Dette sier forskningen om deltid

Debatten går. Er kvinners deltidsarbeid bra for barna og bra for dem selv? Det er iallefall ikke bra for samfunnet, mener LO-leder Gerd Kristiansen. Men hva sier forskningen?

Publisert   Sist oppdatert

To temaer gjør kvinner skikkelig sinte: amming og deltid.

Nå har LO-leder Gerd Kristiansen tråkket i det ene vepsebolet: Hun mener norske kvinner gjemmer seg bak morsrollen når de velger deltidsjobber.  Og det gjør 41 prosent av alle sysselsatte kvinner i Norge. Politikere, fagforeningsledere og deltidsarbeidende kvinner raser tilbake: dette er mobbing, det er nedlatende, de er rystet og mener LO-lederen ikke har grep om kvinnehverdagen.

Kvinner som jobber deltid føler de må forsvare seg. Men det har ikke alltid vært slik. Før var det kvinner som tok lønnet arbeid som fikk pepper. Da var det de som måtte forsikre at de var gode mødre, selv om de var borte fra barna sine på dagtid.

Men det moralske tidevannet har snudd. Arbeidslinja gjelder. Kvinners økonomiske selvstendighet er en personlig nødvendighet hvis du vil ha en alderdom med god pensjon eller du står overfor en skilsmisse. Og det er en samfunnsmessig nødvendighet når jobbene skal fylles og de beste ressursene brukes.

Det er to typer deltid. Den ene er tvungen: Jobber som ikke tilbys som heltid, særlig i helsesektoren. Hver fjerde deltidsansatte helsefagarbeider og hver sjette sykepleier på deltid ønsker å jobbe mer, ifølge en studie fra 2011.  Her råder enigheten. Tvungen deltid må bort.

Men de aller fleste av deltidsarbeidende kvinner har valgt det frivillig. Og det er dette frie valget av lavere stillingsbrøk som blir diskutert så heftig, særlig når årsaken er for å være mer sammen med barna.

Så hva er bra, hva er ikke bra. Og hvem er det ikke bra for?

forskning.no har skrevet om mange studier på norsk deltid. Hva sier forskningen om kvinners valg? Hva med barna? Har de det bedre med deltidsarbeidende mødre?

Mange kvinner i helsesektoren jobber deltid. Men deltidsarbeid løser ikke tidskonfliktene mellom jobb og familie, konkluderer Bente Abrahamsen, som er seniorforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun forsker på sykepleiere. Og de deltidsarbeidende fortalte at det er like slitsomt å kombinere arbeid og familieliv, som heltidsarbeidende sykepleiere. Det var den ubekvemme turnusen som skapte konflikt mellom arbeid og familie – ikke stillingsbrøken. Tiden utenfor arbeidslivet, enten det er om kvinner tar ut hele svangerskapspermisjonen eller velger deltid etterpå, gjør at de får dårligere vilkår når de vender tilbake, viser flere studier.

Deltidsarbeidende skal i utgangspunktet ha like rettigheter som heltidsarbeidende, men forsker Helga Aune ved Universitetet i Oslo har i en studie funnet flere eksempler på at de ikke får likebehandling. Det gjelder for eksempel beregning av lønn, arbeidstid, ansiennitet og lønnsansiennitet.

Det er ikke nødvendigvis arbeidsgiverne som diskriminerer kvinner som har vært borte fra jobben, mener derimot sosiolog Geir Høgsnes. Hans studie viser at  det handler mer om tapt arbeidserfaring og jobbtilknytning, som gjør at kvinner ikke får høyere stillinger, og dermed høyere lønn.

Dessuten er flere heltidsansatte kvinner fornøyd med arbeidstiden sin enn deltidsansatte. Hele 90 prosent av kvinner med to eller flere barn og som jobber heltid, oppgir at de er fornøyd, viser en studie fra 2009. Deltidsarbeid over lengre perioder er også en viktig grunn til at ni av ti av landets minstepensjonister er kvinner. Kvinners frie valg av deltid kan dermed begrense valgmulighetene i alderdommen.

Deltid og fravær fra arbeidslivet gjør også at mange kvinner må stå i jobb lenger. De har ikke opptjent nok pensjonspoeng til å gå av ved fylte 62 år. Det vil gå ut over tida sammen med barnebarna.

–  I etterpåklokskapens lys er det nok mange minstepensjonister som ville tatt noen andre valg og unngått deltidsfella dersom de fullt ut hadde forstått konsekvensene dette ville få, sier Helga Aune.

