prishopp på matvarer

Arbeiderpartiet vil vurdere tiltak for studentene

Aps utdanningspolitiske talsperson Lise Selnes er bekymra for hverdagen til studentene etter prishoppet på en rekke matvarer fra 1. februar.

Lise Selnes fra Arbeiderpartiet er bekymret for den økonomiske situasjonen for studentene, spesielt etter denne ukes prishopp på matvarer.
Publisert Sist oppdatert

Lise Selnes sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Arbeiderpartiet. Hun forteller at hun den siste uka har tenkt spesielt på studentene når mange har omtalt det forventede prishoppet på en rekke matvarer fra 1. februar. Khrono sitt intervju med to studenter om deres hverdag fikk henne til å reagere.

— Vi er bekymret for studentenes økonomiske situasjon, en så stor økning i matpriser påvirker de som har minst. Mat er noe alle må ha, og studenter som allerede sliter med dårlig råd, vil få det enda vanskeligere. Det er viktig å ha tett dialog med studentene og vurdere tiltak som kan hjelpe, sier Selnes.

Hun legger til at hun er glad for det budsjettforliket regjeringen fikk til med SV som gir bedring i studentøkonomien fra høsten av, men hun mener også det er nødvendig å følge utviklingen nøye nå.

— Vi har jo også fått med oss uttalelsene fra Norsk studentorganisasjon. Her er det viktig at vi politikere har tett dialog med studentene og at vi følger utviklingen nøye. Jeg kan ikke i dag svare på hvilke tiltak som kan være aktuelle eller nødvendige, sier Ap-politikeren, og legger til:

— Gjennomføringsevnen og den psykiske helsen blir ikke bedre hvis den økonomiske virkeligheten gjør at studentene går sultne eller spiser dårlig.

Kari-Anne Jønnes, Høyre.

Høyre: Bør vurdere ekstra lån

Selnes er ikke alene blant utdanningspolitikerne om å være bekymret. Kari-Anne Jønnes i Høyre uttrykker også det.

— Økte priser og høyere kostnader gjør at mange studenter vil få det trangere nå, og jeg er bekymret for at flere vil ta dyre forbrukslån eller pådra seg kredittkortgjeld for å få økonomien til å gå rundt, sier Jønnes.

Hun og Høyre mener at det er viktig å sikre studentene får mer penger mellom hendene på kort sikt.

— Derfor foreslo også Høyre i statsbudsjettet å tilby studentene opp til 40.000 kr mer i året gjennom et frivillig studielån på toppen av dagens studiestøtte. Dette er en rask og effektiv måte å sikre at studentene først og fremst kan fokusere på studiene og ikke økonomiske bekymringer. Jeg håper regjeringen vil vurdere dette ved første anledning, sier Jønnes.

Krever løsninger som står seg over tid

Norsk studentorganisasjon (NSO) viser til at i tillegg til økte matpriser, har økte strømpriser og økt inflasjon preget studentøkonomien. Det er ikke kommet signaler fra regjeringen om at det foreligger noen planer for å møte den akutte utfordringen denne våren.

— Vi krever at politikerne leverer løsninger som står seg over tid, men også løsninger som treffer her og nå, slik at studenter denne våren, og i fremtida, kan klare å betale for helt grunnleggende utgifter som strøm, mat, husleie og det å gå til legen, sier NSO-leder Maika Marie Godal Dam, i en pressemelding.

SV og regjeringspartiene har sørget for økt studiestøtte i 2023, men dette trer ikke i kraft før høstsemesteret. NSO etterlyser derfor løsninger for studenter våren 2023.

— Som alle andre må studenter også prioritere når lommeboka blir tynnere. Utfordringen er at studenter ikke har mye å rutte med i utgangspunktet. Det som bør være selvfølgeligheter slik som å gå til legen, tannlegen og å kjøpe sunn og god mat blir nå luksusvarer som de færreste har råd til, sier Godal Dam.

Prishopp fra 8—20 prosent

En rekke medier har onsdag vært ute i butikkene og sjekket hvor mye prisene faktisk har steget. NRK sjekket 90 ulike varer. De fant prisvekst hos flere store aktører på i snitt 8-10 prosent.

VGs og E24s prissjekk gir omtrent de samme svarene som NRK sin sjekk.

Denne prisveksten virker skremmende forteller studenter til Khrono.

— Prisene har jo allerede steget veldig mye det siste året. Det er skremmende med et slikt prishopp, jeg vet ikke riktig hvordan jeg kan leve billigere enn det jeg allerede gjør, sier NMBU-studenten Diana Hernandez til Khrono.

OsloMet studenten Bendik K. Evertsen har allerede tatt mange skritt for å spare penger på matbudsjettet.

— Det har gått sport i det. Hva kan man leve uten? Mitt første skritt var å bli vegetarianer. Det ble jeg først og fremst av økonomiske årsaker. I starten satt jeg meg ulike mål, som å leve på 500 kroner i måneden, for å se hvor ekstremt det kunne bli, sier han til Khrono.

Sp: — Ikke aktuelt med strakstiltak

Maren Grøthe sitter i utdanningskomiteen for sSnterpartiet. Hun sier at i Senterpartiet er man bekymret for at prisøkningen både på mat og andre varer går utover alle de som har det trangt økonomisk.

— Men; jeg ser det ikke aktuelt med noen strakstiltak direkte retter mot studenter akkurat nå. I statsbudsjettet økte vi studiestøtten med 9 prosent. Det er den største enkeltøkningen på 15 år, jeg mener den var viktig blant annet for å møte denne prisveksten, sier Grøthe

Hun trekkers amtidig fram at hun mener det viktigste man gjør nå er å prøve å stoppe prisveksten på mat og andre varer.

— Da må vi holde den offentlige pengebruken nede, og se nærmere på bakgrunnen for den store prisveksten på mat. Her har landbruksministeren varslet flere tiltak ovenfor dagligvarebransjen, sier Grøthe.

Endringslogg

Torsdag 12. februar, 00.15: Lagt på kommentar fra Senterpartiet.

Powered by Labrador CMS