Lederkandidater diskuterer NSO og organisering

Framtidig og nåværende ledelse i Norsk studentorganisasjon diskuterer hvordan organisasjonen har fungert og hvordan det skal jobbes framover. Her er lederkandidat Ingrid Moe Albrigtsen sitt innspill.

Publisert Oppdatert

Til sammen er vi Norsk studentorganisasjon (NSO). Vi medlemmer er et mangfold av private og offentlige, nye og gamle, i ulike størrelser og med ulike behov, interesser og forventninger spredt over hele landet. I denne organisasjonen vil jeg være forsiktig med å skjære mange over en kam og skape virkeligheter som kanskje ikke stemmer for alle. 

Lederkandidat til Norsk studentorganisasjon Marianne Andenæs avslutter sitt innlegg i Khrono 4. april med at «en samlet studentbevegelse er en sterk studentbevegelse». Det er jeg helt enig i, men jeg er usikker på i hvilken grad dette innlegget virker samlende for organisasjonen. Hvordan er det å være ny i organisasjonen, lese dette og ikke kjenne til hvilken funksjon sentralstyret skulle erstatte? Sentralstyret er et nytt organ, la oss ikke glemme det. Innlegget setter på mange måter spørsmålstegn ved tilliten til flere av organene våre, noe jeg ikke finner hensiktsmessig i forkant av et tøft og avgjørende år for NSO der det blir særlig viktig at vi står samlet. 

Som lokallagsleder for andre gang i år, er jeg en leder med klare forventninger til NSO sentralt. Under forventningsavklaring med AU på avspark i år ble det likevel tydelig at jeg har ulike forventninger til oppfølging enn andre ledere. Som leder av NSO vil jeg sammen med AU tidlig kontakte medlemslagene for å avklare forventninger, og møte medlemslagene på deres premisser. 

Årets AU har gjort en god jobb med å overraske, inkludere og engasjerer meg på ledersamlinger. Vi lederne har hatt større frihet enn tidligere til å snakke om politikk, det som opptar oss og det har vært tatt opp saker på hvert møte. Vi har fått være det vi skulle være, det viktige mellomleddet mellom NSO sentralt og medlemslagene.

Det er evalueringstid i NSO og det er ikke bare det nyeste organet, sentralstyret, som skal gjennomgås. Personlig mener jeg slike evalueringer gjøres best internt, der alle skal få mulighet til, og bør ta ansvar for å komme med tilbakemeldinger og forslag til forbedring. Hva vi kommuniserer ut om selve organisasjonen mener jeg AU burde stå for. Jeg vil ha inkludering og åpenhet internt, ikke intriger og splittelser. Hva vi kommuniserer ut bør ta sikte på å ivareta den tilliten og integriteten NSO har bygd opp og skal fortsette å jobbe for, både internt og eksternt. 

La oss ikke grave oss ned i det som ikke har fungert i år, men jobbe prosessorientert og fremtidsretta med det vi har i dag, basert på de erfaringene vi har gjort oss. 

Ingrid Moe Albrigtsen

Tiltak og handling uten klagesang. Jeg er stolt av Norsk studentorganisasjon og har veldig tro på det vi kan utrette. La oss ikke grave oss ned i det som ikke har fungert i år, men jobbe prosessorientert og fremtidsretta med det vi har i dag, basert på de erfaringene vi har gjort oss. Neste år bør lokallagslederne forvente å lære noe om lobbyvirksomhet, bruk av media, aksjonsplanlegging, det å tørre å gå utenfor boksen for å engasjere og få gjennomslag, kartlegging av pågående saker for samarbeid mellom ulike medlemslag, bli kjent med deres lokalpolitikere og at vi i AU skal legge til rette for den viktige erfaringsutvekslingen.

Små grep kan gjøre store forskjeller for i hvilken grad det enkelte medlemslaget føler seg inkludert og har nytte av NSO, og det finnes mange tiltak det kan være verdt å prøve. Lokallagslederne er en svært viktig brikke i dette arbeidet, det var hele organisasjonen enige om i overgangen til sentralstyret. For å holde hverandre orientert underveis ønsker jeg å skape en skrytekultur på lokallagsledernes interne facebooksider. La oss bruse med fjærene rundt saker vi bryr oss om, det vi får til og det vi sliter med, det kan være nettopp dette de jobber med ved et annet lokallag. Det finnes verdifull kompetanse og kunnskap over hele landet, tar vi vare på «vi»- følelsen og villigheten til å hjelpe hverandre, kan vi løfte hele student-Norge. Mer bruk av film og en felles dokumentbank som alle kan få tilgang til ville også vært nyttig.

Ettersom jeg selv ikke har vært en del av sentralstyret i år, og derfor ikke har førstehåndsinformasjon stiller jeg med lyttende til sentralstyrets forslag til forbedring. Ovenfor landsmøtet sitter jeg med samme budskap som Marianne, sammen er vi sterke, men jeg står på et litt annet grunnlag og ønsker å gå frem på en litt annen måte.

(Portrettfoto Kristoffer Skaar)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!