Ukraina

Akademikere gjør opprør mot handlingsregelen

Å bryte handlingsregelen vil være i tråd med intensjonene bak handlingsregelen. Det er beskjeden fra de nær 50 samfunnsøkonomene som nå ber Stortinget øke Ukraina-støtten betydelig.

Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
Klaus Mohn, rektor og en av 47 samfunnsøkonomer som mener handlingsregelen nå må brytes.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Dette vil være god bruk av oljefondet. En god investering for fremtidige generasjoner, sier Klaus Mohn, økonom og rektor ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med 46 professorer, forskere og andre akademikerkolleger, deriblant tidligere Oljefondsjef Knut N. Kjær og økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, signerte han i helgen et leserinnlegg i Aftenposten, der det tas til orde for å skrote handlingsregelen og øke støtten til Ukraina betydelig.

En annen som har skrevet under på leserinnlegget, er Ola Grytten, økonom og professor ved Norges handelshøyskole.

— Når vi ser det som skjer i Ukraina, hvordan de kan bli stående uten hjelp fra de som har hjulpet dem desidert mest … Europa vil ikke klare å forsyne dem med alt de trenger, men vi har en reserve i Oljefondet som har blitt ekstra stor på grunn av krigen, og da synes jeg absolutt det er riktig å støtte at vi bruker noe av det til å hjelpe Ukraina, sier han.

— Og dette handler ikke bare om Ukraina. Det handler om hele Europa.

Viser til intensjonen i handlingsregelen

I leserinnlegget tar de til orde for en kraftig økning av støtten til Ukraina, og peker blant annet på at Russlands angrep innebærer «en eksistensiell trussel mot frihet og demokrati, ikke bare i Ukraina, men i hele Europa, medregnet Norge.»

«En støtte til Ukraina i den skala vi mener er krevet av oss, vil bryte med handlingsregelen slik den er blitt praktisert frem til nå», skriver de.

— Utgangspunktet vårt er at intensjonen i handlingsregelen er å etterlate et best mulig samfunn for de som kommer etter oss, og akkurat nå er vi faktisk i en så spesiell situasjon at det er viktigere at vi forsøker å skape et best mulig utgangspunkt for et fredelig Europa, sier Katinka Kristine Holtsmark, postdoktor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, som også har signert innlegget.

Finansminister Jens Stoltenberg har tidligere sagt i Politisk kvarter på NRK at det er en farlig tanke å skulle bryte handlingsregelen for å gi mer penger til Ukraina.

— Den er laget fordi inntektene svinger. De er høye i krisetider og kan bli veldig lave ellers, sa mannen som i sitt tidligere liv som Nato-sjef hadde det å kritisere lave bevilgninger til Ukraina som sin paradegren.

Men Klaus Mohn står på sitt:

— Behovet er prekært, og nytten ved å gjøre dette overstiger kostnaden. I tillegg påhviler det oss et ansvar all den tid vi har tjent enorme ekstrainntekter på denne krigen, sier Mohn før han feller dom over Norges innsats så langt:

— Vi burde tatt en helt annen rolle enn vi har gjort. Norge har slept beina etter seg.

Den norske støtten til Ukraina-krigen har også blitt kritisert blant annet av redaktørene for den svenske avisen Dagens Nyheter og den danske avisen Politiken, som i et felles innlegg i Aftenposten sist uke skrevr at «Norges manglende støtte til Ukraina er forkastelig og patetisk»

— Krigen har pågått i over tre år, hvorfor er det akkurat nå dette kommer?

— Timingen tror jeg er litt tilfeldig. Følelsen av at vi burde gjort mye mer har jeg sittet med lenge, så da dette initiativet dukket opp sluttet jeg meg velvillig til det, sier Klaus Mohn.

Men der rektoren peker på tilfeldigheter, sier en av hans medskribenter at for henne handler det om at verden har forandret seg mye de siste månedene.

— Jeg mener en kunne tatt til orde for dette tidligere også, og det er det jo mange som har gjort. Samtidig fremstår dette enda mer prekært nå, gitt utviklingen vi er vitne til i verden, sier postdoktor Holtsmark ved UiO. 

Vil ikke si noe tall

I leserinnlegget skriver de 46 akademikerne at Finansdepartementet har oppgitt en merinntekt til staten på 1270 milliarder kroner fra gassmarkedet i 2022 og 2023.

«Dette er penger vi mener må deles med våre brødre og søstre i Ukraina», skriver de.

Men hvor mye av merinntektene som bør gå til Ukraina, vil verken Mohn eller Holtsmark si noe om.

— Stoltenberg har advart mot å bryte handlingsregelen. Hva er det du ser som ikke han ser?

— Jeg tror nok han vurderer regelverket rundt fondet annerledes enn hva jeg gjør. Jeg mener det bør være mulig å gjøre unntak for en veldig ekstraordinær situasjon der det er null sjans for at pengebruken skulle gi overoppheting i norsk økonomi, sier Mohn.

— Du er ikke bekymret for at et unntak nå vil gjøre det lettere å gi unntak senere?

— Nei, krig i Europa er såpass ekstraordinært.

At det er viktig at dette i så fall blir et engangstilfelle er også Grytten opptatt av.

— Det er jo en risiko når en først begynner å lempe på sånt, så det må være helt klart at dette er et unntak og ikke noe som setter presedens. Blir det det er vi veldig ute å kjøre, sier han og legger til:

— Denne må være et engangstilfelle. Med mindre vi selv havner i krig da, men da glemmer vi vel den handlingsregelen relativt fort.

klaus mohn katinka kristine holtsmark nyheter ola grytten ukraina
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nordiske støttemarkeringer for studenter i Serbia

    Glenn Mangerøy

    Lørdag 1. mars ble det holdt markeringer i flere norske og nordiske byer til støtte for studentprotestene i Serbia.

    I fire måneder har studenter og ansatte ved landets universiteter ledet an i store protester mot Serbias president Aleksandar Vučić, i det som har blitt kalt den største studentprotesten i Europa siden 1968.

    Markeringene i helgen ble holdt på dagen fire måneder etter ulykken i den nord-serbiske byen Novi Sad som krevde 15 menneskeliv.

    I Oslo ble det lagt ned 15 hvite kaniner og 15 roser utenfor Nobel fredssenter, og mer enn 200 personer møtte opp, i følge arrangøren.

    — Etter det som skjedde i Novi Sad, er det ikke noen veien tilbake. Vi må vise at folk i Serbia står ikke alene i denne kampen. Nå er det nok, sa Olga Radojkovic i en appell.

    I tillegg til Oslo, ble det holdt markeringer i Bergen, Trondheim, Narvik, Malmø, København og Helsinki, alle under parolen «Kjærlighet fra nord til sør».

    15 hvite roser og 15 kaniner utenfor Nobel fredssenter til støtte for studentprotestene i Serbia

  • Tusenvis av studenter demonstrerer i Indonesia

    Kristin Nordby

    Den indonesiske regjeringen annonserte drastiske kutt i utdanningsbudsjettet den 17. februar 2025.

    Studentene frykter at reduserte budsjetter vil føre til reduserte studentstipend og dyrere skoleavgifter. Konsekvensen kan bli at enda flere indonesiere velger å forlate landet, skriver Le Monde.

    Studentene står tett i tett med flagg og bannere.
    Studenter roper slagord under en av flere store studentdemonstrasjoner i Indonesia den siste tiden. Her fra Jakarta den 21. februar 2025.

    Regjeringen vil kutte utdannings- og forskningsbudsjettet med en fjerdedel. Studentprotestene har vart i flere dager.

    Tusenvis har demonstrert ulike steder i landet under slagordet Det mørke Indonesia (Indonesia Gelap), ifølge South China Morning Post.

    Allerede har 5 millioner indonesiere valgt å emigrere fra det folkerike landet med 283 millioner innbyggere.

    Mange av studentdemonstrantene har plakater der det står «best å stikke av først», som sikter til at flere nå ser det som nødvendig å forlate landet for å sikre sin fremtid.

  • Etablerer nordisk KI-samarbeid

    Joar Hystad

    Fem nordiske akademiske kunstig intelligens-sentre og nettverk fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island etablerer nå en samarbeidsavtale på tvers av landene.

    Det skriver det norske KI-nettverket NORA-ai i en pressemelding. Avtalen mellom sentrene og nettverkene ble signert i Stockholm onsdag.

    Ifølge pressemeldingen har samarbeidet som formål å sikre at akademia spiller en sentral rolle i utformingen av politikk og innovasjon knyttet til kunstig intelligens i Norden og Europa.

    Samarbeidet har fått navnet Nordic AIR (AI Research, Education, and Innovation Partnership), og i pressemeldingen formidles det at dette er det første initiativet av sitt slag i Norden, med fokus på grunnleggende KI-forskning for det nordiske samfunnet og næringslivet.

    — I en stadig mer polarisert og uforutsigbar verden er det viktig å samarbeide med pålitelige partnere. Samarbeidet vil også sikre en global nordisk innflytelse, med åpenhet og tillitsbasert tilnærming og demokratiske verdier i fokus, uttaler administrerende direktør Klas Petterson i NORA.ai.

    Bilde fra signeringsmøte i Stockholm onsdag.

