— Hovedansvaret ligger selvfølgelig på studiestedene selv når det gjelder ambisjonsnivå, sier statssekretær Bjørn Haugstad om lærerutdanningen. Foto: Nicklas Knudsen
— Hovedansvaret ligger selvfølgelig på studiestedene selv når det gjelder ambisjonsnivå, sier statssekretær Bjørn Haugstad om lærerutdanningen. Foto: Nicklas Knudsen

Vil stimulere lærerstudentene til en større arbeidsinnsats

Kunnskapsdepartementet har gitt 10 millioner kroner til et prosjekt for å få lærerstudenter til å jobbe mer med studiene.

Publisert   Sist oppdatert

Regjeringen sendte torsdag brev til ProTed - Senter for fremragende lærerutdanning, ved Universitetet i Oslo. Sammen med brevet fulgte en tildeling på 10 millioner kroner til et prosjekt for å få lærerstudenter til å jobbe mer med studiene. Midlene skal bidra til konkrete tiltak for å øke studieinnsatsen.

Se også: Tildelingsbrevet fra departementet

Skal vi ikke snart få fred, undrer lærerstudenter Khrono har snakket med ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Lei av å bli framstilt som lat

— Det er positivt at de vil gjøre noe, sier Hedda Eia Vestad. Hun er ferdig utdannet grunnskolelærer i vår, men tar et femte påbyggingsår nå. 

Jeg er lei av at lærerstudenter blir framstilt som <<dumme og late>>.

Hedda Eia Vestad
Lærerstudent, Høgskolen i Oslo og Akershus

Målet må være å komme vesentlig nærmere en arbeidstid på studiene på 37,5 time per uke.

Bjørn Haugstad (H)
Statssekretær, Kunnskapsdep.

Vi har lenge vært bekymret for at universitetene og høyskolene ikke har høye nok ambisjoner på vegne av lærer-studentene.

Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister (H)

(Hedda Eia Vestad og Iselin Dagsdotter Sæterdal. Foto: Ketil Blom) 

— Men når det er sagt, så må jeg si at jeg er lei av at lærerstudenter blir framstilt som «dumme og late». Selv om det ikke blir sagt rett ut, så ligger det under her, mener hun. 

Iselin Dagsdotter Sæterdal ble tidligere i år kåret til Årets student ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun går på barnehagelærerutdanningen og skulle ønske at det ble satt inn tilsvarende tiltak fra departementet der. 

— Kravene til en ferdig utdannet barnehagelærer samsvarer ikke med den undervisninga vi får på høgskolen. Vi har altfor lite undervisning, mener hun og ønsker strengere krav og høyere ambisjoner på den utdanningen også. 

Haugstad skjønner at det er mye press

I Studiebarometeret har studenter i på allmennlærerutdanningene oppgitt at de bruker 31,7 timer i uka (2015-tall), enkelte lærerutdanninger er nede i 28 arbeidstimer i uka. Mens arkitektstudentene, for eksempel, sier de bruker 48,8 timer i uka på studiene. Samtidig får lærerstudentene relativt gode karakterer.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sier til Khrono at han kan forstå at lærerstudentene synes det det er litt mye om dagen; både med innføring av femårig lærerutdanning og tellende nasjonale prøver i matematikk, for eksempel. 

Mener ikke de er late

— Jeg vifter definitivt ikke med pekefingeren og jeg mener ikke at lærerstudentene er late. Men lærerstudentene vil ikke «få fred» før de er der vi mener at de bør og skal være, sier Haugstad. 

— Men kan hende det er lærerutdanningene og ikke studentene som skal pushes mer? 

— Hovedansvaret ligger selvfølgelig på studiestedene selv når det gjelder ambisjonsnivå, sier Haugstad. 

Khrono trekker fram et eksempel fra en kvalitetsdebatt under Arendalsuka tidligere i sommer. Professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo sa at dersom en student var gjennomsnittlig intelligent, jobbet cirka 37,5 timer i uka med faget så ville hun maks få karakteren C hos han. 

— Hvor skal ambisjonen ligge, Haugstad

— Målet må være å komme vesentlig nærmere en arbeidstid på studiene på 37,5 time per uke, sier Haugstad og forteller at da han selv var student på sivilingeniørstudiet i Trondheim på 90-tallet så hadde de noe som het belastningstimer. 

Høy selvtillit og 48 timer

— Forventningene på sivilingeniørutdanningen var at vi skulle bruke 48 timer i uka på studiet, og det var helt ok, sier han. I 2015 rapporterer sivilingeniørstudentene i Studiebarometeret at de bruker 42,2 timer per uke. 

— De som bruker relativt mye tid på studiene, som arkitektstudentene, medisin og sivilingeniørstudentene går også ut at studiene med relativt høy selvtillit fordi de har vær gjennom et krevende studium, sier han, og legger til når det gjelder karakterer:

— Karakteren C på en krevende lærerutdanning, skal være en solid karakter, mener Haugstad.

Khrono spurte også lærerstudentene hva slags tiltak de eventuelt kunne tenke seg som kunne inspirere dem til å bruke mer tid på studiene, og de nevnte blant annet at mentorordning og mer karrierebevissthet rundt utdanningen kunne være noe. 

— Mentorordning, seminarundervisning med innlevering av oppgaver, og fornuftige tilbakemeldinger, er også ting som ser ut til å virke, sier Haugstad. Men legger til at dette skal ikke departementet bestemme. 

ProTed – Senter for fremragende lærerutdanning får ifølge brevet fra Kunnskapsdepartementet i oppdrag å drifte et prosjekt som skal få fram eksempler på tiltak for å øke studentenes arbeidsinnsats. Tiltakene skal bidra til at studentene bruker mer tid på studiene og oppnår høyere læringsutbytte.

Konkurranse om tiltak

ProTed skal umiddelbart lyse ut en konkurranse blant universiteter og høgskoler som tilbyr grunnskolelærerutdanning. 

— De fire-fem beste søknadene blir del av dette prosjektet. Her vil jeg at alle lærerutdanningsinstitusjoner kommer på banen med gode forslag til tiltak som kan styrke studentenes arbeidsinnsats, og som kan overføres til andre lærerutdanninger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en melding.

— Vi har lenge vært bekymret for at universitetene og høyskolene ikke har høye nok ambisjoner på vegne av lærerstudentene. Fra høsten innfører vi de nye femårige grunnskolelærerutdanningene. Da har vi en klar forventning om at institusjonene skal skru opp ambisjonsnivået, og at studentene skal intensivere sin arbeidsinnsats, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Overfor Khrono legger statssekretær Haugstad til: 

— Hvis vi lykkes, og da mener jeg det store «vi», med denne mastergradsutdanningen, så har vi nådd målet når «alle» anerkjenner lærerutdanningen som en prestisjeutdanning, sier han.