Forslaget er et resultat av endrede rammebetingelser og endrede utdanninger
Nord. Det er en rekke endringer i universitets- og høgskolesektoren de siste årene som har fått konsekvenser også for Nord universitet, i tillegg til strukturreformen, beskriver konstituert rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I et lengre innlegg redegjorde professor Tor-Helge Allern nylig for sitt syn på fusjonsplattformene, forutsetningene for etableringen av Nord universitet, og hvorfor han mener forslaget til ny studiestedstruktur bryter med disse forutsetningene.
Hvilke konsekvenser summen av endringer ville få var det nok veldig vanskelig å forutse for noen år siden.
I innlegget er han inne på nasjonale beslutninger som har fått stor betydning for Nesna og Sandnessjøen sine forutsetninger for å kunne være attraktive og gode studiesteder fram til nå, og framover. Blant annet gjelder det nedleggelsen av utenlandsstudiene som ble besluttet av statsråden i sin tid. I tillegg til at en stor aktivitet for fagmiljøet i Nesna da falt bort, endret dette også rekrutteringsgrunnlaget til andre studier ved studiestedet, og fikk derfor større konsekvenser enn nedleggelsen av utenlandsstudiene isolert sett.
Imidlertid nevner han ikke fire andre forhold som har hatt større betydning for hvilke framtidsutsikter de to nevnte studiestedene, og Nord universitet som helhet kan ha, og som alle er konsekvenser av nasjonale beslutninger forankret i Stortinget:
1. Innføringen av karakterkrav i norsk og matematikk i grunnskolelærerutdanningen, samt poengkrav medførte store endringer i søkergrunnlaget til studiet. Det gjorde også at flere studiesteder i Norge opplevde at de ikke klarte å få tilstrekkelig antall søkere til den nye masterutdanningen, spesielt på grunnskolelærerutdanningen 1-7. I den sammenheng er det verdt å nevne at de søkertallene som det refereres til i artikkelen, ikke nødvendigvis forteller hele sannheten. I dag vet vi ikke hvor mange av de som har søkt i år som vil være kvalifisert for opptak, fordi vitnemålene fra videregående ikke er klare enda. Det blir heller ikke rett å sammenligne et samlingsbasert tilbud med ordinære heltidstilbud på andre studiesteder.
2. Innføringen av karakterkrav i norsk og matematikk i sykepleierutdanningen. Dette kravet er innført fra og med opptaket i 2019. Det ga som effekt at søkningen til sykepleierstudiene nasjonalt gikk ned med nesten 20 prosent. Samtidig innebærer det nye kravet at vi i dag ikke vet hvor mange av de som har søkt, som faktisk er kvalifisert til studiet.
3. Som en oppfølging av Kvalitetsmeldingen (Stortingsmelding 16 (2016-2017)) ble det innført nye krav til forskningsbasert utdanning, med en større vektlegging på at fagmiljøene skulle være forskningsaktive, og at undervisningen skulle ta utgangspunkt i egen og andres forskning. Dette utfordrer fagmiljøene, spesielt for de utdanningene som gis som masterutdanninger, hvor kravet til førstestillingskompetanse er betydelig høyere enn i bachelorstudiene.
4. I 2015 startet en prosess med å effektivisere staten. Dette skjedde ved at alle institusjonene, blant annet universitets- og høgskolesektoren, fikk inndratt en prosentandel av basisbevilgningen. Samtidig la en om budsjettmodellen for institusjonene slik at en fikk mer midler for utdannede kandidater, og mindre for de som gikk kortere studier. Selv om det prosentvise kuttet hvert år ikke har vært så veldig stort, er konsekvensen av disse endringene at basisbevilgningen for Nord universitet er redusert med 50 millioner i perioden 2015-2019.
Disse endringene sier noe om den omstillingen som sektoren har vært inne i de siste årene og som ingen kjente de fulle konsekvensene av før endringene ble innført. Vi ser at flere av dagens grunnstudier kan bli løftet til masternivå, noe som betyr at kravene til førstestillingskompetanse vil øke. Kravene til utdanningskvalitet medfører at vi må organisere den faglige aktiviteten slik at vi sikrer at alle utdanningene våre har samme kvalitet, uavhengig av hvor og hvordan tilbudet gis. Det er krevende utfordringer som betinger at vi tenker et ti-år fram i tid, og at vi stiller oss det grunnleggende spørsmålet: Hvordan forvalter vi de bevilgningene vi får på en best mulig måte for regionen?
Det innebærer at vi må gi gode svar på hvordan vi kan øke forskningsaktiviteten i en forskningssvak region. Hvordan vi kan utdanne flest mulig kandidater til regionen, og ikke minst sikre at alle utdanningene vi gir har god kvalitet, på linje med tilbud ved andre institusjoner. Det er slik vi kan ivareta vårt samfunnsoppdrag best mulig.
Forslaget til ny studiestedsstruktur innebærer en satsing på distribuerte utdanningstilbud framover, spesielt samlingsbaserte og nettstøttede tilbud. Dette er fordi vi ser behovet for flere kandidater ut i arbeids- og næringslivet, spesielt innen profesjonsfagene. Grepet for å kunne gi disse tilbudene, er en konsentrasjon av fagmiljø, for å sikre god utdanningskvalitet.
