Direktør i <span class="caps">NOKUT</span>, Terje Mørland, kommenterer ny rapport om relevans og samarbeid mellom arbeidsliv og akademia. Foto: Øyvind Aukrust
Direktør i NOKUT, Terje Mørland, kommenterer ny rapport om relevans og samarbeid mellom arbeidsliv og akademia. Foto: Øyvind Aukrust

Mørland vil ikke ha relevanspoliti

90 prosent av de spurte i akademia svarer at et tettere samarbeid med næringslivet er nødvendig. Direktør Terje Mørland vil ikke ha en kopi av det danske «relevanspolitiet».

Publisert   Sist oppdatert

Nær 90 prosent av programansvarlige og undervisere ved universiteter og høyskoler mener at studiet kan bli mer arbeidslivsrelevant med tettere samarbeid mellom arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner.

Det viser en ny rapport fra NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanning) om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, som ble lagt fram på frokostmøte torsdag 30. april  i Oslo.

Sier nei til «relevanspoliti»

Direktør i NOKUT forteller at de i Danmark har et slags relevans-politi for utdanningene som et sidestilt organ til danskenes svar på NOKUT.

— Jeg håper vi aldri får se et slik relevansorgan i Norge som de har i Danmark, ei heller at det kommer som forslag fra departementet, sier Mørland. 

Mørland forteller at de danske institusjonene innen høyere utdanning heller ikke er spesielt glade for dette relevans-politiet myndighetene i Danmark har etablert.

— Likevel ser vi at de danske utdanningene er flinkere med relevans enn vi Norge er, sier Mørland.

Store variasjoner i behov

Mørland advarer mot et for stort fokus på dimensjonering av utdanning med tanke på framtidig relevans, fordi arbeidslivets behov og hva de spør etter er svært skiftende.

— For veldig kort tid siden skrek man etter ingeniører som kunne oljeteknologi. I dag er det tyst, nevner Mørland som et eksempel.

Men det Mørland mener er viktig er at utdanningene må bli flinkere til å samarbeid med arbeidslivet og måle utdanningens innhold opp mot det studentene skal levere som ferdige kandidater i næringslivet.

— Tettere samarbeid må til

— Min oppfordring er at alle bør ta temaet svært alvorlig, institusjonene bør støtte opp rundt ildsjeler på dette feltet, og tiltak som virker bør settes i system, sier Mørland, og legger til:

— Vi skal ikke gjøre oss til overdommere på relevans, men understreker at det er et bedret samarbeid mellom akademia og næringslivet som er det viktige.

NOKUTs undersøkelse viser at det er ønskelig med et tettere samarbeid mellom utdannings-institusjonene og arbeidslivets virksomheter, noe begge parter må ta på alvor og forbedre framover, sier Mørland, og legger til:

— Dessuten ser vi at de departements pålagte rådene for samarbeid mellom arbeidsliv og institusjon synes å ha liten betydning på studieprogramnivå. Funksjonen deres bør avklares tydeligere.

— Har for dårlig kontakt med arbeidsliv

Undersøkelsen viser at hele 40 prosent av programledere ved universiteter og høyskoler mener at mange undervisere har for svak kontakt med norsk arbeidsliv. Den kontakten som finnes drives fram av ildsjeler i ulike fagmiljøer.

Kim Kantardjiev, rådgiver i NOKUT, trakk fram i presentasjonen av rapporten at ikke overraskende er det profesjonsutdanningene som har den beste kontakten. Spesielt pekes det på et forbedringspotensial i arbeidet med praksis og programutvikling.

— Et tettere og bedre samarbeid vil føre arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner sammen slik at de kan utvikle nye ideer, påvirke innholdet i studiene og utdanne kandidater med relevant kompetanse for arbeidslivet, sier Mørland, som la  fram følgende råd til det videre samarbeidet:

Mørlands råd

  • Arbeidsgiverne må tettere inn i utviklingen av nye studietilbud og delta i diskusjonen rundt hvorfor et nytt studium blir opprettet.
  • Utdanningsinstitusjonene må aktivt bruke tilbakemeldinger fra tidligere studenter, arbeidsgivere som er avtakere av utdannede kandidater og alumni.
  • Det må avklares hvilken funksjon rådene for samarbeid med arbeidslivet (RSA) skal ha i framtiden.
  • Det kan være behov for mer fagspesifikke samarbeidsråd. De kan bygge bro over vansker og spenninger, løse konkrete samarbeidsproblemer og gi fagmiljøet ideer og innspill som kan brukes i utviklingen av studieprogrammene.