ANSA og president Hann Flood støtter psykologistudentene ved ELTE-universitetet i Ungarn i deres kamp for autorisasjon i Norge. Foto: Siri Øverland Eriksen
ANSA og president Hann Flood støtter psykologistudentene ved ELTE-universitetet i Ungarn i deres kamp for autorisasjon i Norge. Foto: Siri Øverland Eriksen

Staten står i veien for kompetente psykologer

Utenlandsstudier. Det er svært uheldig at psykologistudentene ved ELTE-universitetet i Budapest ikke blir bedre ivaretatt, skriver Hanna Flood, president i ANSA.

I 13 år har nordmenn utdannet seg til psykologer ved ELTE-universitetet i Budapest, og Helsedirektoratet har innvilget lisens til disse kandidatene. Utdanningen heter Master of Clinical and Health psychology. Arbeidslisens i Norge gir kandidatene mulighet til å opparbeide seg klinisk erfaring og kunnskap om det norske helsesystemet. Etter 12 måneder med veiledning fra psykologspesialist får man autorisasjon til å jobbe som klinisk psykolog i Norge, dersom veileder vurderer studenten som skikket.

Dersom det også i fremtiden skal være attraktivt å ta helsefaglige utdanninger i utlandet, kan ikke studentene sitte med den uforutsigbarheten de gjør i dag.
Hanna Flood
Pesident i ANSA

Frem til høsten 2016, da praksisen med å innvilge lisens ble endret uten forvarsel, startet ELTE-studentene på studiene i god tro om at de ville få autorisasjon som psykologer i Norge, etter 5 + 1 år. Praksisendringen satte flere hundre nordmenn i en svært uforutsigbar posisjon. Dersom det også i fremtiden skal være attraktivt å ta helsefaglige utdanninger i utlandet, kan ikke studentene sitte med den uforutsigbarheten de gjør i dag. De mest populære helsefaglige utdanningene å ta i utlandet går over mange år, og fører til at studentene ender med betydelig gjeld etter endt studium, noe som i tillegg øker uforutsigbarheten til studentene som nå står uten jobb.

I tillegg til at studentene har blitt satt i en meget usikker situasjon, har de også opplevd representanter både i helsemyndigheter og i psykologenes fagforening, sår tvil ved ELTE-kandidatenes kompetanse. Det har tidligere vært uttalt at de er en «fare for pasientsikkerheten», selv om de av sine veiledere blir regnet som jevngode med sine norskutdannede kolleger, og det ikke har blitt lagt frem noe bevis som tilsier at denne gruppen mottar flere klager enn andre.

ELTE-studentene har også opplevd det som utfordrende at det er de norske universitetene som tilbyr profesjonsutdanningen i psykologi som sitter med jevngodhetsvurderingene i denne saken. Et tiltak for å unngå dette kunne vært å la jevngodhetsvurderinger foretas av utenlandske universiteter, slik at man unngår interessekonflikter fra utdanningsinstitusjoner som vil verne om egne utdanninger og konkurranseutsettelsen av disse.

Selv om ANSA ser det som positivt at utfordringen til ELTE-studentene blir tatt på alvor ved at Helsedirektoratet har presentert et komplementerende tiltak så en gruppe av de rammede kandidatene kan bli autorisert, mener også ANSA at dette tiltaket ikke burde være nødvendig. Universitetet ELTE har oversendt Helsedirektoratet dokumentasjon på at 90 prosent av fagstoffet i dette kurstiltaket er repetisjon av fagstoff utdanningen ved ELTE dekker. Kurstiltaket har forøvrig en prislapp på 244 millioner kroner.

ANSA mener det er svært uheldig at ELTE-studentene ikke har blitt bedre ivaretatt, og frykter at en konsekvens av de kompliserte og vanskelige autorisasjonsprosessene vil være at Norge taper verdifull kompetanse som kunne bidratt positivt til det norske helsesystemet. ANSA mener det er den reelle kompetansen til hver enkelt student som må tas i betraktning, og at autorisasjonsordningene for helsepersonell må være mye mer forutsigbare enn det de er i dag.

Innlegget er en del av ANSAs høringssvar på storrtingsmeldingen om studentmobilitet.