Forslaget er selvfølgelig også et svar på de endringene i utdanningene som har kommet de siste årene, og på de endrede rammebetingelsene for Nord universitet som Stortinget har vedtatt. Hvilke konsekvenser summen av endringer ville få var det nok veldig vanskelig å forutse for noen år siden.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Startar bachelor i lulesamisk språk
Til hausten lanserer Nord universitet ein bachelor i lulesamisk språk, melder universitetet på sine nettsider.
Utdanning skal vere samlingsbasert på deltid, og samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.
— Dette gjer at studentane kan jobbe ved sidan av studiet. Vi har stor etterspurnad etter språkutdanninga. Nokon ønskjer å ta språket tilbake, andre treng språket til eit spesifikt yrke. Vi trur det betyr mykje for mange at me startar opp att, sier Ráhka.
Utdanninga vert samlingsbasert, der samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.
Nord universitet har eit nasjonalt ansvar for forsking og utdanning innan lule- og sørsamisk språk og kultur.
Søstrene Sandra og Siri Nystø Ráhka skal jobbe med bachelor i lulesamisk språk. Lise Fagerbakk/Nord universitet 20 studentbedrifter får én million hver
20 studentbedrifter ved ni institusjoner får én million kroner hver fra STUD-ENT-ordningen, som årlig deler ut tilskudd til et knippe studentbedrifter.
Hele listen med studentprosjekter finnes på nettsidene til Innovasjon Norge.
Det kom inn 86 søknader. 80 prosent av selskapet må være eid av studenter og nyutdannede. Shifter omtalte saken først.
– De er virkelig imponerende, de gründerne som får tilslag i denne runden. De og utdanningsinstitusjonene de kommer fra er viktige i omstillingen av norsk økonomi og for å utvikle nye, innovative og lønnsomme bedrifter, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli i en pressemelding.
Flere av studentbedriftene har ideer som kretser rundt kunstig intelligens, blant annet en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen og en KI-plattform for juridisk analyse. Et annet prosjekt vil skape et KI-drevet verktøy for akademisk skriving som sikrer riktig bruk av KI og kilder.
NTNU har klart flest tildelinger, hele åtte prosjekter har fått støtte. Tett bak er OsloMet, med fire tildelinger, og UiO med tre. Det er tildelt stipend til én studentbedrift hver ved Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, NMBU og Høgskulen på Vestlandet.
— Det er ordentlig tøft å starte bedrift. STUD-ENT-ordningen skal hjelpe studenter og nyutdannede som har innovative ideer med stort vekstpotensial. Jeg har tro på at dette kan føre til flere nyskapende bedrifter i Norge, og det trenger vi, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Innovasjon Norge, som står bak ordningen, forteller om knallhard konkurranse. Tidligere har de delt ut penger til 32 mottakere, men det er redusert til 20 på grunn av trange budsjetter.
Bedrock Group består av studenter fra NTNU og skal lage en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen. Bedrock Group Flertallet blir i nord etter studier ved UiT
60 prosent av studentene ved UiT Norges arktiske universitet er fra Nord-Norge, mens 62 prosent av alle studentene får jobb i Nord-Norge etter utdanningen.
Det viser en kandidatundersøkelse, der UiT har spurt alle som ble uteksaminert i årene 2023 og 2024 om hvordan det har gått etter endt utdanning.
– Der går vi i et lite pluss, og de to prosentene bidrar til litt vekst i kompetansen i arbeidsmarkedet i landsdelen, sier seniorrådgiver Ivar Lie ved UiT i en nyhetssak på uit.no.
Det er studenter nordfra som i størst grad tar arbeid i Nord-Norge. 33 prosent får seg jobb sørpå, og fem prosent i utlandet, ifølge undersøkelsen.
— 10 prosent av studentene er fra utlandet, og nærmere halvparten av disse tar arbeid i Nord-Norge. Disse bidrar med viktig kompetanse til landsdelen, sier Lie.
Svarprosenten er 48 prosent, noe Lie påpeker er bedre enn de fleste slike nettbaserte undersøkelser.
Litt større andel av studentene ved UiT enn de som kommer derfra, blir i nord etter endt utdanning. Foto: David Jensen/UiT Får medalje etter knivdrama på UiO
Mia Heimdal mottar Carnegies heltefonds gullmedalje for innsatsen hun gjorde da hennes kollega Ingrunn Bjørnsdottir ble angrepet med kniv av en student under et møte 24. august 2023.
Det melder Uniforum.
Medaljen deles ut 20. april, og til avisen sier Heimdal at hun synes det er fint det endelig skjer noe positivt i saken.
— Kanskje kan dette bli en slags avslutning.
Carniegie heltefond sitt formål er «å påskjønne heltegjerninger utført i Norge og hvor vedkommende redningsutøver frivillig og med risiko eller fare for eget liv redder andre. I særlig grad er det viktig å fremheve de lokale og uselviske helter som gode eksempler for andre.» skriver fondet på egne sider.
