Åpne landskap kveler samarbeid
Åpent landskap. Harvard-forskere fant en dramatisk nedgang i samarbeid ansikt til ansikt etter overgang til åpent kontorlandskap.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Harvard-forskere fant en dramatisk nedgang i samarbeid ansikt til ansikt etter overgang til åpent kontorlandskap, skriver På Høyden.
Begrunnelsen for å gå over til ulike typer åpne kontorløsninger er ofte at slike løsninger skal føre til mer samarbeid mellom ansatte. Dette er også en del av bakgrunnen for at den norske regjeringen har innført en arealnorm på 23 kvadratmeter per person, noe som umuliggjør å fortsette med cellekontor. Det er riktignok aktivitetsbaserte løsninger som er mantraet i norsk offentlig sektor for tiden, der ansatte veksler mellom åpent landskap, stillesoner og andre typer arbeidsplasser.
En ny studie, der ansatte ved hovedkontorene i to store, amerikanske firma ble utstyrt med avanserte målere for å kartlegge blant annet hvor mye de pratet ansikt til ansikt med kollegaene, at det motsatte kan være tilfellet: I stedet for å prate mer med kollegaene ansikt til ansikt, ble det 72 prosent mindre direkte samtaler etter at bedriftene hadde gått over til åpent landskap.
I stedet for å prate mer med kollegaene ansikt til ansikt, ble det 72 prosent mindre direkte samtaler etter at bedriftene hadde gått over til åpent landskap.
Ny amerikansk studie
Overgang til epost
Til gjengjeld økte informantene tallet på epost de sendte med 56 prosent, framgår det av artikkelen The impact of the ‘open’ workspace on human collaboration, publisert i Philosophical Transactions of the Royal Society B.
Studien ble gjennomført ved at en gruppe ansatte ble utstyrt med et sosiometrisk kort rundt halsen i tre uker i et kontorlandskap inndelt med mange vegger, og deretter en tilsvarende periode etter at de hadde flyttet inn i et åpent landskap. Målingene ble gjort med tre måneders mellomrom.
Mindre prat med nettverket
En IR-sensor i kortet fanget opp hvem de snakket med, og hvor mye de snakket og lyttet ble registrert av en mikrofon. Et akselerometer viste kroppsposisjon, og en blåtannsensor registrerte hvor i lokalet de var. Forskerne hadde også tilgang til data om hvor mange eposter de ansatte sendte, til hvem, hvor mange ord de brukte og lignende.
Deretter gjorde de en ny, liknende studie, der de i to ganger åtte uker undersøkte nærmere hva som skjedde med allerede etablerte samarbeid mellom personer før og etter overgang til åpent landskap, denne gangen i et annet, liknende selskap. De samme resultatene gjentok seg i dette forsøket: Tiden som ble brukt ansikt til ansikt med andre gikk ned med rundt 70 prosent, mens epostbruk gikk opp. Det ble også mindre kontakt mellom personene i mange av de allerede etablerte nettverkene.
Isolert i landskapet
Forskerne antyder at de ansatte møter en mer stressende hverdag ved å isolere seg på ulike måter, for eksempel ved å ta på seg høretelefoner, eller signalisere til omgivelsene at de er svært opptatte.
Overgang til åpent landskap kan favorisere andre kommunikasjonsformer enn direkte kontakt, noe som er problematisk, da forskning viser at overgang til elektronisk kommunikasjon kan gi lavere produktivitet.
Les også: Alle saker og innlegg om åpent landskap i Khrono
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!