NSO skal inkludere, ikke isolere

I dag jobber Norsk studentorganisasjon for isolert og firkantet. Vi må jobbe koordinert og effektivt, og det vil jeg sørge for at skjer, skriver Marianne Andenæs i dette innlegget.

Publisert   Sist oppdatert

Over flere år har jeg fulgt Norsk studentorganisasjon (NSO) tett, både som medlemslagsleder, landstyrerepresentant, sentralstyremedlem og kollega i samme by. En av de tydeligste opplevelsene er at AU dessverre ikke har inkludert og kommunisert godt nok med medlemslag, komiteer og sentrale organer i arbeidet med politisk påvirkning.

Tillitsvalgte på alle nivåer ønsker å føle seg som en del av den store studentbevegelsen. I prosessene mot budsjett, stortingsmeldinger og valgprogrammer er studenter over hele landet ivrige på å bidra med det de kan. Dessverre har mange opplevd å bli satt på sidelinjen, og har kun blitt informert i etterkant av seire eller tap om prosessen.

I håndteringen av sentralstyret har AU latt en svært firkantet tolkning av organets mandat overkjøre intensjonene som lå til grunn for å erstatte landsstyret med et mindre organ. Sentralstyret har blitt isolert fra resten av NSO og kneblet som besutningsorgan. Dette ble senest eksemplifisert med forslaget om å ikke la sentralstyret innstille som tidligere til Landsmøte, men kun videresende en mengde endringsforslag til landsmøte hvor det er uklart hva sentralstyret egentlig mener er bra eller dårlig. Sentralstyret må selvfølgelig ta sin del av kritikken, for ikke å ha tatt «oppvasken» som jeg personlig mener ville gjort landsmøtebehandlingen bedre.

Manglende vilje til fleksibilitet har gjort flere av de som stilte til sentralstyret demotiverte. Komiteer og medlemslag har på sin side ikke fått den kontakten og nytten som var futsett  av organet. Dette må løses bedre neste år. Vi må gi tillit og rom til å delta og ikke minst for å skape engasjerte tillitsvalgte.

Som leder av Studentparlamentet på UiO, brukte jeg ofte uformelle møteplasser til å løfte ideer og ta temperaturen i organisasjonen, f.eks. blant lederne av fraksjonene i parlamentet. Dette gjorde engasjementet for saker større og flere ble involvert i utformingen av politikken. Jeg savner en slik bruk av blant annet ledersamlinger i NSO, hvor alle medlemmene i NSO er representert.

Manglende vilje til fleksibilitet har gjort flere av de som stilte til sentralstyret
demotiverte.

Marianne Andenæs
Sentralstyremedlem og lederkandidat i NSO

Ledersamlinger må ha et større fokus på kompetanseheving og kursing, men også fungere som gode temperaturmålere for politiske veivalg. Det trenger ikke være en formalisert struktur på dette. Det viktigste er at man har en reell mulighet til å kunne påvirke og bli hørt i NSO. Det blir AUs rolle å vise at dette blir tatt på alvor.

I gjennom året må vi være i forkant av prosessene og inkludere organisasjonen i diskusjoner om hvordan vi kan påvirke valgprogrammer og budsjetter på en best mulig måte. Vi må utnytte mest mulig av bredden i engasjementet og kompetansen som finnes i de hundrevis av tillitsvalgte som er i kontakt og samarbeid med NSO. En samlet studentbevegelse er en sterk studentbevegelse.

Studentbevegelsen skal bygges på inkludering, ikke isolasjon.