Åpne landskap kveler samarbeid

Publisert - Sist oppdatert
Å isolere seg fra omverdenen med høretelefoner kan være én måte å beskytte seg på i åpne kontorlandskap. En studie fra USA viser at det ble mindre kommunikasjon ansikt til ansikt etter overgang til åpent landskap. Foto: Eva Tønnessen

Å isolere seg fra omverdenen med høretelefoner kan være én måte å beskytte seg på i åpne kontorlandskap. En studie fra USA viser at det ble mindre kommunikasjon ansikt til ansikt etter overgang til åpent landskap. Foto: Eva Tønnessen

Åpent landskap. Harvard-forskere fant en dramatisk nedgang i samarbeid ansikt til ansikt etter overgang til åpent kontorlandskap.

Harvard-forskere fant en dramatisk nedgang i samarbeid ansikt til ansikt etter overgang til åpent kontorlandskap, skriver På Høyden.

Begrunnelsen for å gå over til ulike typer åpne kontorløsninger er ofte at slike løsninger skal føre til mer samarbeid mellom ansatte. Dette er også en del av bakgrunnen for at den norske regjeringen har innført en arealnorm på 23 kvadratmeter per person, noe som umuliggjør å fortsette med cellekontor. Det er riktignok aktivitetsbaserte løsninger som er mantraet i norsk offentlig sektor for tiden, der ansatte veksler mellom åpent landskap, stillesoner og andre typer arbeidsplasser.

En ny studie, der ansatte ved hovedkontorene i to store, amerikanske firma ble utstyrt med avanserte målere for å kartlegge blant annet hvor mye de pratet ansikt til ansikt med kollegaene, at det motsatte kan være tilfellet: I stedet for å prate mer med kollegaene ansikt til ansikt, ble det 72 prosent mindre direkte samtaler etter at bedriftene hadde gått over til åpent landskap.

I stedet for å prate mer med kollegaene ansikt til ansikt, ble det 72 prosent mindre direkte samtaler etter at bedriftene hadde gått over til åpent landskap.
Ny amerikansk studie
Kilde: Philosophical Transactions of the Royal Society B.

Overgang til epost

Til gjengjeld økte informantene tallet på epost de sendte med 56 prosent, framgår det av artikkelen The impact of the ‘open’ workspace on human collaboration, publisert i Philosophical Transactions of the Royal Society B.

Studien ble gjennomført ved at en gruppe ansatte ble utstyrt med et sosiometrisk kort rundt halsen i tre uker i et kontorlandskap inndelt med mange vegger, og deretter en tilsvarende periode etter at de hadde flyttet inn i et åpent landskap. Målingene ble gjort med tre måneders mellomrom.

Mindre prat med nettverket

En IR-sensor i kortet fanget opp hvem de snakket med, og hvor mye de snakket og lyttet ble registrert av en mikrofon. Et akselerometer viste kroppsposisjon, og en blåtannsensor registrerte hvor i lokalet de var. Forskerne hadde også tilgang til data om hvor mange eposter de ansatte sendte, til hvem, hvor mange ord de brukte og lignende.

Deretter gjorde de en ny, liknende studie, der de i to ganger åtte uker undersøkte nærmere hva som skjedde med allerede etablerte samarbeid mellom personer før og etter overgang til åpent landskap, denne gangen i et annet, liknende selskap. De samme resultatene gjentok seg i dette forsøket: Tiden som ble brukt ansikt til ansikt med andre gikk ned med rundt 70 prosent, mens epostbruk gikk opp. Det ble også mindre kontakt mellom personene i mange av de allerede etablerte nettverkene.

Isolert i landskapet

Forskerne antyder at de ansatte møter en mer stressende hverdag ved å isolere seg på ulike måter, for eksempel ved å ta på seg høretelefoner, eller signalisere til omgivelsene at de er svært opptatte.

Overgang til åpent landskap kan favorisere andre kommunikasjonsformer enn direkte kontakt, noe som er problematisk, da forskning viser at overgang til elektronisk kommunikasjon kan gi lavere produktivitet.

Les også: Alle saker og innlegg om åpent landskap i Khrono