UiT-ledelsen bidrar bare til splid, ikke til integrering

Ledelsen ved Universitetet i Tromsø (UiT) utreder den fremtidige organiseringen av UiT, uten at premissene for fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Narvik (HiN) er lagt til grunn. Prosessen preges av hastverk, mangelfullt faglig grunnlag og en kort høringsfrist, hvor ambisjonen synes å være at all makt skal samles i Tromsø. 

Fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Narvik, gjeldende fra 01.01.2016, var basert på klart avtalte forutsetninger mellom institusjonene, som ble formalisert i en kongelig resolusjon.

Universitetet i Tromsø klargjorde i brev til HiN den 20.05.2015, fusjons-tilbudet:

UiT vil anbefale overfor Kunnskapsministeren at det skrives inn i den kongelige resolusjonen at det skal være et teknologisk fakultet ved campus Narvik.

UiT er åpen for at en eller flere av de 3-årige ingeniør-utdanningsretningene som i dag ledes fra campus i Tromsø, inngår i det nye fakultetet.

Fra UiT er det en strategisk målsetting å styrke det teknologiske fakultetet i Narvik.

Fusjonen ble vedtatt i kongelig resolusjon den 19.06.2015:

«Institusjonene har kommet frem til at universitetet fra sammenslåingen bør ha et teknologisk fakultet, med ledelse i Narvik. Det er lagt opp til at det skal etableres styrings- og ledelsesfunksjoner ved campusene i Harstad og Narvik.»

En kongelig resolusjon ville gi Høgskolen nødvendig trygghet og forutsigbarhet og sikre en god framtidig utvikling, og som daværende Narvik-rektor Arne Erik Holdø sa til Fremover 25. februar i år, «Man kan ikke se bort fra det som er avtalt».

Universitetsstyret skal ha honnør for å ha brakt i havn en fusjonsprosess med mange ulike aktører og særinteresser, og spesielt rektor Anne Husebekk har vist lederskap og diplomatisk kløkt i en krevende prosess. Men, noen av prosessene som har vært igangsatt i etterkant av fusjonen, har vært uheldige og holder liv i den mistenkeliggjøringen som ligger og ulmer og forstyrrer god integrering og samhandling. 

Universitetsstyret har bedt ei arbeidsgruppe om å presentere forslag til fakultetsmodeller som bidrar til å forbedre effektivitet, kvalitet og resultatoppnåelse i de faglige kjerneoppgavene - og komme frem til en organisasjonsform som gir best mulig strategisk styringsevne og måloppnåelse. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 15.02.17, og presiserer: 

«På grunn av de knappe tidsfristene for arbeidet, har gruppen ikke hatt anledning til å foreta noen sammenlignende vurdering av hvordan dagens fakulteter presterer med hensyn til ulike indikatorer for effektivitet, kvalitet og resultatoppnåelse.» 

Arbeidsgruppen for faglig organisering har hatt 10 medlemmer og 2 sekretærer, hvor kun to av medlemmene representerer henholdsvis fakultetene i Narvik og Alta, mens resten enten er en del av ledelsen/administrasjonen i UiT eller har sitt daglige virke i Tromsø. Arbeidsgruppens innstilling med 5 mot 4 går inn for en smal organisasjonsmodell, med kun 3 fakultet, alle samlet i Tromsø. 

Arbeidsgruppen presiserer at kriteriene for effektivitet, kvalitet og resultatoppnåelse ikke er belyst. Dette viser at arbeidet har vært preget av hastverk og at anbefalingene ikke er et resultat av grundige prosesser og et solid faglig grunnlag.

Forslaget om å samle biologi, fiskerifag, økonomi, juss, naturvitenskap og ingeniørvitenskap under ett fakultet anses ikke tilstrekkelig utredet og faglig begrunnet.

Universitetsledelsen har nå sendt arbeidsgruppens rapport ut på høring, hvor de presiserer: «Vi forventer også at det blir tydelig kommunisert at myndigheten til å fastsette universitetets organisering ligger hos universitetsstyret.» 

Det er oppsiktsvekkende at universitetsledelsen finner grunn til å presisere at man ikke er bundet av tidligere inngåtte avtaler. Slike uttalelser er svært uheldige og bidrar til splid og ikke god integrering. En kongelig resolusjon ses på som en proforma. Da er det åpenbart at fusjonsforhandlingene kun var en skinnprosess som ble inngått på falskt grunnlag.

Fakultetet i Narvik har gjennom 60 år bygd opp solid kunnskap og kompetanse knyttet til ingeniørvitenskap og teknologi med studenter på bachelor, master og ph.d-nivå og fremragende kaldt-klima-forskning. Høgskolen har levert høykvalitetsutdanning med desentraliserte campuser i hele Nord-Norge, og den nettbaserte utdanningen er fremst i landet.

Fakultetet i Narvik ønsket gjennom fusjonen å bidra aktivt i utviklingen både innad i UiT, i hele landsdelen og i Nordområdene. Det har også vært viktig å vedlikeholde et godt samarbeid med Nord Universitet og lokal tilstedeværelse som sikrer god samhandling og integrasjon med landsdelens næringsliv. Utviklingen som nå skjer i Barentshavet, i aksen Narvik-Harstad og i det industrielle miljøet på Helgeland er spesielt viktig.

Nå må styret ta ansvar og klargjøre at avtaler og forutsetninger for fusjonene selvsagt gjelder. Det må vises vilje til å styrke miljøet i Harstad, fakultetene i Alta og Narvik og bygge opp et effektivt og slagkraftig breddeuniversitet med solid forankring i hele landsdelen.

Å frata Narvik og Alta fakultetsstatus og lokal ledelse, uten en solid objektiv begrunnelse, vil være svært uklokt og vil kunne få betydning for framtidige samarbeidsprosjekter i en landsdel som i høyeste grad trenger å samarbeide.

Innlegget er først publisert i Nord-norsk debatt