Akhtar Hussain (1955-2024)

Det var et sjokk å få nyheten om at Akhtar Hussain døde av hjertestans i Brasil 1. juli. Han kom nettopp tilbake til sitt gjesteprofessorat der etter ei reise til Kina. Som president for Den internasjonale diabetesføderasjonen gjennom mange år, var han stadig på reise. Men fast ankerplass hadde han som professor ved Nord universitet i Bodø siden 2018.

Akhtar kom til Norge som flyktning på 1980-tallet etter å ha forlatt Bangladesh som opposisjonell medisinerstudent kort tid før han skulle fått sitt endelige vitnemål. Her i landet starta han som så mange innvandrere med å vaske på hotell. Han holdt på å miste plassen sin på norskkurs fordi noen oppdaga at han ikke var analfabet, men leste avis i pausen!

Sakte, men sikkert arbeida han seg framover. I Tromsø ble han engasjert i øyehelse og fikk jobb på universitetet. Fra 1991 til 1997 tok han master og doktorgrad ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen og ble norsk borger.

Doktoravhandlingen var om ernæring og A-vitaminmangel i Bangladesh, bygd på omfattende feltstudier i fattige landsbyer. Et regimeskifte i hjemlandet gjorde at han nå var velkommen, og han ble vesentlig for store utdannings- og helseprosjekter der.

Interessen for ernæring førte ham videre til studier av type 2 diabetes. Et pionerarbeid var påvisningen av «slank diabetes 2» som rammer mange som har vært utsatt for alvorlig matmangel som små barn.

I 1997 kom han til Universitetet i Oslo (nåværende Institutt for samfunn og helse) og spilte en nøkkelrolle i oppbygging av et master- og etter hvert et doktorgradsprogram i internasjonal samfunnshelse. Her hadde han et stort undervisningsansvar og veiledet tallrike master- og doktorgradsstudenter fra hele verden.

Den vitenskapelige produksjonen hans er imponerende stor og omfatter store programmer om ernæring og helse i Norge, Bangladesh, Pakistan og Kina. Han var også et viktig «sosialt lim» i det spennende miljøet som vokste fram. Hjemmet hans var alltid åpent for studenter og kolleger.

Avslutningen i Oslo ble ikke så hyggelig som den skulle vært. Men Akhtar var fortsatt full av virkelyst, ble valgt til president i Den internasjonale diabetesføderasjonen og ble ansatt som professor ved Universitetet Nord i Bodø. Fra 2018 har han også vært tilknytta som professor ved Federal University Ceara, Brazil.

Våre tanker er hos familien og vi minnes alle de gode stundene vi har hatt sammen og alt det viktige Akhtar har fått utretta gjennom et krevende men svært produktivt liv.

Vi lyser fred over Akhtars minne.

Espen Bjertness, Gunnar Bjune, Vibeke Christie, Terese Eriksen, Gerd Holmboe-Ottesen, Haakon Eduard Meyer, Ahmed Ali Mader, Per Nortvedt, Johanne Sommerchild Sundby og Line Løw, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo