Hanne Solheim Hansen skriver at det er langt flere endringer enn strukturreformen som har fått konsekvenser for Nord universitet. Foto: Nord universitet
Hanne Solheim Hansen skriver at det er langt flere endringer enn strukturreformen som har fått konsekvenser for Nord universitet. Foto: Nord universitet

Forslaget er et resultat av endrede rammebetingelser og endrede utdanninger

Nord. Det er en rekke endringer i universitets- og høgskolesektoren de siste årene som har fått konsekvenser også for Nord universitet, i tillegg til strukturreformen, beskriver konstituert rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen.

Publisert   Sist oppdatert

I et lengre innlegg redegjorde professor Tor-Helge Allern nylig for sitt syn på fusjonsplattformene, forutsetningene for etableringen av Nord universitet, og hvorfor han mener forslaget til ny studiestedstruktur bryter med disse forutsetningene.

Hvilke konsekvenser summen av endringer ville få var det nok veldig vanskelig å forutse for noen år siden.
Hanne Solheim Hansen og Pål Pedersen
Rektor ved Nord universitet og rektor i fusjonsperioden ved daværende Universitetet i Nordland

I innlegget er han inne på nasjonale beslutninger som har fått stor betydning for Nesna og Sandnessjøen sine forutsetninger for å kunne være attraktive og gode studiesteder fram til nå, og framover. Blant annet gjelder det nedleggelsen av utenlandsstudiene som ble besluttet av statsråden i sin tid. I tillegg til at en stor aktivitet for fagmiljøet i Nesna da falt bort, endret dette også rekrutteringsgrunnlaget til andre studier ved studiestedet, og fikk derfor større konsekvenser enn nedleggelsen av utenlandsstudiene isolert sett.

Imidlertid nevner han ikke fire andre forhold som har hatt større betydning for hvilke framtidsutsikter de to nevnte studiestedene, og Nord universitet som helhet kan ha, og som alle er konsekvenser av nasjonale beslutninger forankret i Stortinget:

1. Innføringen av karakterkrav i norsk og matematikk i grunnskolelærerutdanningen, samt poengkrav medførte store endringer i søkergrunnlaget til studiet. Det gjorde også at flere studiesteder i Norge opplevde at de ikke klarte å få tilstrekkelig antall søkere til den nye masterutdanningen, spesielt på grunnskolelærerutdanningen 1-7. I den sammenheng er det verdt å nevne at de søkertallene som det refereres til i artikkelen, ikke nødvendigvis forteller hele sannheten. I dag vet vi ikke hvor mange av de som har søkt i år som vil være kvalifisert for opptak, fordi vitnemålene fra videregående ikke er klare enda. Det blir heller ikke rett å sammenligne et samlingsbasert tilbud med ordinære heltidstilbud på andre studiesteder.

2. Innføringen av karakterkrav i norsk og matematikk i sykepleierutdanningen. Dette kravet er innført fra og med opptaket i 2019. Det ga som effekt at søkningen til sykepleierstudiene nasjonalt gikk ned med nesten 20 prosent. Samtidig innebærer det nye kravet at vi i dag ikke vet hvor mange av de som har søkt, som faktisk er kvalifisert til studiet.

3. Som en oppfølging av Kvalitetsmeldingen (Stortingsmelding 16 (2016-2017)) ble det innført nye krav til forskningsbasert utdanning, med en større vektlegging på at fagmiljøene skulle være forskningsaktive, og at undervisningen skulle ta utgangspunkt i egen og andres forskning. Dette utfordrer fagmiljøene, spesielt for de utdanningene som gis som masterutdanninger, hvor kravet til førstestillingskompetanse er betydelig høyere enn i bachelorstudiene.

4. I 2015 startet en prosess med å effektivisere staten. Dette skjedde ved at alle institusjonene, blant annet universitets- og høgskolesektoren, fikk inndratt en prosentandel av basisbevilgningen. Samtidig la en om budsjettmodellen for institusjonene slik at en fikk mer midler for utdannede kandidater, og mindre for de som gikk kortere studier. Selv om det prosentvise kuttet hvert år ikke har vært så veldig stort, er konsekvensen av disse endringene at basisbevilgningen for Nord universitet er redusert med 50 millioner i perioden 2015-2019.

Disse endringene sier noe om den omstillingen som sektoren har vært inne i de siste årene og som ingen kjente de fulle konsekvensene av før endringene ble innført. Vi ser at flere av dagens grunnstudier kan bli løftet til masternivå, noe som betyr at kravene til førstestillingskompetanse vil øke. Kravene til utdanningskvalitet medfører at vi må organisere den faglige aktiviteten slik at vi sikrer at alle utdanningene våre har samme kvalitet, uavhengig av hvor og hvordan tilbudet gis. Det er krevende utfordringer som betinger at vi tenker et ti-år fram i tid, og at vi stiller oss det grunnleggende spørsmålet: Hvordan forvalter vi de bevilgningene vi får på en best mulig måte for regionen?

Det innebærer at vi må gi gode svar på hvordan vi kan øke forskningsaktiviteten i en forskningssvak region. Hvordan vi kan utdanne flest mulig kandidater til regionen, og ikke minst sikre at alle utdanningene vi gir har god kvalitet, på linje med tilbud ved andre institusjoner. Det er slik vi kan ivareta vårt samfunnsoppdrag best mulig.

Forslaget til ny studiestedsstruktur innebærer en satsing på distribuerte utdanningstilbud framover, spesielt samlingsbaserte og nettstøttede tilbud. Dette er fordi vi ser behovet for flere kandidater ut i arbeids- og næringslivet, spesielt innen profesjonsfagene. Grepet for å kunne gi disse tilbudene, er en konsentrasjon av fagmiljø, for å sikre god utdanningskvalitet.

Forslaget er selvfølgelig også et svar på de endringene i utdanningene som har kommet de siste årene, og på de endrede rammebetingelsene for Nord universitet som Stortinget har vedtatt. Hvilke konsekvenser summen av endringer ville få var det nok veldig vanskelig å forutse for noen år siden.

Siste fra Khronos forside: