Glad SIFO er trygt plassert

Sigrun Vågeng har sin siste uke som direktør for Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Hun rydder kontoret på Myrens verksted i Oslo og sier at hun mentalt er på vei ut. Hun har til og med sluttet å gå på ledermøter.

Når hun nå slutter for å ta over en av Norges viktigste og mest utfordrende jobber, toppjobben  i NAV, er hun veldig fornøyd med at regjeringen i statsråd fredag godkjente at både SIFO og forskningsinstituttet NIBR blir del av Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeidet med virksomhetsoverdragelsen pågår for fullt i høst i sju arbeidsgrupper, og fra 1. januar er instituttene en del av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) på høgskolen.

— Min del av jobben med å finne en god samarbeidspartner for SIFO er gjort. Nå er det opp til fungerende direktør Eivind Jacobsen å ta dette videre, og det som er så flott er at hele staben her på SIFO er så gira på å bli en del av høgskolen, sier hun.

God tone med HiOA

Allerede før hun begynte i jobben som SIFO-direktør for et og et halvt år siden hadde styret begynt arbeidet med å finne en god samarbeidspartner. Bakgrunnen for dette var den harde konkurransen om oppdragene i instituttsektoren. 

— Vi fant en god tone med høgskolen og har hatt en veldig profesjonell, realistisk og positiv prosess. Fra nå av er jobben både for SIFO og HiOA å finne ut hvordan de gjensidig kan gjøre hverandre gode, sier hun.

Vågeng understreker at SIFO på ingen måte trenger noen nødhavn.

— SIFO er i god stand, og vi har mye å tilføre høgskolen, ikke minst fordi to tredjedeler av staben vår har doktorgrad. Vi kan bidra med mye førstekompetanse på en gang, og det kan bety mye for høgskolens universitetssatsing, sier hun.

— For oss er det dessuten viktig å se forskning og undervisning i sammenheng, og vi kan bidra både i veiledning og undervisning, sier hun.

SIFO har et forbrukerperspektiv og tar utgangspunkt i individet i sin forskning. Dette mener Vågeng er viktig og kan utfylle forskningen som drives på andre deler av høgskolen.

Trenger forskning

Noe av det hun synes er viktig når hun overtar som toppsjef i NAV er å få fram mest mulig kunnskap og forskning på velferdsstatens utfordringer.

— Vi har for eksempel et ganske konstant frafall i videregående skole, som ligger på rundt en tredjedel av elevene. Et annet eksempel er at antallet personer med funksjonsnedsettelser som står utenfor arbeidsmarkedet holder seg konstant. På disse områdene trenger vi at praksis og forskning møtes, og her har velferdsforskningen som foregår ved HiOA en viktig rolle, sier hun.

Inn i arbeid

Som NAV-sjef er hun glad for at NAV og HiOA nå har etablert et kompetansesenter for arbeidsinkludering, som skal få fram mer kunnskap om hvordan ulike vanskeligstilte grupper kan inkluderes i arbeidslivet.

— Dette er et ganske enestående initiativ, og arbeidsinkludering er et godt navn på et veldig viktig arbeid, som jeg er glad for er kommet i gang, sier hun.

— Det er riktig at vi skal ha NAV som et sikkerhetsnett, men mitt utgangspunkt er at alle må også bidra med det de kan av arbeid, selv om de ikke kan jobbe hundre prosent, sier hun.

(Sigrun Vågeng overleverte ekspertgruppens rapport om NAV til arbeidsminister Robert Eriksson 9. april i år. Foto: Jan Richard Kjelstrup, ASD)

Like før Vågeng begynte som SIFO-direktør, ble hun også bedt om å lede ekspertgruppen som i april i år leverte rapporten «Et NAV med muligheter». Noen  av hovedpunktene her var at NAV måtte komme tettere på arbeidsgiverne og få større frihet til å tilpasse tjenestene til brukernes behov, samtidig som det måtte bli mindre byråkrati for at flere skal hjelpes fra trygd til arbeid.

Tok en Sigrun

Selv ble Vågeng arbeidsledig da hun gikk på dagen fra jobben som leder av kommunesektorens organisasjon, KS, i en alder av 62.

— Det er ikke opplagt at det er så enkelt for en dame i den alderen å få seg en ny jobb, men jeg tok grep og ordnet meg en ny jobb. Nå hører jeg folk jeg kjenner si: Jeg tok en Sigrun, jeg. Og det betyr at de skaffer seg jobb selv, sier hun.

Ser muligheter

Før sommeren i år fikk hun en henvendelse fra et rekrutteringsbyrå om hun kunne være interessert i jobben som NAV-sjef.

— Det måtte jeg tenke på et døgn, og ta en samtale med familien om, men gjennom arbeidet i ekspertgruppen synes jeg at vi hadde sett så mye bra, som er gjenspeilet i navnet på rapporten vår: «Et NAV med muligheter». Vi hadde pekt på en retning som vi ønsket å gå videre med, og for meg ble dette avgjørende da jeg sa ja til jobben.

— Mange sier jo at dette må være Norges vanskeligste, verste jobb, men jeg ser det ikke slik. Det gjøres veldig mye godt arbeid i NAV, sier hun.

Ingen pensjonist

Hun blir snart 65 år og har avtalt at hun kan sitte i jobben til hun blir 70. De fleste andre i den alderen vil kanskje tenke på golf eller andre pensjonistaktivteter, men ikke Vågeng.

— Jeg måtte jo diskutere det med mannen min, som er et par år eldre enn meg. Han har gått fra å være litt skeptisk til at jeg skulle gjøre dette til nå å støtte meg hundre prosent. Det er flott, sier hun.