Internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Stian Skarheim Magelssen. Foto: Håkon Sparre/NMBU
Internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Stian Skarheim Magelssen. Foto: Håkon Sparre/NMBU

Studentene støtter Akademisk Dugnad for flyktninger

Flyktninger. Norsk studentorganisasjon håper institusjonene fortsetter sitt arbeid for flyktninger gjennom det som er kalt Akademisk Dugnad.

Publisert   Sist oppdatert

Stian Skarheim Magelssen er internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Fakta

Akademisk Dugnad for flyktninger

Akademisk Dugnad for flyktninger og asylsøkere ble opprettet av Universitetet i Oslo (UiO) og OsloMet i 2015. Bakteppet var flyktningestrømmen til Norge som mangedoblet seg i 2015.

Totalt kom det 31.145 mennesker til Norge i 2015.

På UiO ble Akademisk dugnad avviklet etter to år, mens arbeidet har fortsatt på OsloMet.

Frivillige etterlyser engasjement i arbeidet, og OsloMet-rektor Curt Rice sier OsloMet skal fortsette med denne dugnaden.

— Vi i NSO synes at Akademisk Dugnad er et spennende prosjekt. Akademia har et stort ansvar for å inkludere flyktninger i det akademiske fellesskap, og gjøre utdanning tilgjengelig også for de svakeste i samfunnet, understreker Magelssen.

Han responderer på oppslaget i Khrono der frivillige sier de er bekymret for framtiden til arbeidet rundt Akademisk Dugnad.

Oppstart i 2015 - UiO ut i 2017

Akademisk Dugnad for flyktninger og asylsøkere ble opprettet av Universitetet i Oslo (UiO) og OsloMet i 2015. Bakteppet var flyktningestrømmen til Norge som mangedoblet seg i 2015. Frivillige frykter at engasjementet nå vil blekne.

Med Nybø sin satsing og arbeid med mobilitetsmeldingen, og institusjonenes ambisjoner om internasjonalisering er jo dette midt i blinken.
Stian Skarheim Magelssen
Internasjonalt ansvarlig i NSO

OsloMet-rektor, Curt Rice, sier at arbeid med integrering fortsatt er viktig for universitetet, selv om situasjonen har roet seg.

På UiO ble prosjektet Akademisk Dugnad avrundet etter to år, som opprinnelig planlagt, mens arbeidet har fortsatt på OsloMet.

— Jeg forstår ikke hvorfor UiO trakk seg ut. Sammen kunne UiO og OsloMet fått til så mye, sier Jenny Gudmundsen, frivillig i et av tiltakene: språkkafé.

I en kronikk i Khrono skriver Gudmundsen at de nå fortjener svar fra UiO om hva som skjedde med Akademisk Dugnad og at «Fra OsloMet etterlyser vi tydeligere kommunikasjon om hva som vil skje fremover.»

Curt Rice: Akademisk dugnad fortsatt viktig for oss

Rektor ved OsloMet, Curt Rice, sier at han ikke vil spekulere om hvorfor UiO trakk seg ut av Akademisk Dugnad i 2017.

— På et universitet er det mange hensyn som konkurrerer om ens oppmerksomhet. Her har vi hatt forskjellige prioriteringer. Jeg kan si at fra OsloMet sitt perspektiv ser vi på integrering som et veldig langsiktig arbeid, sier Rice til Khrono.

— Gjennom Akademisk Dugnad har OsloMet bidratt til å hjelpe flyktninger, og til at ansatte og studenter har kunnet ha kontakt med dem. Akademisk Dugnad er med å illustrere hvilken rolle vi som utdanningsinstitusjon kan ta når det dukker opp samfunnsmessige utfordringer, sier rektor Rice.

Rice trekker særlig fram et underprosjekt som har gått ut på å hjelpe ingeniører, sykepleiere og lærere som har utdanning fra hjemlandet sitt med å få kreditering og jobbe i Norge, ved at de har kunnet ta ett år med utdanning på OsloMet.

— Viktig prosjekt på mange måter

Magelssen i NSO trekker på sin side fram at dette også er en god måte for universitetene og høgskolene å drive en aktiv rekruttering på.

— Med Nybø sin satsing og arbeid med mobilitetsmeldingen, og institusjonenes ambisjoner om internasjonalisering er jo dette midt i blinken. Man skaper forståelse mellom studenter, og får en unik innsikt fra folk med ulik bakgrunn og kultur, sier Magelssen.

Han fortsetter:

— Hvis man skal satse på mer internasjonalisering hjemme er en slik aktiv rekruttering viktig. Vi vet jo også at det er vanskelig for de som ikke behersker verken norsk eller engelsk godt å finne fram i det knotete systemet kalt høyere utdanning. Derfor må institusjonene rekke frem en hånd.

Som en annen ide trekker Magelssen fram at man kunne ha har flere åpne forelesninger som flyktninger kan gå på.

— Forelesninger i fagretninger de selv har studert hjemme eller ønsker å studere. Beste måten å lære språk på er jo å bruke/høre det i en relevant setting du er interessert i, sier han og avslutter:

— Alle høyere utdanningsinstitusjoner bør ta del i den Akademiske Dugnaden. Både som et ledd av satsingen på internasjonalisering, men også for inkludering av mennesker som har havnet i en ekstremt vanskelig situasjon.

(Endret 21.072019, kl. 13.38: Formuleringen rundt UiOs engasjement er endret til at de ikke har avviklet, men avrundet prosjektet, slik det var planlagt far starten av.)