Alexander var en stor kapasitet som bidro til et aktivt og engasjert faglig kollegium

Minneordet er skrevet av Hege Michelsen, dekan, Brynjulf Handgaard, professor og tidligere distriktsredaktør NRK, Jo Sondre Moseng, instituttleder Høgskolen i Innlandet, Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi.

Alexander var en allsidig formidler. I løpet av sine 50 år i mediene produserte han avisartikler, radioprogrammer, fotoutstillinger, multimedieprogrammer og fagartikler, men det er særlig som dokumentarfilmskaper, spillefilmregissør og lærer han vil bli husket.

Alexander ble født i Dachau i 1947. Faren hadde tuberkulose, og den jødiske familien kom til Norge i 1952, som minusflyktninger, flyktninger som Norge tok imot av humanitære grunner. Alexander vokste opp i Stavanger sammen med foreldrene og en bror, en oppvekst som ga stoff til den prisbelønte spillefilmen Mendel (1995). Alexander var opptatt av situasjonen for flyktninger og at følelsen av utenforskap kunne gjelde mange. Det gjør filmen aktuell også i dag.

Alexander snuste tidlig på journalistikken, både i avis og som programsekretær i NRK, før han ga seg i kast med sosialantropologien. Etter feltarbeid i Peru tok han magistergraden i 1976. Han arbeidet som informasjonsmedarbeider i UNICEF i et par år før han på 1980-tallet satset på en mer selvstendig karriere som manusforfatter og regissør. Da produserte han en rekke filmer, blant annet kortfilmer om menneskerettigheter, barnefilmen Trollsteinen (etter en roman av Ove Røsbak) og den prisberømte barne- og ungdomsfilmen Sommerjubel (1985). På slutten av 80-tallet var han kortfilmsjef i Norsk Film A/S.

Alexander kom til Lillehammer i 1991, etter å ha fått Amandaprisen for dokumentarfilmen Svett glamour samme år. Han ble ansatt som dokumentarfilmregissør ved NRK Oppland og ble tilknyttet OL-redaksjonen. Kona Jannecke og barna fulgte snart etter, og Lillehammer fikk med det både en dyktig filmskaper og en billedkunstner som satte sitt preg på kulturlivet i byen.

I løpet av de fem åra Alexander var ansatt i NRK produserte han et titalls dokumentarfilmer. Best husker vi nok Jaktstart for kremmere, der vi følger tre personer som alle ville tjene penger på det kommende OL. Alexander forente vitenskapelig kunnskap med praktisk erfaring og bidro til å heve det filmfaglige nivået ved NRKs distriktskontor flere hakk. Både ledere og kollegaer lærte mye av den teoretisk flinke, erfarne og myndige Alexander.

Det korte nyhetsformatet var ikke noe for Alexander, så da NRK Hedmark og Oppland satset på regionale nyhetssendinger, hoppet han i 1996 over til høgskolen på Lillehammer og TV-utdanningen der. Og der ble han værende gjennom resten av sitt yrkesaktive liv. I over 20 år utgjorde Alexander kjernen av regiutdanningen på Lillehammer, hvor han var sentral i både utviklingen av regifaget og i undervisningen ved det som ble et av landets mest markante og ledende dokumentarfilm-utdanninger. Alexander hadde en klar idè om hvordan undervise og utdanne filmtalenter, noe som har preget TV-utdanningene med høy kvalitet i flere tiår. Hans undervisningsmodeller lever videre som det viktigste fundamentet i TV-skolen. For mange er Alexander synonymt med Norges beste TV- og dokumentarutdanning for regissører, og han er en nestor i dokumentarutdanning i Norge.

Alexander var professor og en markant underviser. Han brant for historiefortelling og regifaget, og stilte strenge krav til kvalitet, til alltid å kjempe for å fortelle historien best mulig. Han var genuint opptatt av studentenes læring og erfaring gjennom øvelser og praktisk produksjon, og presset studentene til ikke å ta snarveier, til å arbeide gjennomtenkt og med stor etisk bevissthet. Alexander var alltid direkte i sine kommentarer og tilbakemeldinger. Det kunne oppfattes som skummelt, men var alltid hjertelig ment, for Alexander ville alltid det beste for studentene. Han var brennende opptatt av studentene sine, beskyttet dem, la til rette for at de skulle være klare for verden etterpå. Og i klasserommet og veiledningen var det ingen forskjellsbehandling. Alexander var ærlig og rettferdig, og han skapte alltid refleksjon og engasjement hos studentene.

Alexander var tydelig og engasjert, en stor kapasitet som bidro til et aktivt og engasjert faglig kollegium. Han var aktivt med i ansettelsen av dyktige kolleger, han sto sentralt i utvikling av studietilbud og utvikling av samarbeid internt og ekstern, i utvalg og komiteer. Alexander hadde en sterk personlighet og et skarpt blikk og tunge. Men han var også en mann med et stort hjerte og mye humor, og som gjerne slo av en spøk også om tunge og vanskelige ting. Også sin egen sykdom, da helsen sviktet ham.

Alexander gikk av med pensjon ved nyttår 2017. I siste del av sine yrkesaktive år skrev Alexander fagboken Dokumentarfilmens spesielle utfordringer. Virkelighetens villnis (2015). Boken er skrevet i et poetisk språk som ikke ligner mange fagbøker. Spørrende og undrende treffer han midt i kjernen av de store utfordringene med å skape en vellykket dokumentarfilm. I boken knytter han sammen sin bakgrunn som sosialantropolog, sine år som filmskaper, faglærer og all sin livserfaring, og boken er et levende monument over kunnskap som aldri blir utdatert.

Vi lyser fred over Alexander Røslers minne. Arven etter ham vil leve videre!

Våre tanker går til Jannecke, Ruben, Benjamin og den øvrige familien.