Klimastreik og utdanning: Vi gjør oss klare for neste generasjon studenter
Engasjement. I møte med klimakrise og miljøutfordringer, skal universitetene nå tenke nytt rundt høyere utdanning. Vi inviterer kollegaer og studenter til å engasjere seg i arbeidet.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Barn og unge tar til gatene: De krever at myndigheter, voksne, ansvarlige, og de som sitter i posisjon til å handle på klimasaken faktisk gjør det.
Som ledere i høyere utdanninginstitusjoner, er vi nettopp i en posisjon til å handle.
I siste utgave av World University News, skrev de svenske forskerne Lennart Levi og Bo Rothstein at universitetene må ta et aktiv ansvar for å at våre studenter er forberedt, og har den nødvendige kompetansen, for de beslutninger som skal tas i arbeidet med de 17 bærekraftsmålene:
«To increase the likelihood of success for these 17 SDGs, higher education institutions worldwide must teach and train today’s students – tomorrow’s decision-makers – to think both critically and ethically, to learn to cope with ethical dilemmas and apply systems-thinking approaches to serious and complex societal problems.»
For å gjenta ungdommens opprop: Vi har ingen Planet B.
Annelin Eriksen og Sidsel Roaldkvam
Vi er enige med Levi og Rothstein. Vi mener det er av stor betydning at vi trekker inn både tydelig fagnær kompetanse på spesifikke bærekraftutfordringer, men også, og kanskje viktigst av alt, at vi gir studentene evne til å tenke etisk – til å reflektere over konsekvenser, og til å tenke kritisk i utdanningen.
Under den nasjonale Bærekraftskonferansen i Bergen i begynnelsen av februar lanserte de fem rektorene ved de fem største universitetene i Norge et initiativ for å tenke nytt om høyere utdanning og bærekraft. Den nasjonale komiteen for Agenda 2030 i UH-sektoren vil utarbeide en plattform for å dele erfaringer og prinsipper som bør ligge til grunn når høyere utdanningsprogrammer adresserer bærekraftutfordringer.
Plattformen vil ta opp to hovedspørsmål. For det første: Hvordan etablerer vi utdanningsprogrammer som gir kompetanse i komplekse utfordringer knytet til bærekraft generelt og bærekraftsmålene spesielt? For det andre: Hvordan kan vi tenke nytt rundt prinsipper for høyere utdanning generelt i møte med de alvorlige utfordringene som vi står overfor, som klimatrussel, overforbruk, økende global ulikhet, og tap av biologisk mangfold? For å gjenta ungdommens opprop: Vi har ingen Planet B.
I det kommende året, vil vi i komiteen derfor diskutere hva som er konsekvensene av bærekraftutfordringene for høyere utdanning. Det er, slik vi ser det, veldig viktig at denne tenkningen nå settes i gang på universitetene, og at forskere og undervisere er aktivt engasjert, og involvert, i å diskutere hva dette betyr.
La oss, universitetsansatte og studenter, i felleskap etablere noen prinsipper som må ligge til grunn for hvordan vi jobber frem utdanningsprogrammer. Som vi har sett de siste dagene, så krever studentene, og elevene som enda ikke er på våre campuser, dette av oss. La oss gjøre dette arbeidet systematisk, og la oss dele erfaringer.
Vi vil med dette invitere kollegaer og studenter til å engasjere seg i arbeidet. Den nasjonale plattformen vi etablerer vil vektlegge deling av «best practice». Vi håper at plattformen, som lanseres i begynnelsen av 2020 under den nasjonale Bærekraftkonferansen i Bergen, blir startskuddet for en helthetlig og systematisk tenkning rundt bærekraft og høyere utdanning.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!