Yngre forskere søker flere menn

​I 2015, det første leveåret til Akademiet for yngre forskere (AYF), ble 20 av 160 søkere valgt ut som medlemmer. I 2017 ble ytterligere 14 medlemmer tatt opp, og 1. juni åpner de igjen for å bli flere.

Marte Blikstad-Balas er skoleforsker ved Universitetet i Oslo og sitter i innvalgskomitéen i akademiet.​

— Når dere maksimalt skal være 40 medlemmer, betyr det at det nå bare er plass til seks nye?

— Det er faktisk ikke avklart nøyaktig hvor mange vi tar opp. Akademiet tok opp 20 ved etableringen i 2015. Det er jo halvparten av medlemmene, og vi kan ikke bytte ut halve organisasjonen hver gang vi skal rekruttere nye. Så den gode nyheten for årets søkere er at det nok kan hende vi tar inn noen flere akkurat i år, sier hun.​

Må bidra

Blikstad-Balas viser til kriteriene fra forrige runde ​som fremdeles gjelder: Høy vitenskapelig kvalitet og forskere som har utmerket seg på sitt eget felt, som samtidig er engasjerte i forskningspolitikk og formidling, og som er villige til å gjøre en innsats for akademiets videre utvikling.​

— Akademiet er en tverrfaglig møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere, en pådriver for nyskapende forskningsformidling og en svært attraktiv vitenskapelig debattarena. For å holde det høye aktivitetsnivået oppe er det avgjørende at søkerne er motiverte for å bidra, sier Blikstad-Balas, og fortsetter:

— Det er ikke en type verv man kan ha bare fordi det ser pent ut på CV-en, vi forventer engasjement og innsats, sier hun, og forteller at det også er svært viktig for akademiet med en variert medlemsmasse som ikke bare representerer universitetene. Derfor oppfordres spesielt unge forskere fra høgskoler eller forskningsinstitutter om å søke medlemskap.

Les også om 2017: Åpner for flere medlemmer

Trenger menn fra utenfor Oslo

— Vi hadde veldig mange kvinnelige søkere i fjor, hele 70 prosent av dem som søkte, så vi er 62 prosent kvinnelige medlemmer nå. Vi håper derfor mange dyktige menn vil søke, og ekstra velkommen er forskere fra andre steder enn Oslo, sier Blikstad-Balas.

Det er i tillegg 38 års øvre aldersgrense for å kunne søke og medlemskapet varer i fire år. Hvorvidt det tas opp nye medlemmer hvert år er ikke avgjort. Det er heller ingen medlemsavgift.

— Nei-nei, sier hun.

— Hvorfor har dere et tak på antall medlemmer?

— Godt spørsmål. Det handler om flere ting, men først og fremst dreier det seg om at 40 medlemmer er et passe antall for å få til en god debatt i et fora som representerer bredden i norsk akademia. Gode diskusjoner forutsetter jo at alle blir litt kjent og at mange får anledning til å ytre seg, så selv om det finnes flere enn 40 flinke unge forskere som kunne oppfylt medlemskriteriene, ville det nok ikke blitt samme kvaliteten på diskusjonene og de samme relasjonene om vi var 200 stykker.​

Hun forteller at hovedhensikten med Akademiet for yngre forskere er å fremme forskningsformidling og forskningspolitikk gjennom høringsuttalelser, debatter, forskningskonkurranser og deltakelse på for eksempel Arendalsuka.

— Vi har mange medlemmer som er veldig aktive, så det er tidvis veldig mange forskjellige aktiviteter å holde oversikt over, sier hun.

Se også: Akademiets strategi for 2017-2021​