Allerede som tenåring visste Maika Godal Dam at hun ville bli studentleder

— Allerede som 10-åring sa jeg visst høyt at jeg ville bli statsviter når jeg ble stor. Politikk har ligget der som en interesse lenge, sier den nye lederen av Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Godal Dam og ler.

Godal-navnet er velkjent for mange. Maika er barnebarn av tidligere Arbeiderparti-statsråder Bjørn Tore Godal og Sissel Rønbeck. Hun har prøvd seg litt i partipolitikken selv og, men sier at det er årene i ungdomsrådet i bydelen hennes i Oslo som virkelig har satt sine spor.

— Jeg vil tro det ikke er så mange tiåringer som vet hva en statsviter er?

— Mamma er statsviter, og hun var opptatt av å lære meg alt mulig da jeg var liten. Jeg har en liten bok med små regnestykker, men også tegninger over kobling mellom regjering og storting, hvor mange mennesker som representerer hver region, ulike typer flertall og så videre.

— Du har fått med deg mye bra hjemmefra?

— Ja. Noen interesser går nok i arv...

En som lett får tillit

Maika Godal Dam visste tidlig at hun ville bli studentpolitiker.

— Jeg hører om andre som bare ble dratt inn i det. De kom på et første møte på grunn av gratis pizza, og så ballet det på seg. Sånn var det ikke for meg. Jeg hadde bestemt meg da jeg begynte å studere.

Godal Dam forteller at hun så Marianne Andenæs på TV da hun var leder av NSO i 2016.

— Jeg var tenåring, og tenkte «en dag vil jeg bli en sånn — studentpolitiker. Kanskje jeg til og med får lov til å være leder».

Da hun begynte på sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, var noe av det første hun gjorde å sjekke ut når det var mulig å stille til valg i Studentparlamentet — studentenes øverste representative organ på universitetet.

— Så etter seks måneder som student møtte jeg opp hos Venstrealliansen (studentliste i Bergen journ.anm.) og ba om å få stå høyt oppe på deres liste. Og det fikk jeg.

Så ble hun valgt — til både Studentparlamentet og Velferdstinget.

— Var det like interessant som du trodde?

— Ja, det var kjempegøy!

Godal Dam fikk etter hvert praksisplass i Oslo, men hun tok toget til Bergen en gang i måneden for å være med på møtene i Studentparlamentet ved UiB. Hun kom etter hvert i kontakt med studentpolitikerne i Oslo.

— De sa at de trengte folk til Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jeg tenkte «dette må være min lykkes dag».

Og så fikk Maika Godal Dam tilliten deres, selv om de fleste ikke kjente henne fra før.

Skal studenter ta til takke med råte, fukt og skadedyr?

Nå som hun har blitt leder for alle studenter i Norge, lurer vi på hva hun vil.

— Hva ønsker du å få til?

— I likhet med mange tidligere NSO-ledere vil jeg forbedre studentenes økonomiske situasjon. Det er det absolutt viktigste for meg. Den økonomiske situasjonen påvirker så mange deler av det å være student. Hvor sunt og godt man spiser, hvorvidt man har råd til å gå til lege eller tannlege, om man kan bo trygt og godt, eller om man må ta til takke med råte, fukt og skadedyr, sier hun.

Hvor mye tid en må bruke på deltidsjobben har mye å si for hvor mye tid en kan bruke på å studier og på å være sosial, ifølge Godal Dam.

— Bedre studentøkonomi er et av de aller beste verktøyene for å sikre lik tilgang til høyere utdanning. Så det å øke studiestøtten handler egentlig om veldig mye mer enn mer penger i lommeboken.

— NSO har kjempet for å øke studiestøtten og knytte den til grunnbeløpet i folketrygden i alle år, men det skjer fortsatt lite. Hva handler det om?

