Adventskalender
Årets høgdepunkt: Då regjeringa lytta til sektoren
2022 har vore som ein bibelsk katastrofeprofeti, meiner Nina Sandberg i Universitets- og høgskulerådet. Ho ynskjer seg fred til jul.

Bak den siste luka i Khronos adventskalender for 2022 finn me Nina Sandberg. Ho er generalsekretær i Universitets- og høgskulerådet.
— Korleis vil du oppsummera 2022 med universitets- og høgskulebrillene på?
— For universitets- og høgskulesektoren vart 2022 litt som i den bibelske draumen: Sju magre kyr som steig opp av Nilen i tur og orden. Me gjekk inn i 2022 med eit historisk stort budsjettkutt, pandemi og digital undervisning. Så invaderte Russland Ukraina, og sektoren rigga seg for å ta imot akademiske flyktningar og frysa alt samarbeid med russiske institusjonar. Før revidert nasjonalbudsjett vart det klart at styret i Forskingsrådet måtte gå, og løyvingane vart stoppa. Over sommaren steig energikostnadene til uante høgder. Spionsiktinga ved UiT i haust la press på internasjonalt kunnskapssamarbeid, og det viste seg å vera politisk fleirtal for skulepengar for utanlandske studentar, oppsummerer ho og held fram:
— Då me i oktober arrangerte vår første fysiske UHR-konferanse sidan 2019, valde statsråden å lansera Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning herifrå. Universitets- og høgskulerådet jobbar no for at langtidsplanen skal halda fram med å vera eit styringsverktøy som gjev sektoren stabilitet og framsyn. Planen bør koplast til budsjettprioriteringar også i vanskelege tider. Me opplever aukande forventningar til universitets- og høgskulesektoren, og det er bra! Kunnskapsbasert nytenking er naudsynt både for berekraftig omstilling og for den totale samfunnsberedskapen. I ei tid med mykje uvisse og der krisene avløyser kvarandre, er det viktig å satsa på kunnskap.
— Kva er det kjekkaste du har vore med på i universitet- og høgskuleverda i år, og kvifor?
— Det var den augneblinken då eg forstod at eg ikkje hadde høyrt feil, og regjeringa verkeleg hadde løyvt 1,64 milliardar kroner til Forskingsrådet gjennom nysalderinga i november. Det betyr at regjeringa har lytta til ein samla forskingssektor, og erkjent kor viktig det er med stabil i finansiering av forskinga. Det er eit viktig signal, ikkje minst til yngre forskarar, og for framtidig rekruttering.
— Kva har vore den største utfordringa, slik du ser det?
— Dei dramatiske endringane, med krig i Europa og trongare økonomiske tider. Dette har kravd ekstraordinær innsats frå universiteta og høgskulane. Universitets- og høgskulerådet har brukt nettverka sine for å førebu dei høgare utdanningsinstitusjonane best mogleg. Eg er glad for den internasjonale solidariteten som institusjonane har vist, og for omtanken for situasjonen til studentane.
— Kva er ditt juleynske for universiteta og høgskulane?
— I år er det teksten til John Lennon som oppsummerer det. Det er eitt overordna juleynske som gjeld: «War is over». Eg håpar på eit 2023 utan frykt, for alle ukrainarar og for andre som er hardt råka av krigen.
— Kva skal du gjera i jula?
— Feira saman med familien - og gje hjelp til nokon som treng det.
Nylige artikler
— Jeg kan fint være inne i to uker i strekk for å jobbe
Å publisere én artikkel kan koste over 100.000 kroner. Nå innfører USA makspris
Veien videre for entreprenør-skap i høyere utdanning
Forlag gransker 1000 artikler for forskningsfusk
Han vurderte utanlandsoppdrag. I staden vart det doktorgrad
Mest leste artikler
Komiker erstatter Nicolai Tangen
Studerte likestilling og mangfold — fikk jobb etter to måneder
Reagerer på at studenter bruker ordet skole om å studere på universitetet
«Du er ubrukelig. Det er ingen her som liker deg» Stipendiater forteller om hvorfor de byttet veileder
Han har sett ansatte som har slitt med angst hver gang de skulle komme på jobb