Mia Catharina Nikolaisen Heimdal (til høyre) da hun forklarte seg om knivstikkingen i retten. Til venstre Ingrunn Bjørnsdottir. Mats Arnesen Ein million til å styrka samiske perspektiv
Prosjektet SAMSAM får ein million kroner frå Noregs Forskingsråd. Prosjektet skal styrka korleis samisk kunnskap og samiske perspektiv vert ein del av undervisning, forsking og samarbeid ved norske breiddeuniversitet.
– Me veit at det skjer mykje bra rundt omkring, men ofte litt kvar for oss. No skal me knyta det saman og få det til å veksa, seier prosjektleiar Tove Mentsen Ness i ei pressemelding.
Ho er leiar for Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet og Nordlandsforskning.
Nord universitet skal leia SAMSAM. Dei andre universiteta som er med i prosjektet er UiT Noregs arktiske universitet, OsloMet og NTNU. Saman skal dei ikkje berre sjå på kva som vert gjort i dag – men også finna ut korleis arbeidet kan verta betre, meir koordinert og meir synleg nasjonalt.
Bakgrunnen for prosjektet er eit tydeleg signal frå både politikk og samfunn: behovet for meir kunnskap om samiske forhold aukar, skriv Nord universitet i pressemeldinga.
Ein viktig del av prosjektet vert å gå systematisk gjennom korleis samiske tema faktisk er omtala i universiteta sine eigne strategiar.
– Det er litt som å lesa kartet før ein legg ut på tur. Me må vita kvar me står, og kvar me vil, før me kan finna den beste vegen vidare, seier Ness.
Dei fire samarbeidspartnarane bringer med seg ulike perspektiv inn i prosjektet. Nokre har lang erfaring med samisk forsking og utdanning, medan andre er i ein fase der arbeidet skal styrkast og utviklast.
Ein viktig del av prosjektet vert å gå systematisk gjennom korleis samiske tema faktisk er omtala i universiteta sine eigne strategiar. Bjørnar Leknes/Nord universitet Ny leder av Forskerforbundet ved NTNU
Magnus Rom Jensen overtar som hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU.
Det melder Universitetsavisa.
Jensen ble nylig valgt av årsmøtet, og tar over etter den mangeårige lederen Lisbeth Aune med virkning fra 1. april.
Den nyslåtte lederen er i det daglige førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket NTNU, og sier til Universitetsavisa at det å ta over ledervervet blir som å hoppe etter Wirkola.
Få studenter har beredskapslager
Bare en av tjue studenter har et omfattende beredskapslager. Det skriver Universitas, som har fått gjennomført en undersøkelse blant 300 studenter i Oslo. Undersøkelsen viser også at 40 prosent av studentene ikke har gjort noen forberedelser i det hele tatt.
Bedre informasjonsflyt og tilrettelegging av felles mat- og vannlagre der det er plassmangel, burde ikke være urimelig å forvente, mener NSO-leder Sigve Næss Røtvold. Skjalg Bøhmer Vold — At en så stor andel oppgir at de ikke har noe beredskapslager i det hele tatt, er ikke bra nok, skriver Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i DSB, i en e-post til Universitas.
NSO-leder Sigve Næss Røtvold viser til både plass og økonomi, og etterlyser at ansvarlige myndigheter tar et større ansvar for studenters beredskap.
SIO-direktør Andreas Eskelund spiller ballen over til studentene. — Studentene har ansvar for egenberedskap etter myndighetenes anbefalinger, sier han til Universitas.
— Samtidig vet vi at mange bor på små areal – SiO vil derfor se nærmere på forventningene NSO og Velferdstinget har kommet med. Jeg vil uansett oppfordre studenter til å gjøre noen enkle grep uten at det skal ta stor plass eller koste mye», han i en e-post til Universitas.
Første studietilbud på samisk
VID vitenskapelig høgskole tilbyr fra høsten sitt første studieprogram på samisk:«Tro og livstolkning i Sápmi». Det melder høgskolen selv i en pressemelding.
– En milepæl, sier førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Lovisa Mienna Sjöberg.
Hun er fagansvarlig for det nye studiet som starter opp til høsten.
Undervisningen skal foregå på nordsamisk. NTNU/Helen Margaret Murray – Barn lærer i liten grad om samisk åndelighet i grunnskolen eller i videregående skole. Jeg pleier å si at studiet gir deg all den kunnskapen du ikke fikk på skolen om religiøs historie og samtid i Sápmi, sier Sjöberg.
Undervisningen foregår på nordsamisk, med simultantolkning til skandinaviske språk og omvendt.
– Vi legger også til rette for andre samiske språk i den grad det er mulig. De som vil skrive på sørsamisk eller lulesamisk, kan gjøre det. Man kan også skrive på norsk eller et annet skandinavisk språk, forteller Sjöberg.
Hun mener studiet passer for alle i det samiske samfunnet som er nysgjerrige på sin egen religiøse historie og samtid.
– Det passer også for lærere, prester og andre kirkelige medarbeidere som enten jobber i det samiske området eller har et ønske om å gjøre det.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!