Karen Uhlenbeck mottok Abelprisen på 6 millioner kroner tirsdag. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Karen Uhlenbeck mottok Abelprisen på 6 millioner kroner tirsdag. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Uhlenbeck fikk Abelprisen: — Jeg er glad jeg kan nyte matematikk

Abelprisen. Høydepunktet i Karen Keskulla Uhlenbecks karriere, skjedde før hun utforsket teoriene hun er kjent for. Tirsdag mottok hun Abelprisen.

Publisert   Sist oppdatert

Karen Keskulla Uhlenbeck først, deretter kong Harald.

Det var rekkefølgen da de viktigste personene vandret opp midtgangen i Universitets aula i Oslo.

Verdens kanskje høyest hengende pris innen matematikk, ble tirsdag tildelt den 76 år gamle professoren ved University of Texas, som aller helst løser ligninger og gjør mattestykker i en lenestol i et hjørne av sin egen stue, og som skriver notatene sine i ulike farger — bare fordi hun liker farger, som hun sier selv.

Fakta

Tidligere vinnere av Abelprisen

2018: Robert P. Langlands

2017: Yves Meyer

2016: Sir Andrew J. Wiles

2015: John F. Nash Jr. & Louis Nirenberg

2014: Yakov G. Sinai

2013: Pierre Deligne

2012: Endre Szemerédi

2011: John Milnor

2010: John Torrence Tate

2009: Mikhail Leonidovich Gromov

2008: John Griggs Thompson og Jacques Tits

2007: Srinivasa S. R. Varadhan

2006: Lennart Carleson

2005: Peter D. Lax

2004: Sir Michael Francis Atiyah og Isadore M. Singer

2003: Jean-Pierre Serre

Les også: Abelprisen 2019 til Karen Keskulla Uhlenbeck

Har hatt stor innflytelse

Uhlenbeck mottok prisen for sitt tunge bidrag innen det som kalles geometriske partielle differensialligninger, gaugeteori og integrerbare systemer, og for hennes innflytelse innen analyse, geometri og matematisk fysikk.

Selv matematikere Khrono har snakket med, sier det er vanskelig å sette ord på hva Uhlenbeck har forsket på, men Uhlenbeck har hatt stor innflytelse på blant annet matematikken som omhandler endring (de partielle differensialligningene) — som for eksempel beskrivelse av fart eller hvordan en bro bøyer seg under tunge kjøretøy.

Jeg kan komme hjem med vondt i ryggen, sette meg ned i lenestolen og jobbe med matematikk, og etterpå føler jeg meg fantastisk.
Karen Keskulla Uhlenbeck
Abelpris-vinner

Et eksempel som ofte trekkes fram for å eksemplifisere noe av det hun har gjort gjennombrudd på, er badevaktproblemet: En badevakt ser en person som er i ferd med å drukne under vann. Vakten løper fortere langs stranden enn hun svømmer i vannet. Hvor skal badevakten hoppe ut i vannet for å komme raskest mulig fram?

Dette kan man regne på. Newton pekte på hvordan en rekke små påvirkninger på veien bidrar til å skape den optimale veien for badevakten.

— Disse små endringene må være med i ligningene. Dette er kalkulus på variasjoner, beskrev Abelkomité-leder Hans Munthe-Kaas, under utdelingen.

Kalkulus på variasjoner var det Uhlenbeck tok sin doktorgrad i. Eksempelet over, hvordan en badevakt skal komme seg fra A til B, er endimensjonalt. Uhlenbecks forskning har gjort gjennombrudd i forståelsen av hvordan flater oppfører seg også i firedimensjonalt rom, innen geometri og topologi. Slik har hun hatt innflytelse på forståelsen av både det aller største, universet, og dets aller minste partikler.

Karen Uhlenbeck sier prisen er uventet, men hun er glad for å få den. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Karen Uhlenbeck sier prisen er uventet, men hun er glad for å få den. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Takket flaksen: — Jeg utnyttet mulighetene

— Ren matematikk er en glede, sa Karen Uhlenbeck like etter at hadde mottatt prisen fra Kong Harald tirsdag.

— Jeg er glad jeg kan drive med matematikk og for at jeg kan nyte det, sa hun.

Hun takket det hun omtalte som den andre feministiske bølgen, feminismen på 60-tallet, for at hun kunne drive med matematikk.

