Vil utsette ny modell for finansiering

Med årets statsbudsjett kom også en ny finansieringsmodell for universiteter og høgskoler.

Konsekvensen har blitt en ny og opphetet økonomidebatt mellom de nye universitetene og landets største høgskole på den ene siden, og de gamle universitetene på den andre siden.

— Selv om vi har støttet innføring av ny modell, ser vi at utslagene på noen punkter er langt fra slik intensjonen var. Det eneste rette nå er å utsette innføringen, så får regjeringen komme tilbake til Stortinget med redegjørelser og eventuelt justerte indikatorer, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Marianne Aasen, til Khrono.

Debatt mellom nye og gamle

Den nye modellen er foreslått innført fra 2017, da bare med halv effekt, og først med full effekt fra 2018. 

Konsekvensene av den nye modellen var overraskende for mange, og de nye universitetene har vært tydelige på at de er skuffet.

Les også: 

• Den nye finansieringen best for de gamle
• UiB-rektor Olsen vil ha slutt på uetterrettelighet ved uenighet

Og det er ikke bare Arbeiderpartiet blant partiene som har reagert på utslagene av den nye modellen.

KrF har foreslått å nulle ut effekten av modellen i 2017, og også Venstre ønsker å kompensere de som taper på modellen.

Uventa konsekvenser

Marianne Aasen understreker at hennes parti var med og støttet innføring av en ny finansieringsmodell for universiteter og høgskoler.

— Rett nok synes vi det hadde vært spennende om man også hadde fått på plass elementet med utviklingsavtaler fra dag 1, i tillegg til de elementene som nå er med, sier Aasen til Khrono.

Men nå er de ikke fornøyd med utslagene de ser.

Aasen sier at Ap vil at regjeringen spesielt bør redegjøre for punktene der det nye systemet bryter med faglige anbefalinger og hvor indikatorene synes å slå ut motsatt av hva hensikten var.

— I praksis betyr dette en utsettelse av innføringen av nytt system, og at vi vil gå inn for å fortsette med gjeldende system for budsjettåret 2017, sier Aasen.

KrF og Venstre også skeptiske

Tidligere har de to støttepartiene til regjeringen også uttrykt skepsis til konsekvensene av den nye finansieringsmodellen.

Budsjettet til kunnskapsdepartementet skal behandles lørdag 17. desember.

— Det kan gå mot en spennende førjulslørdag på dette punktet, sier Marianne Aasen til Khrono.

KrF er tydelig på at de støtter den nye modellen, men ikke utslagene av den:

— Det er en fornuftig omlegging som på sikt vil bidra til økt gjennomføring og mer forskningssamarbeid. Men noen institusjoner kommer litt skjevt ut fra start, og får en vesentlig lavere bevilgning enn de ville fått med det gamle systemet. Vi ønsker å kompensere de som taper på omleggingen, uten å straffe de som tjener på den, sier Tyvand.

— Det er flere ting vi må se nærmere på i dette statsbudsjettet, sa Venstres Iselin Nybø til Khrono for et par uker siden.

— Den nye finansieringsmodellen slår veldig skjevt ut og de nye universitetene og høgskolene kommer veldig dårlig ut. Vi har allerede fått tilbakemeldinger fra flere i sektoren som er både overrasket og skuffet. Venstre har i tidligere budsjetter prioritert høyere utdanning og forskning og det kommer vi til å gjøre denne gangen også, poengterte Nybø.

— Støtter ikke opp under viktig gjennomstrømming

— Et nytt element i finansieringsordningen er jo at vi som regjeringen mener det er viktig med gjennomstrømming og vi alle ønsket å stimulere og premiere institusjoner med god gjennomstrømning. Særlig har vi et stort frafall på de store bachelorutdanningene for sykepleie, lærer og ingeniør, trekker Aasen fram og legger til:

— Dette er jo også kompetanse samfunnet har et stort og økende behov for, og det er kritisk hvis vi ikke klarer å treffe med tiltak for å minske frafallet.

– Men når systemet vi er i ferd med å innføre straffer de institusjonene som har store kull på disse områdene, og belønner de som har mindre og langt dyrere utdanninger, da må vi ta en pause og se på elementene før vi innfører ordningen, sier Aasen.

Hun er opptatt av at 2017 blir et slags nytt år null for institusjonene, og at nivåene man legger seg på fra neste år vil få konsekvenser mange år fram i tid.

— Vi må til bunns i hvorfor den nye ordningen vi er i ferd med å innføre ikke slår ut slik vi hadde tenkt, legger Aasen til.

Tenker prinsipielt

Aasen er også opptatt av å få fram at hun i denne debatten ikke tenker på om utslagene er skjeve for de nye eller de gamle, men at det handler om prinsippene som ligger til grunn for hva man ønsker å styrke og bygge opp under.

— Vi må få opp gjennomstrømningen. Det er ikke bare universitetene i Stavanger og Agder som forteller oss om disse utilsiktede utslagene ved den nye ordningen, sier Aasen og legger til:

— Det er også knyttet usikkerhet til hvordan BOA-indikatoren slår ut. Flere institusjoner opplever at indikatoren virker mot sin hensikt. Dette burde også vært bedre belyst. Da er det bare å erkjenne at vi ikke er helt i mål med denne ordningen. Vi fremmer forslag om at vi fortsetter med gammel modell også i 2017, og så får regjeringen komme tilbake på en passende måte i 2017, sier Aasen.

Må belyses bedre

I sitt utsettelsesforslag skriver Ap at flere av utslagene av som den nye modellen gir både er overraskende og lite forklarte. På flere punkter bryter forslaget med anbefalingene fra ekspertutvalget, uten at bakgrunnen for dette er godt begrunnet i budsjettdokumentene. 

Ap mener disse to nye indikatorer som bør belyses bedre:

• uteksaminerte kandidater og
• bidrags- og oppdragspoeng (BOA).

Ap beskriver den første indikatoren som utformet slik at den vil gi vesentlig større uttelling for dyrere studier, og at dette dermed favoriserer institusjonene med lengre og dyrere utdanninger, som medisin og tannlege, og slår mindre heldig ut for de brede bachelorutdanningene, helsefagene og andre profesjonsutdanninger.

De legger så til at litt av hensikten med det nye systemet var å gi et insentiv til å få ned frafallet på nettopp de brede profesjonsutdanningene.

Dessuten kan det se ut som at det vil slå uheldig ut å utdanne studenter på videreutdanning.

— Det er i så fall svært uheldig om så er tilfelle, da vi trenger mer av denne type utdanninger, ikke mindre. Ap vil at dette skal belyses bedre før vi vedtar nytt system, skriver partiet i sin begrunnelse.