Professor mener det er naturlig at høgskolen bidrar til offentlighet

Forsker Nils Rune Langeland ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har bedt om full offentlighet rundt hans tidligere avgang fra et forskerengasjement ved høgskolen. Men ledelsen ved skolen ønsker ingen offentlighet. Langeland har også fritatt skolens ledelse for taushetsplikt i saken.

— Eventuell taushetsplikt bortfaller klart nok når den som skal vernes samtykker, og dermed bortfaller også retten til å nekte innsyn på dette grunnlag. Jeg har vanskelig for å se hva høgskolen da kan påberope seg, sier jusprofessor Jan Fidthjof Bernt, som er en av landets fremste eksperter på offentlighetsspørsmål.

Opplysninger om andre kan sladdes

Han legger til at dersom det er enkeltopplysninger i saken som er omfattet av taushetsplikt som angår andre, kan disse i tilfelle sladdes, men resten blir da offentlig.

— Hvis HiOA fortsatt er i forhandlinger med eller i konflikt med Langeland om saken, kan det tenkes at andre enkeltopplysninger om interne overveielser kan unntas, men aldri faktaopplysninger når Langeland har samtykket. Slike kan ikke hemmeligholdes for ham, og når han samtykker, blir de offentlige også for andre, sier Bernt. Han understreker at høgskolens ledelse ikke har noen plikt til å uttale seg til pressen om saken, men det finnes ingen saklig grunn til å unnta saken fra offentlighet når den det gjelder har bedt om nettopp offentlighet.

Naturlig at høgskolen redegjør, syns professor

— Det vil da være naturlig at høgskolens ledelse gjør rede for hva saken dreier seg om, sier Bernt.

HR-direktør Geir Haugstveit har uttalt til Khrono tidligere i dag at de ikke ønsker å kommentere saken da de anser dette som en presonalsak. Han sier bant annet at ledelsen ved høgskolen «ikke medvirker i offentlige diskusjonerbasert på spekulasjoner i personalsaker».

Khrono har nå skriftlig og formelt bedt om fullt innsyn i Langeland-saken.

Nyhetssaken på Khrono vil bli oppdatert.