Også en studie fra SSB og Universitetet i Stavanger viser at lange fødselspermisjoner, kontantstøtte og deltidsjobb gir en magrere alderdom. Forskerne konkluderer med at velferdsordningene som skal gi familiene mer fleksibilitet, kan bli en bumerang for kvinner.

En forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener derimot at deltid kan være helsebringende, vel og merke når du begynner å nærme deg pensjonsalderen. Mødre tar fortsatt nesten 90 prosent av den betalte foreldrepermisjonen, de fleste fedre tar bare ut kvoten myndighetene har tildelt dem. Men menn deltar mer i familielivet nå enn før. Og det er særlig rundt farskapet og omsorgen for barn menn har endret seg mest.

Endringene skyldes mest egenskaper ved kvinnene de bor sammen med, viser en studie. Jobber kvinnen heltid, gjør mennene mer husarbeid og deltar mer i barneomsorgen. Par der begge arbeider fulltid har oftere lik arbeidsdeling i både barneomsorg og husarbeid enn i familier der kvinner er mer hjemme med barna, ifølge en studie fra NOVA.

En annen studie viser at 70 prosent av par som begge jobber heltid, har lik deling hjemme.

Samvær med barn er et viktig argument for kvinners valg av deltidsarbeid. Allikevel er kvinner som jobber heltid mer sammen med barna sine enn hjemmeværende mødre var før i tida, viser tidsundersøkelser fra SSB.

En undersøkelse fra Agderforskning på 1300 tiåringer i 12 kommuner viste at barna med mødre i full jobb har det bedre enn barn med deltidsarbeidende mødre. Forsker Ann Christin Nilsen peker på at familieøkonomien blir bedre med mor i heltidsjobb. Bedre økonomi gir flere valgmuligheter.

I tillegg klarer barn med yrkesaktive foreldre seg bedre enn barn med hjemmeværende mødre, viser en studie på kontantstøtte fra SINTEF.

Forskerne fant en sterk sammenheng mellom mulighetene kvinnene har på arbeidsmarkedet og framtidsmulighetene barna deres får. Utearbeidende kvinner er bedre veivisere for barna når de skal ta steget ut i storsamfunnet.

En annen studie viser derimot at skolebarn med hjemmeværende mor presterer noe bedre på skolen enn barn med to fulltidsarbeidende foreldre.

– Resultatene av studien tyder på at det vi tilbyr barna når både mor og far jobber fulltid, ikke er godt nok til å erstatte mor, sier Mari Rege, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger.

En internasjonal studie viser at barn med arbeidende mødre har dårligere spisevaner enn barn med hjemmeværende mødre.

Men det kan se ut som det er omvendt i de nordiske landene. En dansk studie viser at det er litt mindre sannsynlig at barn blir overvektige hvis mor jobber fulltid framfor deltid.

På Ullevål sykehus' senter for overvektige barn anbefaler de foreldrene å sende barna i barnehagen. Der er det mer fysisk aktivitet enn hjemme hos mor.

– Barnehagen bidrar til en sunnere livsstil, mener senterleder Magnhild Pollestad.

Familier med små og store barn må selv få velge sine egne løsninger på tidsklemma, sier de som framhever retten til individuelle valg.

Problemet med norske familiers valg er at de går alle i samme retning: ned i stillingsbrøk for kvinner.

Forskerne fremhever gjerne at staten ikke kan gripe for langt inn i familienes valgfrihet. Det er mange nok forhold som kan reguleres: barnehagetilbudet, lønna i tradisjonelle kvinneyrker, fedrenes andel av fødselspermisjonen.

Men hvordan hun og han organiserer familielivet innenfor husets fire vegger, er opp til de to. Da ender det frie valget i en tradisjonell løsning: Hun jobber deltid, han jobber fulltid. Hun blir forsørget, han forsørger.

Dette springer ut fra vår kultur og vår oppfatning av hva en mor bør være og hva en far skal være. Det er dette som styrer valgene våre, mener en forsker.

Kulturen vår kolliderer altså med rådende familiepolitikk og statens tiltak for å få kvinner i fulltidsarbeid.

Allikevel skjer det endringer i familiene mens vi fortsetter å diskutere statens rolle i våre frie valg. Vi tåler det ene tiltaket etter det andre.

Offisiell likestillingspolitikk og sterkere velferdsordninger går foran og påvirker oss og de valgene vi gjør.

De siste tiårene med forskning på familier i Norge har vist at med bedre ordninger så flytter tradisjonen på seg og det gjør også oppfatningen av det gode familieliv.

Kronikken ble først publisert på forskning.no.