Forsker på Høgskolen i Oslo og Akershus, Bente Abrahamsen, forteller at færre og færre sykepleiere vil jobbe deltid. <span class="caps">FOTO</span>: Benjamin A. Ward
Forsker på Høgskolen i Oslo og Akershus, Bente Abrahamsen, forteller at færre og færre sykepleiere vil jobbe deltid. FOTO: Benjamin A. Ward

Unge sykepleiere vil helst jobbe heltid

Andelen sykepleiere som jobber deltid seks år etter fullført utdannelse er gått ned til 25 prosent. Blant ferske sykepleiere ønsker flere og flere å jobbe heltid.

Publisert   Sist oppdatert

Andelen sykepleierstudenter som vektlegger muligheten for deltid er halvert over 10 år. Det er en stor og rask endring som har funnet sted. I 2001 var 75 prosent av sykepleierstudentene deltidsorienterte, mot bare 35 prosent i 2012. At de er deltidsorienterte vil si at de ser muligheten for deltidsarbeid som viktig for valg av yrkesutdanning og framtidig jobb.

I tillegg til holdningsendringen er også praksis i ferd med å endre seg. Trenden med stadig mindre deltidsarbeid blant kvinner er i ferd med å slå inn for fullt blant sykepleiere også, om enn noe seinere enn i andre yrkesgrupper.

— Forklaringen handler både om inntekt og det at heltid blir mer og mer vanlig blant alle kvinner i det norske samfunnet. Dessuten vil mange oppleve at det er like slitsomt å jobbe deltid og ta ekstravakter på kort varsel, sier seniorforsker Bente Abrahamsen ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Abrahamsen deltar i forskningsprosjektet «Qualifying for Professional Careers», der Høgskolen i Oslo og Akershus ved Senter for Profesjonsstudier sitter i førersete, og samarbeider med Universitetene i Oslo og Stavanger samt Høgskolen i Volda og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Arbeidsgivere på etterskudd

Mange vil oppleve at det er like slitsomt å jobbe deltid og ta ekstravakter på kort varsel.

Bente Abrahamsen
Seniorforsker ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Sykepleiere har lenge vært den gruppen av høyskoleutdannede som har jobbet mest deltid. Halvparten av kvinnelige sykepleiere utdannet i 1977 og 1992 arbeidet deltid 6 år etter fullført utdanning. For de som ble ferdige med utdannelsen i 2003 var tallet gått ned til 25 prosent - en halvering her også.

— Vi ser en betydelig endring i interessen for deltidsarbeid blant unge sykepleiere etter 2000. For andre grupper av høyt utdannede kvinner så vi en tilsvarende endring på 1980-tallet, sier Abrahamsen.

Det er fortsatt et lite stykke igjen til andre yrker som krever høyskoleutdanning, hvor rundt 10 prosent av kvinnene jobber deltid seks år etter fullført utdanning.

— Flertallet av unge sykepleiere med egne barn arbeider heltid. Det gjelder også de som er positive til deltidsarbeid, sier Abrahamsen.

— Problemet er ikke lenger at kvinnelige sykepleiere setter familien foran jobben. Nå gjelder det å møte deres etterspørsel etter heltidsarbeid, sier Abrahamsen.

Hun har forsket på sykepleieryrket i 25 år, og understreker at ufrivillig deltid har vært et stort problem for sykepleiere i nærmere 15 år. Arbeidsgiverne er fremdeles på etterskudd.

Mer tradisjonelle?

I dag jobber rundt 40 prosent av alle kvinner deltid. Sykepleierne ligger høyere, med rundt halvparten i deltidsjobb. Ifølge Abrahamsen er det ikke noen enkel forklaring på hvorfor sykepleierne jobber mer deltid enn andre.

Siden sykepleieryrket tradisjonelt har rekruttert flere deltidsorienterte kvinner enn andre yrker med samme utdanningsnivå, tyder det på at sykepleiere har vært mer tradisjonelle i sine holdninger til arbeidstid.