— Da russerne sendte opp Sputnik, innså man i USA at man hang etter og ikke hadde nok matematikere. Kvinner og minoriteter ble oppfordret til å søke. Alle har hørt om Virginia Woolfs og Simone de Beauvoirs bidrag. Jeg leste ikke dem, sa hun til lett latter fra salen.

— For jeg ville bare drive med matematikk. Men jeg ble oppfordret til å jobbe med dette. Det ville ikke skjedd uten den andre feministbølgen. Hadde jeg vært fem år eldre, kunne jeg aldri gjort dette, sa Uhlenbeck.

(Teksten fortsetter under bildeserien)

Opptatt av klimaproblemet

Under talen sin i aulaen, sendte også Uhlenbeck et stikk til de som tilbringer mye tid i fly. Hun er klimabevisst og sier at hvis hun skulle valgt hva hun ville brukt sin kompetanse på igjen, ville det vært i forsøk på å løse klimaproblemet. Men hun understreker også at løsningen på klimaproblemet først og fremst er politisk.

— Det beste en matematiker kan gjøre, er å fly mindre. Og nå har vi jo Skype og teknologi som gjør det unødvendig å fly, sier Uhlenbeck.

Etter at prisen var delt ut, møtte Uhlenbeck unge matematikere før hun lot seg intervjue av pressen i fellesskap. Helsen tillater ikke lange intervjuer med flere ulike medier.

Det beste en matematiker kan gjøre, er å fly mindre.
Karen Keskulla Uhlenbeck
Abelpris-vinner

Professoren beskriver matematikken som en lidenskap. Hun synes de abstrakte, vanskelige ligningene og problemene, er vakre.

— Hele verden forsvinner for en stund. Du kan bruke timer uten å tenke på alle de ulike sidene ved livet, og jeg kan komme hjem med vondt i ryggen, sette meg ned i lenestolen og jobbe med matematikk, og etterpå føler jeg meg fantastisk, fortalte Uhlenbeck.

Hun setter matematiske ideer delvis i bås med filosofi, musikk og kunst.

— Matematikk er langsiktig. Det løser ikke problemer nå, men det gir et språk som kan brukes videre og det kan ta år før man ser konsekvensene. Einsteins relativitetsteori er det beste eksempelet. Det er ren matematikk og bare teori. Først seinere så vi at det han forutså stemte, og nå brukes relativitetsteori i folks mobiltelefoner. Man kan ikke se på hva som skjer nå, men hva som vil skje om mange år. Og så må man verdsette de matematiske ideene for ideenes skyld. Menneskeheten har dratt nytte av filosofi, musikk og kunst, uten at noe av det er særlig praktisk. Jeg mener matematikk er noe av det viktigste mennesker kan drive med, sier Uhlenbeck.

Punktet da hun forsto at hun var en matematiker

På spørsmål fra Khrono om hva hun er mest fornøyd med gjennom en lang karriere, svarer Uhlenbeck at det var en oppdagelse hun gjorde, før hun ble kjent.

— Jeg har vært fornøyd på hvert stadium av karrieren min. Men trolig er den mest signifikante oppdagelsen jeg hadde, for meg selv, da jeg beviste et veldig teknisk teorem på 70-tallet, før jeg egentlig beviste noen av de teoremene som ble nevnt tidligere i dag. Det er er et veldig teknisk teorem som handler om at du har en type svak løsning på en partiell differensialligning og vil bevise at det er en sterk løsning. Jeg startet med en teori om et geometrisk problem som var gode minimaliseringsproblemer, men bare hvis man kunne bevise at det du fant var faktiske funksjoner. Det tok meg årevis der jeg gikk fram og tilbake for å komme noen vei, forklarer Uhlenbeck, som ofte understreker at matematikk er abstrakt og vanskelig å forklare når hun forteller.

— Men da jeg løste det, det var punktet i karrieren da jeg visste at jeg var en matematiker, svarer hun Khrono.

Iselin Nybø, Karen Uhlenbeck og mannen Bob Williams tok i mot gjestene på Akershus slott. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Iselin Nybø, Karen Uhlenbeck og mannen Bob Williams tok i mot gjestene på Akershus slott. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Får rosende ord

Tirsdag kveld ventet middag på Akershus slott. Topper fra regjering, universitetssektoren og samfunnet forøvrig var til stede for å hylle prisvinner Uhlenbeck.

