forsker grand prix
Alle 12 finalister er klare
Torsdag kveld ble finalistene fra Trondheim og Kristiansand klare. Dermed er alle 12 i finaleheaten valgt ut.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
56 forskertalenter i seks byer skal konkurrere om å nå finalen i Forsker Grand Prix førstkommende lørdag.
Torsdag kveld ble de siste finalistene til Forsker Grand Prix klare. Trondheim og Kristiansand valgte sine kandidater.
Og vinnerne ble...
Beate Goldschmidt-Gjerløw og Karl Olav Segrov Mortensen, skal representere Universitetet i Agder i finalen.
Fra Trondheim ble Vilde Bråten nummer to i delfinalen, mens Håkon Magnar Skogstad vant.
Finalen går av stabelen førstkommende lørdag i Trondheim.
Stedet er valgt fordi fjorårets vinner var fra Trondheim. Daniel Vethe var det.
Om kandidatene fra Agder
Beate Goldschmidt-Gjerløw, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder (UIA), stipendiat i Samfunnsfagdidatikk.
Gjerløw beskriver på UiAs hjemmesider:
Jeg er samfunnsfagdidaktiker og forsker på undervisning om seksuell vold i videregående skole. I 2016, jobbet jeg som samfunnsfaglærer og på den tiden snakket alle om tv-serien SKAM. I sesong 2, hadde unge Nora vært på fest og våknet opp dagen etter uten klær. Hun mistenkte at hun hadde blitt voldtatt av broren til kjæresten hennes. Jeg snakket med en av kollegaene mine om dette og sa: «Vi må undervise om seksuelle overgrep». Min kollega var ikke nødvendigvis enig i det, og mente at han ikke var helt egnet. Det fikk meg til å lure på: Underviser andre lærere om seksuell vold? Og i så fall, hva underviser de om og hvordan?
Karl Olav Segrov Mortensen, Institutt for visuelle og sceniske fag, Fakultet for kunstfag. Tema: Marianne Heskes Prosjekt Gjerdeløa
Mortensen beskriver på UiAs hjemmesider:
Jeg har bestemt meg for å vie tre år av livet mitt til å forske på ett, enkelt kunstprosjekt. Marianne Heskes Prosjekt Gjerdeløa har blitt løftet frem som ett av de viktigste enkeltverkene i nyere norsk kunsthistorie, samtidig som det kontinuerlig er omdreiningspunkt for ny undring og debatt. Prosjektet er et mangesidig og fascinerende prosjekt som gjør det mulig å dykke ned i både interne, kunstfaglige diskusjoner om hva kunst kan være, og en bredere offentlig debatt om kunstens verdi i samfunnet mer generelt.
Om kandidatene fra Trondheim
Vilde Bråten, Fakultet for naturvitenskap, Institutt for materialteknologi ved NTNU. Tema: Lovløse nanosystem.
Bråten beskriver selv på hjemmesidene til NTNU blant annet:
Naturens lover og regler er verktøy som menneskene har utviklet for å forstå verden rundt oss. Dessverre fungerer ikke disse lovene for ting som er bittesmå. De små tingene kaller vi nanosystem, og de har rare egenskaper som ikke kan forklares ved hjelp av lovene og reglene vi har i dag. Verden er likevel full av nanosystem som vi ønsker å vite mer om.
Hvis vi vil forstå hvordan et virus gjør oss syke, eller hvordan vi kan lage en nanopartikkel som gjør oss friske, så trenger vi regler som faktisk gjelder for disse små systemene. Jeg prøver å finne de reglene ved å bruke molekylære simuleringer til å regne ut hvordan atomene inni et nanosystem oppfører seg.
Håkon Magnar Skogstad, Det humanistiske fakultet | Institutt for musikk, Tema: Tidsreise på piano.
Skogstad forteller selv på NTNUs hjemmesider:
«Innspillinger fra starten av 1900-tallet gir oss et innblikk i hvordan den klassiske musikken ble framført i sin samtid. På grunn av teknologiske begrensninger er det mye støy, og innspillingene er derfor mindre tilgjengelige enn moderne opptak. Spillestilen vi hører representerer dessuten et «språk» som ofte både publikum og dagens musikere har problemer med å forstå, samt verdsette. Vi lever i en tid der idealet om å tolke den klassiske musikken slik som komponistene ønsket det står høyt. Det er derfor et paradoks at historiske innspillinger og kunnskapen som ligger gjemt i disse er et mer eller mindre ignorert tema i dagens musikkutdannelse.»
«Jeg ønsker å fordype meg kunstnerisk i disse innspillingene med mål om å forstå dette «tapte språket» og deretter mestre det gjennom å ta det i bruk som pianist. Dette oppnår jeg gjennom en kunstnerisk forskningsmetode der jeg kopierer de gamle innspillingene til en slik ekstrem grad at jeg er i stand til å framføre så eksakte kopier som mulig. Jeg tror kunnskapen om dette «tapte språket» og evnen til å musisere gjennom det vil kunne berike vår opplevelse og forståelse av et historisk kunstuttrykk som nesten er glemt. »
En del av forskningsdagene
Forskningsdagene arrangeres fra 16. - 27. september. Forsker Grand Prix er et av de viktige arrangementene under disse dagene.
Årets delfinaler i Forsker Grand Prix arrangeres i Tromsø, Trondheim, Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bergen. Den store finalen arrangeres i Trondheim.
Forskningsdagene hentet Forsker Grand Prix-konseptet til Norge i 2010, og forskningsmiljøene i Bergen, Trondheim og Stavanger var med fra starten. Siden har både Oslo, Tromsø og forskningsmiljøene i Agder og Telemark deltatt.
Finale i Trondheim
Felles for alle deltakerne er at de er godt i gang i arbeidet med doktorgraden sin, men har ennå ikke disputert. Hver deltaker forbereder to presentasjoner på fire minutters lengde av sitt eget forskningsprosjekt.
Her kan du se finalen lørdag 26. september:
Nyeste artikler
Informasjon om studenter som strøk lå åpent i fem år
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024