Akademikere i møte med total kunnskapsløshet

FAKTA

Cunk on Life

• Premiere: Netflix 2. januar 2025
• Medvirkende: Diane Morgan
• Regissør: Al Campbell

Sist vi så henne var i miniserien Cunk on Earth (2023). I en fersk, enkeltstående «TV-spesial» fra BBC og Netflix — Cunk on Life — fortsetter hun sin leting etter svar hun synes høres tilforlatelig ut. Eller som bygger på hva hennes venn Paul hevder er selve sannheten. Han er ikke spesielt «glup», han heller.

Denne gangen er det altså livet som er temaet. Eller alt mulig som kan puttes i den tematiske boksen.

Cunk er kroneksempelet på kunnskapsforakt. Hos henne er den nærmest ideologisk begrunnet. Hun ønsker ikke å ta inn noe som helst som er for vanskelig eller for kjedelig å tilegne seg. Hun er også kroneksempelet på en person som ikke har «ett eneste gram» kildekritikk på sitt personlige repertoar.

Vi møter altså den nærmest totalt kunnskapsløse personen vi kan forestille oss at det finnes ganske mange av der ute. Og innimellom tenker vi nok at de sosiale mediene er selve boltreplassen til mennesker med slike holdninger. Der finnes det et publikum. Diane Morgan personifiserer henne på en fortreffelig måte.

Grunnideen bak både serien og TV-programmet er at Cunk guider oss rundt i verden og kaster fram sine antakelser og fordommer i fri flyt. Delvis gjør hun det i monologer som er filmet ulike steder rundt i verden, delvis i korte intervjusekvenser med britiske akademikere som er eksperter på de temaene hun er opptatt av.

Det er akademikerinnslagene som er de mest interessante — og lattervekkende. Her møter vi tilsynelatende gravalvorlige fageksperter som må håndtere en rekke åpenbart dumme spørsmål og håpløse holdninger. De tar det med fatning. Men vrir seg av og til i stolen av fortvilelse over Cunks innspill og utfall. Det hele er selvfølgelig avtalt spill. Men det fungerer.

Cunk er fremdeles ganske morsom. Men hun var klart bedre i serien enn i TV-programmet. Akademikerne er fremdeles med, men deres rolle er mindre sentral. Dermed blir det mye mer plass til Cunks egne monologer. De er rett og slett ikke så morsomme at de kan bære hele programmet. Og særlig når Cunk on Life er på 70 minutter. Da blir det i meste laget. Programmet blir en lang enakters standup med for lite variasjon i materialet.

Serien Cunk on Earth hadde ni forfattere, inklusive Morgan selv. I det ferske programmet er Charlie Brooker og Ben Caudell stadig med, og Erika Ehler har kommet til.

Deres tekster går i alle retninger, og spriker dermed i innholdet. Det føles som en uutnyttet mulighet til å gjøre noe vesentlig. Hvor mye bedre kunne ikke det nye bidraget vært hvis samtalene med akademikerne — de som faktisk har kunnskap — hadde vært gjort lengre, ikke kortere?

I en verden der fake news — og «fake knowledge» — pumpes ut over oss hele tida, hadde dette kunnet være svært interessant. Ikke minst fordi de deltakende akademikerne kunne blitt enda mer utfordret på sin måte å fremme kunnskap på.

Og hva kunne skjedd dersom forfatterne av Cunk-universet hadde prøvd å lage skarpere humor på konspirasjonsteorier, på KI eller på personlige fordommers møte med kunnskap? Kanskje ganske mye.

Programskaperne bak Cunk on Life har vært mer opptatt av å kaste på oss en litt for lang rad av one-linere, enn å rendyrke noe av styrken i Cunk on Earth; humoren som kan oppstå når uvitenhet spres uten motforestillinger.

Det kan likevel være mulig å utvikle ideen om Cunk til noe som har en framtid, men da bør det tas andre valg enn for det ferske programmet.