Ingen vil ha kunstfusjon

En arbeidsgruppe ledet av medieprofessor Trine Syvertsen leverte før sommeren en utredning om mulighetene for et forpliktende samarbeid mellom Kunsthøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Dette skjedde på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og som en oppfølging av strukturreformen, som hittil har ført til at 33 statlige institusjoner er blitt til 21.

Arbeidsgruppen trakk opp fire muligheter; at de tre høgskolene fusjonerer og blir til et kunstuniversitet, at tre høgskoler blir til to, at de fortsetter hver for seg men samarbeider tettere, eller at de fortsetter hver for seg som i dag.

Se også: Her er mulighetsstudien

De tre høgskolene har fått frist til 15. oktober med å fortelle Kunnskapsdepartementet hva de vil.

Vil stå alene

Tirsdag skal styret ved Kunsthøgskolen i Oslo vedta hva slags framtid det ønsker at høgskolen skal ha. Innstillingen fra rektor Jørn Mortensen er klar. Han ønsker fortsatt autonomi for Kunsthøgskolen, og mener det er dette som best sikrer kvaliteten på høgskolens fagområder. I forslaget til vedtak står det likevel at «et forpliktende samarbeid med andre institusjoner kan være hensiktsmessig og bør springe ut av behov i institusjonen».

— Det helt avgjørende for oss er hvilket scenarie som best sikrer at vi kan oppnå høy kvalitet på våre fagområder, og min holdning etter en samlet vurdering er at det best kan skje ved at vi fortsetter som selvstendig institusjon, sier Mortensen.

— Men det står i sakspapirene at mulighetsstudiet har ført til en bevegelse fra å stå helt alene til å stå alene, men med et forpliktende samarbeid med andre?

— Mulighetsstudiet har avdekket forskjellige scenarier, men det viktigste for oss er å få fram at vi ønsker autonomi, sier Mortensen.

Det har vært allmøter for ansatte og for studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), og alle avdelinger og seksjoner har vært invitert til å komme med sine synspunkter. I innspillene argumenterer de fleste for å fortsette som selvstendig institusjon, men samarbeide tettere med andre, for eksempel om doktorgradsprogrammer eller forskerskole, eller ha fellegrader. Og det er ikke bare samarbeid med Norges musikkhøgskole og Arkitektur- og designhøgskolen de ser for seg. Også andre institusjoner kan være aktuelle, for eksempel filmskolen på Lillehammer, Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold eller utenlandske institusjoner.

Ifølge styrepapirene har det likevel kommet enkelte tilbakemeldinger om at full sammenslåing til et kunstuniversitet ville være det beste, blant annet fordi det ville gitt styrket politisk og samfunnsmessig kraft, samt stordriftsfordeler.

Ikke i tvil om alenegang

Rektor Peter Tornquist (bildet under, bak i midten) ved Norges Musikkhøgskole er helt klar på at han ønsker fortsatt selvstendighet, og at det er dette han kommer til å innstille på til styremøtet 13. oktober.

(Foto: Paal Audestad)

— Jeg kan ikke se at det vil være noen faglig gevinst ved å slå oss sammen, dermed er grunnlaget borte for dette alternativet, sier han.

— Vil du da foreslå at dere går inn i et mer forpliktende samarbeid?

— Jeg ønsker at vi skal fortsette som selvstendig høgskole, som i dag. Vi har allerede godt samarbeid, og det kan gjerne styrkes, men det må være faglig begrunnet, sier Tornquist.

Subsidiært mener han alternativet at tre høgskoler blir til to er det nest beste av scenariene som arbeidsutvalget presenterer.

— Det er mulig å tenke seg at man samlet visuell kunst i en høgskole, og musikk og scenekunst i en annen, men jeg mener det er best å fortsette som i dag, sier han.

Ingen eksempler

Arbeidsutvalget rundt og besøkte mange kunstfaglige utdanningsinstitusjoner i arbeidet med rapporten, men Tornquist påpeker at utvalget ikke har funnet et eneste eksempel på at sammenslåinger på dette feltet gir faglige synergier.

— Erfaringene er heller at man har konkludert med at det er separate kulturer som fungerer best ved at man fortsetter hver for seg, sier han.

Arbeidsgruppen besøkte Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering i København, Kunstuniversitetet i Berlin, Kunstuniversitetet i Den Haag, Royal Conservatoire of Scotland og The Glasgow School of Art i arbeidet med rappporten.

«Vi er den vi er»

Ved Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) var mulighetsstudien på agendaen 13. september, men bare som en orienteringssak. Saken var også oppe på et ansattemøte på høgskolen mandag, før ledelsen skal forfatte et svarbrev til Kunnskapsdepartementet.

Rektor Ole Gustavsen sier at ledelsen ved skolen holder fast på sin holdning om at «vi er den vi er», men at de samtidig vil være åpne for ulike typer samarbeid.

— Jeg synes det er mye interessant i mulighetsstudien. Det er et fint stykke arbeid, og mye som vi kan bruke når vi skal i gang med arbeidet med en ny strategisk plan fra 2020, sier han.

I innspillet til strukturmeldingen i 2014 viste rektor Ole Gustavsen til at AHO ikke har de samme utfordringene som mange andre mindre institusjoner, i og med at høgskolen har gode resultater og robuste fagmiljøer.

— Vi har ikke følt oss truffet av begrunnelsen for denne utredningen, sier han og gjentar at AHO ikke har de kvalitetsutfordringene som mange andre i universitets- og høgskolesektoren.

Ikke kvalitetsproblem

Utvalgsleder Trine Syvertsen påpeker også at de tre kunstfaglige høgskolene ikke har kvalitetsproblemer.

— Denne utredningen har hatt et litt annet utgangspunkt enn strukturprosessen ellers. Her er det ikke kvalitetsutfordringer som var bakgrunnen. Kvaliteten er allerede god og spørsmålet er heller hvordan man kan få til enda mer, sa hun til Khrono etter at mulighetsstudien var lagt fram.