De aller fleste starter sin yrkeskarriere med heltidsarbeid. Tidligere var det gjerne første fødsel som utløste deltidsarbeid. I dag har dette blitt forskjøvet til det å bli mor for andre gang.

Abrahamsen tror deltidskulturen fortsatt er levende i sykepleieryrket, men at det også er variasjoner mellom ulike deler av helsesektoren. I sykehussektoren er heltidsnormen sterk, også for sykepleiere.

Stillingsstrukturen

Dermed fungerer stillingsstrukturen som en brems på utviklingen mot mer heltidsarbeid i denne yrkesgruppen. Abrahamsen mener både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i helsesektoren, inkludert Sykepleierforbundet, må ta sin del av ansvaret for at denne situasjonen er oppstått.

— Det haster med å tilby heltidsstillinger til alle pleiere som ønsker det, sier forskeren.

Vektleggingen av deltidsarbeid ved valg av yrke betyr nemlig ikke at studentene har planer om å stå i deltidsjobb store deler av yrkeslivet.

Førsteårsstudentene ved sykepleierutdanningen i 2012 svarte også på spørsmål om hvor sannsynlig det er at de arbeider deltid om 10 år. Her er det 18 prosent som finner det svært sannsynlig - altså langt færre enn omfanget av deltidsarbeid blant sykepleiere i dag.

Samtidig er det også på dette punktet det stor variasjon mellom utdanningsgrupper. De tilsvarende tallene for lærere er 11 prosent som forventer deltid om 10 år, førskolelærere 10 prosent, sosialarbeidere 8 prosent, og 6 prosent for fysioterapeuter, økonomer og politi.

Det ser altså ut til at sykepleiere kommer til å fortsette å jobbe noe mer deltid enn andre høgskoleutdannede kvinner, men i mye mindre grad enn før.

— Om noen år vil sykepleiere med ønske om heltidsarbeid utgjøre en langt større andel av alle sykepleiere enn de gjør i dag, sier Abrahamsen.

Eldre sykepleiere som har arbeidet deltid nesten hele yrkesløpet, vil snart være pensjonister. Tall for alle norske kvinner fra Statistisk sentralbyrå, viser at 64 prosent av kvinner med barn under 16 år jobber heltid, og bare 36 prosent jobber deltid. Småbarnsmødre jobber altså ikke mindre enn andre kvinner generelt. Det er ikke klart hvordan dette slår ut for sykepleiere.

Deltid like slitsomt

Omfanget av deltidsarbeid blant sykepleiere har ofte vært begrunnet med slitsomt turnusarbeid. Abrahamsen har imidlertid tidligere vist at deltid oppleves like slitsomt som heltid for kvinnelige sykepleiere med familieforpliktelser.

— Tyngre vaktbelastning for sykepleiere i deltidsstilling er en viktig forklaring, sier forskeren.

Turnus er langt mer utbredt blant deltidsansatte enn blant de som arbeider heltid. Mens over 80 prosent av norske sykepleiere med kort deltid (opptil 25 timer per uke) oppgir turnus som arbeidstidsordning, gjelder dette rundt halvparten av sykepleierne i full stilling.

Enkelte norske sykepleiere skjermes for ubekvemme vakter, og arbeider innenfor vanlig arbeidstid. Det betyr at kveldsvakter, natt- og helgearbeid må deles på færre. Avdelingenes løsning er å tilby ekstravakter, som gjerne fylles av sykepleiere i deltidsstillinger som ønsker å arbeide mer.

Det er en klar sammenheng mellom det å arbeide turnus og rapporter om tidskonflikter mellom arbeid og familie.

— Uregelmessig arbeidstid gjør det vanskelig å følge opp barna i deres fritidsaktiviteter, og være sammen med familie på ettermiddager og i helger. Sykepleiere i turnus må ofte avlyse eller endre planlagte familieaktiviteter. I tillegg blir de slitne av vaktbelastningen, slik at det er vanskelig å få gjennomført oppgavene hjemme, forklarer Abrahamsen.

Artikkelen ble første gang publisert på sidene til Forskningsrådets program: Forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT).