Antall søknader til Skattefunn i næringslivet er nær halvert

Antall søknader til det som heter skattefunnordningen har falt fra mer enn 4500 søknader i toppåret til ca. 2300 nå i 2022, skriver Forskningsrådet i sakspapirene til styret i Forskningsrådet som hadde møte fredag 14. oktober.

Som følge av ordningen fikk bedrifter i 2017 4,1 milliarder i skattelette knyttet til ordningen. Dette beløpet er sunket til 3 milliarder i 2022 viser tall fra Forskningsrådet.

«Årsakene til nedgangen er sannsynligvis sammensatt, men da ordningen er en viktig inngangsport til forskning for mange bedrifter samt viktig for 2-prosentambisjonen må utviklingen følges nøye», poengteres det i styrepapirene.

Kan trekke fra 18-20 prosent

Skattefunn (Skattefradrag for Forskning og Utvikling i et Nyskapende Næringsliv) er en rettighetsbasert skattefradragsordning som skal motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling (FoU).

Skattefunnordningen innebærer at bedrifter kan få støtte for 18–20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter. Pengene gis som skattefradrag, eller som direkte utbetaling til selskaper som går med underskudd.

Forskningsrådet: Mange ulike forklaringer

Forskningsrådet forklarer at Finansdepartementet har beregnet at støttebeløpet innen Skattefunn i 2022 vil være rundt 3 milliarder kroner. Dette er lavere enn tidligere år.

— Årsaker til reduksjonen de siste årene er sammensatt; pandemien, høy aktivitet i næringslivet og derav nedprioritering av FoU, tilgang på annen offentlig støtte til næringslivet mm, forklarer Hallvard Kvale i Forskningsrådet i en e-post til Khrono.

Samtidig understreker Forskningsrådet at Skattefunn er det største næringsrettede virkemiddelet for FoU, og at ordningen har bidratt til en positiv utvikling i næringslivets investeringer de siste årene.

— Skattefunn er en nøkkelordning i for å oppnå det politiske målet (Hurdalsplattformen, Langtidsplanene for forskning) om at næringslivets egne investeringer i FoU skal utgjøre 2 prosent av BNP inne 2030, poengterer Kvale i e-posten til Khrono.

Finansdepartementet: Naturlig med variasjon

Statssekretær Lars Vangen (Sp) i Finansdepartementet har notert seg at støtten til forskning og utvikling (FoU) som gis gjennom skattefunnordningen falt noe fra 2019 til 2020.

— Det kan se ut som vi får et nytt fall i støtten fra 2021 til i år. I en rettighetsstyrt støtteordning som Skattefunn, vil den årlige støtten kunne variere fra år til år avhengig av bruken av ordningen, og uavhengig av Stortingets årlige prioriteringer. Vi viser til Norges Forskningsråds svar til Khrono, som peker på flere mulige forklaringer på nedgangen i støtten, skriver Vangen i en e-post til Khrono.

Vangen trekker samtidig fram at ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) økte næringslivet FoU-innsatsen i 2020.

— Skattefunnstøtten gikk likevel noe ned dette året. Det er altså ikke gitt at mindre Skattefunn-støtte betyr at næringslivet faktisk utfører mindre FoU-aktiviteter. Nedgangen kan skyldes at FoU-aktivitetene finansieres på andre måter enn gjennom Skattefunn. Det er fint at Forskningsrådet vil følge litt ekstra med på utviklingen fremover slik at vi får mer kunnskap om hva som ligger bak endringer i bruken av Skattefunn, skriver Vangen.

— Skattefunn bør vurderes

Agnes Landstad i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) forteller til Khrono at de nylig har sett på skattefunnordningen, og FFA mener at i en situasjon hvor budsjettene er stramme, bør en gjennomgå skattefunnordningen og vurdere om alle deler av ordningen er målrettet og effektiv bruk av offentlige forskningsmidler.

— Vi er også bekymret for næringslivets forskningsaktivitet og mener en må undersøke hvorfor søknadsaktiviteten til Skattefunn går ned. Vårt forslag om å gjennomgå ordningen er ikke initiert av en eventuell nedgang, men en bekymring for hvordan ordningen virker og hva slags effekt den har, sier Landstad.

Hun legger til at de ikke er spesielt kjent med den omtalte nedgangen.

Landstad trekker fram at at tidligere evalueringer har pekt på at ordningen har god forskningsmessig effekt når det er mindre prosjekter og mindre bedrifter som er involvert, men at forskningsverdien av prosjektene synker når det er større prosjekter og bedrifter inne i bildet. Og hun poengterer at Skattefunn er effektiv som lavterskelordning for mindre bedrifter og bedrifter som ikke tidligere har drevet forskning.

— Samtidig pekes det på at for mange prosjekter har utviklingsdelen av prosjekter stor plass, og at det er mindre forskning, samtidig som dette kanskje handler om prosjekter som ville ha blitt gjennomført av bedriften uansett. Støtten til denne type prosjekter gir derfor noe begrenset merverdi til FoU-satsingen i Norge, påpeker Landstad.

Hun trekker fram at det er store midler som blir kanalisert gjennom Skattefunn, og FFA mener det er viktig at man får vurdert hvor treffsikker ordningen egentlig er, eller om noen av disse midlene ville gi større samfunnseffekt hvis de ble brukt på andre næringsrettede forskningsvirkemidler med større krav til forskningskvalitet.

Første realnedgang i FoU-utgiftene

Norges FoU-utgifter utgjorde nær 78 milliarder kroner i 2020. Det gir en nominell vekst fra 2019 på over 800 millioner kroner. Justert for lønns- og prisvekst betyr det en realnedgang på 1 prosent, heter det i Indikatorrapporten som ble presentert høsten 2021.

Blant de forskningsutførende sektorene er det kun i næringslivet det var realvekst i FoU-utgiftene i 2020 (2 prosent).

— Koronapandemien påvirket hele verden i 2020, også FoU-aktivitet. Noen sektorer, næringer og fagområder var mer påvirket enn andre og påvirkningen kan ha gått i ulike retninger.

I Indikatorrappporten påpeker de samtidig at dersom man ser på utviklingen i FoU-utgiftene over tid, er 2020 ikke et typisk år.

— Det har vært realvekst i norske FoU-utgifter hvert år siden finanskrisen, aller høyest var veksten i 2015 med nærmere 9 prosent. Men i 2009 og 2010 var det også realnedgang i FoU-utgiftene på mellom 1 og 2 prosent, heter det i rapporten.