  • Mottok varsel om sikkerheitsfare på Livsvitskapsbygget

    Joar Hystad

    I byrjinga av februar mottok Statsbygg eit varsel om at det hadde vore uklarleikar under bruk av tårnkranar og arbeid på tak på Livsvitskapsbygget.

    Det skriv Uniforum.

    I eit oppfølgingsmøte same dag som varselet kom inn kom det fra at entreprenørane opplevde at dei ikkje blei høyrde, og at dei meinte framdrifta var så rask at arbeida ikkje kunne gjerast på ein sikker måte.

    To dagar etterpå var Statsbygg på inspeksjon på byggjeplassen utan å finna noko gale. Statsbygg formidlar overfor Uniforum at det uansett er sett i verk tiltak for å gjera arbeidsforholda endå sikrare.

    Det skal ikkje ha vore ei bestemt hending som førte til varslinga, men ei bekymring om framtidige utfordringar.

    Ifølge prosjektleiar for Statsbygg, Sven Wertebach, går alt etter planen med byggjinga av Livsvitskapsbygget. Det skal heller ikkje vera snakk om foreseinkingar.

    Livsvitskapsbygget skal stå klart i 2026.

  • Floridas guvernør vil kutte 900 stillinger

    Mats Arnesen

    Floridas guvernør Ron DeSantis (R) kunngjorde mandag at han oppretter sin egen versjon av DOGE (Department of Government Efficience), som Elon Musk leder på nasjonalt nivå.

    Guvernøren skriver på nettsiden sin at formålet med departementet er å kutte «unødvendige utgifter» fra delstatens budsjett og spare skattebetalerne for penger.

    Blant forslagene guvernøren har lagt fram er en grundig gjennomgang av universitetenes økonomi.

    Ifølge avisen Tallahassee Democrat sa DeSantis at delstaten vil se nærmere på universitetenes drift og utgifter, inkludert gjeld og økonomistyring. Han ønsker også å evaluere emnene som universitetene tilbyr og ansatte for å «sikre at studenter i Florida får en utdanning som forbereder dem best mulig for en meningsfull jobb etter endt utdannelse».

    DeSantis foreslår også å kutte 70 statlige styrer og kommisjoner for å fjerne «unødvendig byråkrati» og kutte 900 statlige stillinger i delstaten. Ifølge guvernøren vil kunstig intelligens bli brukt i kuttprosessen.

  • 87 millioner til opplæring av arbeidstakere

    Solveig Mikkelsen

    Over 300 virksomheter får penger til opplæring i lesing, skriving og digitale ferdigheter, skriver regjeringa i ei pressemelding.

    Den deler ut 87 millioner kroner til dette formålet.

    Ordninga heter Kompetansepluss, og skal gi arbeidstakere med lav formell utdanning mulighet til å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter, i tillegg til norsk og samisk.

  • Mistenkelig lukt på Studentsenteret i Bergen

    Joar Hystad

    Brannvesenet i Bergen har vært på Studentsenteret til Universitetet i Bergen på Nygårdshøyden etter at det ble oppdaget en mistenkelig lukt som kunne minne om propan, skriver Bergens Tidende (BT).

    Det ble startet evakuering, og litt før klokken halv åtte uttalte brannvesenet til BT at de var ferdige på stedet.

    Grunnen til lukten skal ha vært at det har kommet litt gass ut i forbindelse med en gassovn.

    Studentsenteret ved UiB.

  • Minst 80 prosent av parkeringsplassene skal bort

    Joar Hystad

    Det blir trangere om plassen på fremtidens campus når over 40.000 studenter og 7000 ansatte skal samles rundt Gløshaugen.

    Det skriver Universitetsavisa (UA) tirsdag.

    Som følge av færre parkeringsplasser i fremtiden, skal NTNU satse hardere på sykkelparkeringer og mer kollektivtransport, skriver UA.

    Når Dragvoll flyttes i 2030 vil minst 80 prosent av eksisterende parkeringsareal være borte.

    180 parkeringsplasser er allerede borte, ved Marinteknisk senter på Tyholt. Om en snau uke forsvinner 264 parkeringsplasser på Hesthagen. I 2025 forsvinner 170 parkeringsplasser ved campus Moholt. I 2030 forsvinner 700 parkeringsplasser i forbindelse med flyttingen fra Dragvoll.

    I tillegg skal mange av dagens parkeringsplasser på Gløshaugen forsvinne i årene som kommer, skriver UA.

    Det formidles ellers at NTNU har planer om å etablere i alt 2462 sykkelparkeringsplasser og at universitetet er i dialog med kollektivtransportforvalteren AtB om fremtidens transportbehov.

    Det går mot enda flere sykkelparkeringsplasser som vist på dette bildet ved Gløshaugen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS