20 prosent vekst i studenter som fagorganiserer seg

Akademikerne er den organisasjonen som har flest studentmedlemmer, men også den organisasjonen med flest potensielle studentmedlemmer, viser tall Khrono har hentet inn.

Over 80 prosent av sykepleierstudentene er medlem av Norsk Sykepleierforbund. Foreningen er dermed best på organisering i egen målgruppe.

Kilde: Khrono

Antall studenter totalt i Norge har vokst med 8,3 prosent fra 2011 til 2014, mens veksten totalt for de organisasjonene Khrono har valgt ut har vært på 19,7 prosent. Akademikerne er best i klassen også på vekst, prosentvis fra 2011 til 2014 har antallet studentmedlemmer økt med 23 prosent.

Knut Aarbakke, lederen av Akademikerne, sier at det er bra at tallet er høyt, men synes ikke det er bra nok. 

— Jeg skulle gjerne sett at tallet var høyere, for vi har mye å gå på. Vi er den organisasjonen som har størst potensiale om å få flest studentmedlemmer, sier Aarbakke. 

Leger og jurister på topp

Aarbakke sier at de burde hatt en enda tydeligere påvirkningskraft på studentene, og sier at de opplever stor konkurranse fra andre organisasjoner, blant annet LO. Akademikerne er fellesorganisasjonen for blant annet Den Norske Legeforening, Juristforbundet og Tekna. De to førstnevnte er to foreninger som har flest studentmedlemmer. 

— Det er ikke vanlig når man studerer samfunnsvitenskaplige fag at man organiserer seg, for man har ikke tilknytning til et spesielt yrke, sier lederen i Akademikerne. 

— Hvorfor er det likevel viktig for dere å ha studentmedlemmer? 

— Det er for at de kan påvirke politikken vi fører, slik at vi har god spredning i medlemsmassen. I tillegg er det viktig å påvirke hverdagen til studentenes framtid som arbeidstakere, sier Aarbakke. 

Viktig for profesjonene

Norsk Sykeplerforbund (NSF) har hatt en lang tradisjon med å rekruttere studenter til organisasjonen. Studentlederen i NSF, Mia Andresen, sier at de er opptatt av at så mange sykepleier som mulig skal bli medlem av forbundet, for desto flere aktive medlemmer, desto mer kan de påvirke politikken. 

— Som student tror jeg også det er viktig å føle på at man er en del av et profesjonsnettverk. Studentene er framtidas kolleger, så at man får et faglig utbytte, kan påvirke faget og politikken samtidig, gjør at studentene er mye verdt, sier Andresen.

Andresen mener at tradisjonen for at de fleste sykepleiere er medlem av Sykepleierforbundet, har med yrkesstolthet å gjøre.

—  Organisasjonen er godt faglig forankret, der man får et godt faglig utbytte og det tror vi er viktig slik at man får en faglig stolthet. Sykepleierstudenter inspirerer andre sykepleiere, og det tror jeg er viktig for å skape engasjement i faget, sier hun. 

Å nå 100 prosent av studentmassen mener studentlederen i NSF er et vanskelig prosjekt.

— De som studerer sykepleie er ofte etablerte voksne personer som allerede er med i andre fagorganisasjoner. Det har vi respekt for, for vi er ikke bare opptatt av å selge, men at man skal få noe ut av å være en del av organisasjonen, sier Andresen.

Studenter ikke prioritert

Forskerforbundet er den fagorganisasjonen som har færrest studentmedlemmer. Organisasjonen har omlag 19.000 medlemmer og én prosent av den totale medlemsmassen er studenter. Lederen i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, innrømmer at studenter ikke har vært en prioritert oppgave.

— Foreløpig har vi bare prioritert den andre medlemsmassen, nemlig de som er i jobb. I tillegg er det mange som tror at Forskerforbundet bare er for forskere, men det stemmer ikke, sier lederen.

— Hvorfor er ikke studenter en prioritet hos dere?

— Vi har et sterkt ønske om å få flere studentmedlemmer, men vi synes det er krevende å nå dem. De som er medlem hos oss kommer gjerne fra stipendiat-nivå, personer som har tenkt å bli forskere, i tillegg er de opptatt av utdanningspolitikk, noe forbundet også er opptatt av, sier Aaslestad.

Rekruttering blir viktig

Per 19. januar har Forskerforbundet 169 studentmedlemmer. Petter Aaslestad synes at tallet er alt for lavt og forteller at de i løpet av året skal starte en kampanje som skal strekke seg over en tiårs-periode for å få flere studentmedlemmer. 