Jeg er stolt over at det er en kvinne og at hun så tydelig nevner nyfeminismen.
Anne Husebekk
Rektor ved UiT Norges arktiske universitet

— Jeg synes vi har en fantastisk prisvinner. Hun er jordnær og klar i sine verdier og tanker. Hun sier hun har savnet rollemodeller i sitt liv som matematiker, og det viser at det har vært for få kvinnelige matematikere, sa rektor Svein Stølen til Khrono, som fulgte prisvinneren gjennom dagen.

— Jeg er stolt over at det er en kvinne og at hun så tydelig nevner nyfeminismen som grunnen til at hun er der hun er, sier rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, til Khrono.

Hun får støtte av Curt Rice, OsloMet-rektor og leder i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

— Jeg har vært opptatt av kjønnsbalanse i priser i mange år, og jeg har vært og forelest om det for Nobel-komiteen. Det har vært pinlig med 19 mannlige prisvinnere, og det skulle bare mangle at man vurderte alle innen faget, og ikke bare gubber, sier Rice.

— Det var en fremragende prisutdeling i dag, og takketalen var storartet, sier Hans Munthe-Kaas, leder av Abelpriskomiteen til Khrono.

— Hun henviste til den andre bølgen av feminisme på en fin måte, og tok fatt i kjønn og sin karriere på en fin måte, sier han.

SE BILDESERIE: Matematikk-galla på Akershus slott. Slik feiret til Karen Uhlenbeck.

Gjestene gjorde stas på prisvinneren under middagen tirsdag kveld. Foto: Ketil Blom Haugstulen.
Gjestene gjorde stas på prisvinneren under middagen tirsdag kveld. Foto: Ketil Blom Haugstulen.

Et forbilde

Til den staselige middagen kom Uhlenbeck med sin mann Robert «Bob» Williams. Da hun ventet på å få signere besøksprotokollen ved Akershus slott, tok hun ham i hånda.

Uhlenbeck beskrives som en menneskelig prisvinner. I perioder har hun ikke vært i stand til å løse matematikk. Da har hun brukt tiden på tegning, maling og musikk.

Hun fremstår ikke bare som et forbilde for kvinner og minoriteter, slik hun sier at hun ønsker, men for oss alle.
Hans Petter Graver
Preses for Det norske videnskaps-akademi.

— Hun gir et levende og godt inntrykk. Det er gripende å høre om hvordan Uhlenbeck har fått sjansen som kvinne fordi hun har vært på rett sted til rett tid. Hun fremstår ikke bare som et forbilde for kvinner og minoriteter, slik hun sier at hun ønsker, men for oss alle, sier Hans Petter Graver, jusprofessor og preses for Det norske videnskaps-akademi.

Statsråd Iselin Nybø viste i sin tale til prisvinneren til Einsteins påstand om at vitenskapelig storhet er et spørsmål om å ha karaktér, heller enn intelligens.

— Uhlenbeck er et eksempel på det, sa Nybø.

Uhlenbeck signerer besøksprotokollen på Akershus slott. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Uhlenbeck signerer besøksprotokollen på Akershus slott. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Jeg liker å gjøre matematikk

Uhlenbeck skriver igjen artikler. Hun forsøker å forklare at hun og hennes medforfatter av en nylig utgitt artikkel, har sett på hennes arbeid med «yang mills-ligninger» fra 80-tallet.

— Du har en boble og et punkt, og når boblen er borte, fyller du inn punktet og løsningen din vet ikke at punktet er der. Vi har jobbet med å forstå fenomener i høyere dimensjoner, der boblingen skjer på en mye mer komplisert måte og det er lett å forstå boblen, men ikke hva som er igjen når den er borte.

Igjen understreker Uhlenbeck at ren matematikk er abstrakt og vanskelig å forklare. En boble, et ord Uhlenbeck forøvrig er opphavspersonen til og som brukes av en samlet matematikk-verden, handler ikke om en fysisk boble, men om at noe skjer på et veldig lite område rundt et punkt. Når man multipliserer området og blåser det opp så det blir stort, så skjer det noe der, rundt senteret av boblen.

Akkurat hva, forsøker hun å forstå. For den 76 år gamle Abelpris-vinneren Karen Keskulla Uhlenbeck er altså tilbake.

— Jeg liker å gjøre matematikk, sier hun selv.