— Politikerne vegrer seg fra å låse penger i framtidige statsbudsjetter. Staten vil jo måtte ut med mer penger hvert eneste år framover. Det viser seg at selv om de fleste partier i valgkamper sier at de vil øke studiestøtten, nedprioriterer de det når det kommer til stykket. Hvorfor de gjør det må de nesten svare på selv, sier hun.

Det handler om penger

— Studenter er kanskje ikke den letteste gruppen å jobbe for — i og med at studenttilværelsen er midlertidig, og mange etter hvert kommer til å ha gode jobber?

— Det er nok riktig. Det er lett å tenke at mange studenter vil tjene gode penger på et tidspunkt — men problemet er jo at de ikke har penger her og nå. Man kommer ingen vei om man ikke har mulighet til å prioritere å studere, og ikke har tid til å skaffe seg venner, sier hun.

Selv trekker Maika Godal Dam fram innføring av 11 måneders studiestøtte som det viktigste studentbevegelsen har fått til det siste tiåret.

— Det var skikkelig viktig! Jeg er en av dem som har merket at det har kommet mer studiestøtte hvert år.

Tror hun har hatt en lettere vei til høyere utdanning enn andre

— Hva er dine tips til nye studenter for å trives?

— Det sosiale er veldig viktig når man studerer. Jeg fant mine venner i fadderuken og gjennom Studentparlamentet. Så må jeg jo si — engasjér deg! Det kan være i alt mulig. Og bry deg om hvordan du har det. Er det god luft i klasserommet? Er det tilrettelagt for eksamen? Hvis ikke du sier ifra, hvem skal da gjøre det?

— Vi har skrevet litt om hvor mye mer utfordrende det kan være å begynne på høyere utdanning om man er den første i sin familie som gjør det. Har du tenkt over hva man bør gjøre for å gjøre det bedre og mer inkluderende for disse studentene?

— Jeg har tenkt over at jeg som har flere ledd i familien som har høyere utdanning, nok har hatt en lettere vei inn. I utgangspunktet burde det jo ikke vært slik. Jeg ønsker et samfunn med høy mobilitet. Da må høyere utdanning være tilgjengelig for alle. Dette er ikke noe som bare kan løses ved å se til universiteter og høgskoler. Man må tenke livsløp, og se dette i sammenheng med resten av skoleløpet, sier hun.

Håper studenter tør å ytre uenighet

— Hva drømmer du om å gjøre etter at du er ferdig?

— Jeg har jo noen drømmer. Jeg har kommet inn på master i statsvitenskap ved UiO. Den har jeg lyst til å begynne på når jeg er ferdig i NSO. På lengre sikt har jeg veldig lyst til å jobbe med å tilrettelegge for at barn og unge kan delta i politiske prosesser. Det var så viktig for meg å tidlig kunne være med å påvirke samfunnet jeg var en del av. Så jeg kan gjerne tenke meg å gå tilbake til det som formet meg.

— Hva vil du utfordre universitetene og høgskolene på?

— De kan bli enda bedre på å ta sin del av ansvaret for å tilrettelegge for at studentene får et sosialt og faglig nettverk. Studentene trenger gode rammer under studietiden. Mange er allerede veldig gode på dette, og det gjøres mye godt arbeid med fadderuken, men jeg vil se den samme innsatsen hele året.

— I en episode i tankesmien Civita sin podkast, «Liberal halvtime», sier du at du tror rommet for å ytre seg for studenter har blitt mindre, og at dette bekymrer deg. Vil du si mer om det?

— Ja, det er dessverre flere studenter som sier at de vegrer seg fra å uttale seg, og jeg tror ikke nødvendigvis alle de har så «ekstreme» meninger at de må legges lokk på. Det er klart det finnes visse grenser for hva det er greit å si, men hvis vi blir redde for å ytre uenighet kan det gå utover vår evne til å levere på det som på mange måter er akademias samfunnsoppdrag.

les også:

Professor mot alle odds?