Håper styret finner en annen løsning for kunstfagene

​29. juni 2017 vedtok det forrige styret ved UiT å samorganisere Det kunstfaglige fakultet med enten Tromsø Museum (TMU) eller Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL). En gjennomgang av studiene og høringsuttalelsene om sammenslåingsalternativene viser hvor skjevt man kan komme ut når man tvinges til å søke riktige svar på gale spørsmål. Pr. i dag framstår de to alternativene som et falskt valg, og som to dårlige løsninger på et ikke-eksisterende problem. Det er opp til det nåværende universitetsstyret å være seg sitt ansvar bevisst og finne en annen løsning. Flere utmerkede forslag finnes i høringsbunken; f. eks. å videreføre Kunstfaks status som i dag— for ikke å snakke om forslaget om å etablere et internasjonalt senter for kunst og kulturfag i det kommende kulturkvartalet.

Vanligvis vil man i fusjonsdiskusjoner oppleve at den mindre enheten er skeptisk mens større enheter tar i mot nytilskuddet med åpne armer. Men situasjonen ved UiT er spesiell: HSL har 20 ganger så mange heltidsstudenter som Kunstfak, men ingen part vil ha de foreliggende alternativene — hverken TMU, HSL eller Kunstfak.

Begge utvalg som ble nedsatt etter vedtaket 29. juni var bundet til å anbefale en sammenslåing av Kunstfak, enten med TMU eller HSL. Butenschøn-utvalget grep til noe som minner om sivil ulydighet og anbefalte ingen av delene. Nytt utvalg, nytt forsøk. Buresund-utvalget anbefaler under klare betingelser en sammenslåing med HSL, hvor kunstfagenes synlighet må bevares. Men HSL mener at disse forutsetningene ikke kan innfris, og at toget for en vellykket integrering og samorganisering gikk i fjor. Dersom Kunstfak likevel blir lagt til HSL, mener HSL det er en forutsetning at Kunstfaks bestanddeler rett og slett integreres i HSL's eksisterende instituttstruktur. Utvalgets og HSL's forutsetninger for en fusjon er altså dramatisk forskjellige, og lar seg ikke forene.

Vi har gått igjennom samtlige emneplaner ved Kunstfak, og HSL's forutsetning framstår som ikke gjennomførbar. Man kan nok finne noen integrerbare delemner verdt noen studiepoeng hist og pist. Men som det tidligere har blitt presisert til kjedsommelighet: Kunstfak, og bare kunstfak, driver i all hovedsak med utøvende kunst. Kunstfak utdanner ikke litteraturvitere, vi utdanner forfattere. Ikke kunsthistorikere, men skapende kunstnere. Ikke musikkvitere, men i all hovedsak utøvende musikere.

HSL nevner landskapsarkitekturstudiet som en mulig kandidat for integrering. Men i den grad man skal lete etter fellesemner for dette studiet finnes ikke de hos HSL. De finnes i det arktiske biologimiljøet på Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi og på TMU. Og selv om Universitetsstyret skulle beslutte å bygge ned kunstfagene ved å redefinere landskapsarkitektur- og forfatterstudiene vekk fra en utøvende innretning, er det et faktum at det største volumet av undervisning ved Kunstfak skjer på Musikkonservatoriet. Blant disse studienes obligatoriske fag finnes det så og si ikke én time, ikke ett emne, ikke ett studiepoeng som framstår som duplisert undervisning sammenlignet med HSL.

Ikke en eneste høringspart ved UiT anbefaler uten forbehold noen av de to foreliggende alternativene. Og forbeholdene som tas er ikke forenlige. Dersom rapporter og høringssvar skal tas på alvor ser vi ikke hvorledes det vil være logisk mulig å konkludere med at Kunstfak skal sammenslås med hverken TMU eller HSL.

Om alle synes at en idé er dårlig, er ofte årsaken at ideen er (eller har blitt) dårlig. Det er fullt mulig for universitetsstyret å gjennomføre dårlige ideer. Men muligheten for etterpå å hevde at man ikke ble advart— den finnes ikke.