— Målet vårt er å få tak i studenter på bachelornivå, for i vedtektene står det at man ikke nødvendigvis må drive med så mye forskning. Vi ser også at studentene forblir trofaste når de først melder seg inn, så det er noe vi må jobbe bedre med, sier lederen i Forskerforbundet. 

God inngang til studiemiljøet

Imelda Ramirez Bjerke (bildet under) er student ved barnehagelærerutdanningen ved HiOA og ble i høst medlem av Pedagogstudentene. Hun forteller at hun meldte seg inn for å komme inn i miljøet på skolen.

— Det var en stor overgang å komme fra arbeidslivet og inn i en klasse med mange unge studenter, så for en godt voksen dame som meg var det en fin måte å bli kjent med folk, sier 41-åringen.

Hun har tidligere vært medlem av Utdanningsforbundet mens hun var i jobb, og forteller at hun ikke benytter seg av tilbudene man får gjennom foreningen, som for eksempel forsikring.

— Jeg leser også pensum fremfor utdanningsbladet jeg får i posten, smiler Bjerke.

Desto større, desto bedre

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet har omlag 50 prosent oppslutning for landets lærerstudenter, barnehagelærere, grunnskolelærere, lektorer, yrkesfaglærere, faglærere og de som studerer praktisk-pedagogisk utdanning. De er den fagforeningen som har hatt størst vekst de siste årene, i snitt 2000 studenter mer de siste tre år på rad.

— Desto større vi blir, desto større tyngde får vi i saker, siden vi er en viktig høringsinnstangs, sier leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Marie Furulund.

Hun forteller at de møter flere studenter med mye ubevissthet.

Stor konkurranse

— Vårt inntrykk er at nye studenter ikke er så bevisst på at det er viktig å være medlem i en fagorganisasjon, men vi opplever heller ikke en motstand mot det. Det tar kanskje litt tid å utvikle en profesjonsbevissthet, sier Furulund.

Pedagogstudentene har blant annet ansatt en ny person i sekretariatet for at de skal få flere medlemmer. Hun forteller at de merker konkurranse på store skoler.

— Det er vanskelig å nå studenter på de store universitetene, for der har vi stor konkurranse med andre fagforeninger. Ved mindre høgskoler på mindre steder får studentene mindre tilbud og dermed blir det lett å velge oss, sier Furulund.

Savner mer informasjon

To studenter som ikke er fagorganiserte er Julian Acheampong (21) og Claine Mbabazi (20) (bildet under).

Begge studerer bioingeniør ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og går i samme klasse og forteller at mangel på informasjon er en av hovedårsakene til at de ikke er medlem av Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO).

Fire av fem ingeniørstudenter er medlem av NITO, våre to studenter utgjør altså mer unntaket enn regelen blant ingeniørstudenter.

– Vi fikk informasjon om NITO da vi startet på studiet høsten 2013, men da var vi nye og viste ikke helt hva det var. Etter det har vi ikke hørt noe mer, sier Julian Acheampong.

Han forteller videre at det er svært få i klassen som er fagorganisert og derfor er det ingen som har oppfordret han til å organisere seg.

— Uheldig

Medstudent Claine Mbabazi forteller at hun ikke vet hva de gjør i fagorganisasjonen og savner informasjon.

— Vi fikk bare et hefte da vi startet høsten 2013, så jeg har ikke satt meg inn i det. Likevel tror jeg at det ikke aktuelt før jeg kommer ut i arbeidslivet, sier Mbabazi.

Studentlederen for Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO), Steinar Pedersen, sier det er beklagelig.

— Det er uheldig, men det er opp til hver enkelt student hvilken grad man oppsøker informasjon selv, sier lederen.

— Bedre føre var

Christina Pettersson (24, fra venstre), Siril Møien (22) og Benedikte Håvig (21) ved barnehagelærerutdanningen, ser det heller som en fordel enn en ulempe å være fagorganisert.

— Det er bedre å være medlem enn å ikke være det, hvis det skulle skje noe. Det er bedre å være føre var, sier Benedikte Håvig (21).

De to andre jentene, Christina og Siril er enige, og forteller at de likevel ikke benytter seg av blant annet gode forsikringstilbud.

— Men har jeg ikke hatt forsikring, hadde jeg nok benyttet meg av det, sier Siril Møien.