Midlertidighet er mer et spørsmål om politikk, eller rettere sagt ideologi, enn et spørsmål om kunnskap, mener forsker Ann Cecilie Bergene i.

Regjeringens forslag er verste alternativ

Regjeringen foreslår å innføre et blanda regime på midlertidighet. — Forskning viser at dette er den verste løsningen, slår HiOA-forskere fast.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ann Cecilie Bergene (bildet under) er forskningssjef på Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), som er en del av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Bergene har sammen med tre andre forskere på AFI gått gjennom det som finnes av forskning og faktarapporter på bruk av midlertidighet i arbeidslivet, men bare det som er såkalt «fagfellevurdert». I praksis betyr det at en del OECD-materiale som blir brukt i debatten om midlertidighet ikke er tatt med.

Regjeringen kom med forslag til nye forskrifter på bruk av midlertidighet 5. desember i fjor. I forrige uke var det politisk streik, der også akademia deltok aktivt.

Les også: Streikemarsj fra HiOA

Den nye AFI-rapporten ble presentert på seminar på HiOA torsdag 5. februar.

Halvfullt eller halvtomt?

Rapporten konkluderer dels med at det er vanskelig å si noe entydig om midlertidighet som fenomen, og om regjeringen eller kritikerne har rett i at det å øke mulighet for midlertidige ansatte vil gi en bedring for de som i dag har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet eller fast ansettelse.

— Midlertidighet er med andre ord mer et spørsmål om politikk, eller rettere sagt ideologi, enn et spørsmål om kunnskap. Når et glass er fylt halvveis opp, er det da halvfullt eller halvt tomt, spør Bergene og refererer til følgende:

— Kunnskapsgrunnlaget er sprikende fordi studiene er gjort på et svært politisk område, og få forskere posisjonerer seg tydelig i forhold til dette. Mange av studiene er samstemte i at om lag halvdelen av individene i midlertidige stillinger i Europa etter hvert oppnår en mer stabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Men disse faktaene fører til ulike tilnærminger og konklusjoner. 

Nordiske forskjeller - regjeringen velger verste alternativ

Men på ett område er forskerne relativt klare, og det er med bakgrunn i en sammenlignende studie om de nordiske landene utført av Fafo-forsker Jørgen Svalund.

Norge har et regime der man har høyt stillingsvern og strenge reguleringer for bruk av midlertidighet. Danmark har langt lavere stillingsvern og også lettere tilgang til bruk av midlertidige. Sverige og Finland har det forskerne kaller et blandingsregime som ligner på det Solberg-regjeringen nå vil innføre.

Forskerne konkluderer med at fakta viser at Norge med dagens regime både er flinkest til å få arbeidsledige inn i arbeid, enten midlertidig eller fast, og Norge med dagens regler er flinkest i Norden til å få arbeidstakere over fra midlertidig til fast ansettelse. På andreplass kommer Danmark, mens blandingsregimene i Sverige og Finland kommer dårligst ut.

Solberg-regjeringens forslag til nye forskrifter fra desember, legger opp til et blandingsregime slik man ser det i Sverige og Finland.

— Vi må gjøre noe

Til å kommentere rapporten på presentasjonen hadde AFI invitert Venstres Sveinung Rotevatn (bildet over) og Unios  leder Anders Folkestad.

— Det er 650.000 som mottar ulike helserelaterte trygdeytelser i Norge. Det er store utfordringer å ta tak i, selv om tiltaksapparatet stadig blir bedre er vi ikke gode nok når det gjelder å folk ut i ordinært arbeid, sier Rotevatn.

Han synes det var mange interessante innspill i rapporten og avsluttet med:

— Husk det er ingenting i veien for å endre reglene tilbake, hvis det viser seg at de nye forslagene ikke fungerer slik vi ønsket oss det.

Unios leder Anders Folkestad merket seg at Norge per i dag har det beste regimet i Norden, og at han sånn sett ser regjeringens endringsforslag som et helt unødvendig risikoprosjekt.

— Det er et risikoprosjekt for samfunnet, men også for den enkelte arbeidstaker, sa Folkestad (bildet under).

Se også: Les hele Afi-rapporten her.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS