krisestøtte

Arbeiderpartiet vil forlenge krisestøtten til studentene

NSO og Arbeiderpartiet vil videreføre krisestøtten til studentene. Statsråden sier nei.

Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning, Nina Sandberg, mener at det er behov for krisestøtte til studentene så lenge studentene selv opplever det som en krise.
Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning, Nina Sandberg, mener at det er behov for krisestøtte til studentene så lenge studentene selv opplever det som en krise.
Publisert

Norsk studentorganisasjon (NSO) har den siste tiden uttrykt bekymring for mangelen på deltidsjobber til studenter og risikoen for at flere med dårlig økoonomi derfor vil droppe ut.

De ønsker at regjeringen utvider krisestøtte-ordningen fra i vår for å avhjelpe situasjonen.

NSO får nå støtte fra Arbeiderpartiet, skriver NRK.

— Spesielt sårbar situasjon

— Vi så for oss at dette ville skje: den vanlige krisestøtten ble stansa, men den økonomiske situasjonen varer ved. Det er et vanskelig arbeidsmarked nå, deltidsjobbene er i ferd med å forsvinne og leieprisen går opp fordi flere søker bolig. Studentene står i en spesielt sårbar situasjon, sier Nina Sandberg, Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning, til Khrono.

Derfor står Arbeiderpartiet fast på det de foreslo i arbeidet med revidert nasjonalbudsjett før sommeren: At studentene med dokumentert inntektsbortfall burde fortsette å få tilbud om en inntektssikring.

— En krisestøtte er det behov for så lenge økonomien er i nedgang og studentene opplever å rammes av krisen. Det er ekstra viktig i en krisetid at alle har lik mulighet til å bygge kompetanse, sier Sandberg, som legger til at en eventuell innretning på en slik ordning er noe Kunnskapsdepartementet bør komme tilbake til.

Sier nei

Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) mener at det ikke er behov for en ny krisestøtte for studentene nå.

— Selv om det ikke er «fett» å være student i Norge og man ikke lever på den grønne gren, blir det utbetalt lån og stipend hver måned, sier Asheim til NRK.

I mai fikk studentene som kunne dokumentere et inntektstap som følge av koronapandemien tilbud om et tilleggslån på 26 000 kroner, hvor 8000 ville bli omgjort til stipend.

Til NRK sier statsråden at de fikk færre søkere enn de hadde budsjettert med og at bare en tredjedel søkte om tilleggslånet.

Flere kan avbryte studiene

NSO mener på sin side at antallet søkere har å gjøre med at studentene ble tilbudt ekstra lån og ikke stipend.

— Likevel var det 50 000 studenter som søkte. Det er et stort tall og det er klart at det er et behov for en slik støtte. Siden ikke alle midlene fra vårens krisepakke ble brukt opp, så mener vi at det bør videreføres et tiltak for de som trenger det nå, sier leder i NSO, Andreas Trohjell til Khrono.

Han sier at NSO har vært i dialog med flere som har sagt at den økonomiske situasjonen gjør det aktuelt å avbryte studiene.

En undersøkelse fra 2016 viser også at én av tre studenter brukte kredittkort for å dekke mat og husleie.

— Vi mener at dette er en bekymring. Vi vet at fire av ti får støtte hjemmefra, men ikke alle har den muligheten. Derfor kan mangel på støtte potensielt skape større forskjeller, sier Trohjell.

Asheim understreker overfor NRK at regjeringen følger med på situasjonen i arbeidsmarkedet og sier at det kan bli aktuelt med en ny krisepakke til studentene, dersom flere sliter over tid.