant for oss med et forskningssamarbeid, sier Gustavsen.

— Hva synes du om navnet OsloMet - Storbyuniversitetet, som HiOA har kommet fram til etter en lang prosess?

— Jeg tror det blir helt greit. Navnediskusjoner har interesse helt til man har bestemt seg - når man først får et navn, blir man vant til det, sier han.

Gustavsen var en av flere rektorer som deltok på Oslo rector summit sist høst, etter initiativ fra Curt Rice.

— Jeg synes det var et bra initiativ, og det er viktig at Oslo får et godt omdømme som studentby og som en attraktiv kunnskapsby både for studenter og ansatte, og ikke minst klarer å tiltrekke seg internasjonale studenter og lærere, sier han og heier på planene om et internasjonalt studenthus i Oslo.

— Vi har et tett og godt og kompakt studentmiljø med en sterkt identitet her hos oss, men spesielt for de internasjonale studentene vil det være bra med tydeligere sosiale arenaer, sier han.

Ingen #metoo-saker

Et av høstens store temaer er seksuell trakassering.

Også ved AHO er dette blitt et tema, selv om det ikke har kommet opp noen konkrete saker.

— Vi går gjennom våre etiske retningslinjer og varslingsrutiner, og vil definere tydeligere hva vi mener er utsatte situasjoner og hva som er trakassering. Vi ser at vi må være veldig tydelige på dette, og det jobber likestillings- og mangfoldsutvalget vårt med nå.

- #metoo-kampanjen har ført til at vi har diskutert disse sakene og fått dem opp i bevisstheten. Det er bra, for selv om vi ikke har fått opp noen konkrete saker, er det ikke usannsynlig at de kan komme. Det ville vært rart om ikke vi også ville få noen tilbakemeldinger som må undersøkes nærmere, sier han.

Fortsetter gjerne

Ole Gustavsens første rektorperiode nærmer seg slutten og stillingen skal utlyses nå snart.

— Jeg kommer til å søke. Fire år har gått veldig fort, og dette er en utrolig morsom jobb og det er veldig mye interessant som skjer, sier han.

Da han begynte som rektor i 2014 hadde han 20 år i arkitektfirmaet Snøhetta bak seg. Han er utdannet snekker, designer og arkitekt.

— Jeg har brukt 20 år på å finne talenter til Snøhetta, men nå er jeg med på å produsere talentene. Det er givende, sier han.