Opplevde kaoset i Ankara

Ismail Y. Özkan (22) har vært journalist for Khrono og er tidligere student ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), der han tok økonomi og administrasjon.

Özkan er på ferie i Tyrkia i disse dager.

På Facebook skrev han ganske raskt: «Dear all. Crazy things are going on in Turkey. Thank you all for your messages. I am unfortunately not able to answer you all because access to internet is slow and I am also running out of battery. I am now on my way to home and are hoping to be able to answer you when I am there. Again thank you very much for your messages.»

Dro på landsbygda

Ismail Y. Özkan (bildet under) svarer Khrono på spørsmål at både han og familien det bra.

Han forteller at han dro ut på landsbygda til sine besteforeldre utenfor Ankara etter at kuppforsøket startet opp og situasjonen i Ankara ble stadig verre natt til lørdag.

— Hendelsene kom svært overraskende på alle. Jeg fikk en telefon fra en venn som også er på ferie et annet sted i Tyrkia akkurat nå om at det begynte å skje ting, og da begynte vi å høre jagerfly og noen eksplosjoner. Vi befant oss nærme sentrum i Ankara, og vi anså det som såpass lite trygt at vi forflyttet oss ut på landsbygda, forteller Özkan.

Veldig kaotisk

Özkan beskriver situasjonen i timene rundt kuppforsøket som svært kaotisk.

— Vi hørte eksplosjoner og jagerfly som fløy på luftrommet i Ankara. Etter at det ble bekreftet at det var forsøk på kupp var folk i panikk. Det var lange køer foran bensinstasjonene. Folk løp til butikkene for å kjøpe og lagre mat, og mange bankautomater gikk tom for kontanter, forteller Özkan, og han legger til:

— Dette er jo ikke første gang det har vært kuppforsøk i Tyrkia, og kanskje særlig de eldre generasjonene har jo opplevd dette før, og vet hva som kan bli konsekvensene.

Özkan forteller samtidig tok det ikke lang tid før store folkemengder tok til gatene etter at presidenten oppfordret folk til å gjøre det, forteller han og legger til:

— Vi kunne høre gjentakende bønnerop fra moskeene. Bønnerop utenom bønnetidene betyr at det er nødtilstand og en invitasjon til folket til å ta til gatene.

Normaliserer seg

Özkan forteller at han og familien også søndag befinner seg på landsbygda, og at mange av de som dro inn til Ankara natt til lørdag for å demonstrere mot kuppet fortsatt er i byen.

— Det er en tydelige hva jeg nesten vil kalle en nasjonalistisk stemning i Tyrkia akkurat nå. Selv her på landsbygda har folk hengt flagg på husene sine. Da vi selv reise ut på landet møtte vi mange biler som dro inn til byen, de hadde med seg flagg og spilte nasjonal musikk, forteller han.

Özkan forteller at det samtidig er mange ulike diskusjoner rundt i hjemmene i Tyrkia, og mange forskjellige meninger, også under samme tak.

— Det er ikke så mye snakk om bekymring for fremtiden dog. Slik det framstår nå har presidenten med hjelp fra folket slått tilbake et kupp, og folket og demokratiet har seiret. Slik tror jeg mange her opplever situasjonen akkurat nå, selv om meningene som kjent er delte om presidenten og endel av de tiltakene han har gjennomført, sier Özkan.

Forsker bekymret for ettervirkninger

Forsker og Tyrkia-ekspert Einar Wigen ved Universitetet i Oslo (UiO) beskriver overfor Aftenposten at bakteppet for kuppforsøket i Tyrkia fredag kveld er politisk maktkamp, terror og en stadig mer autoritær president.

Wigen er postdoktor på Institutt for kulturstudier og orientalske språk på UiO.

— Ingen tidligere tyrkiske ledere av den størrelsen som president Erdogan har oppnådd, har gått av demokratisk. De har enten avgått ved døden eller blitt avsatt ved kupp, sier Wigen til Aftenposten.

Han mener at det har gått fra vondt til verre i Tyrkia de siste årene, og beskriver at president Recep Tayyip Erdogan har styrt landet i en stadig mer autoritær retning. Blant annet har han tatt kontroll over deler av rettsvesenet, gitt politiet og etterretningstjenesten utvidede fullmakter og innskrenket ytringsfriheten i landet.

— Hvis dette kuppforsøket mislykkes, så vil vi nok se en dreining mot en enda mer autoritær stat. Mest sannsynlig vil enda mer makt bli sentralisert rundt Erdogan, sier Wigen til Aftenposten.

Langvarig dragkamp om makten

President Recep Tayyip Erdoğan og hans parti ettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) har sittet med makten i Tyrkia siden 2003.Han var lenge statsminister, men ble i 2014 president – etter at han vant det første direkte presidentvalget som er avholdt i landet.

Oppslutningen rundt AKP har bare vokst siden 2003, da de fikk 34 prosent av stemmene. Ved sist valg i 2015 fikk de hele 49,X prosent.

Det skal i hele perioden ha foregått dragkamper mellom Erdogan og militæret.

Hundrevis av professorer, politikere, journalister og en lang rekke generaler og offiserer er i perioden blitt arrestert, angivelig for å ha planlagt kupp. 

— Det har vært et enormt press fra regjeringen mot militæret siden 2008. Det har vært en politisk utrenskning av offiserskorpset, noe som har skapt mye bitterhet, sier forsker Einar Wigen, til Aftenposten.

Sterk debatt om kuppforsøket

Det at president Erdoğan har strammet til overfor rettsvesen, domstoler og medier i Tyrkia og at mange opplever at han lefler med terrorister og ønsker et mer religiøst Tyrkia, gjør at debatten rundt kuppforsøk gikk varm i sosiale medier den første natta i Norge.

De som støttet kuppforsøket argumenterte med at president Erdoğan allerede har skaffet seg en diktatorisk posisjon og at det ikke er mulig å få ham kastet med demokratiske metoder, mens de fleste andre etterhvert har landet på den offisielle norske politikk som er en fordømmelse av selve kuppforsøket.

Minst 265 mennesker ble drept under kuppforsøket, hvorav 104 soldater og annet militært personell som var involvert i kuppet. De øvrige 161 var sivile og regjeringsstyrker, ifølge statsminister Binali Yildirim, skriver NTB.

Yildirim opplyser at totalt 2.839 soldater er pågrepet. Nesten like mange dommere er avsatt.