KI-generert lærebok skaper bølger. — Helt absurd

— Dette er helt absurd, skriver engelskprofessor Scott Stein på det sosiale mediet Bluesky.

Neste år kan studenter ved Universitetet i California (UCLA) ta et emne i middelalderlitteratur der hovedpensum er generert av kunstig intelligens (KI), melder Inside Higher Ed.

Boken er laget av litteraturprofessor Zrinka Stahuljak — i samarbeid med et selskap som lager læringsverktøy. 

Stahuljak har gitt eget fagmateriale til en generativ kunstig intelligens, og fått ut en interaktiv «bok» som inneholder pensumlitteraturen til faget og er i stand til å gi studentene oppklaringer og oppsummering om pensum.

— Dette gir meg tiden til å være den typen professor jeg aldri rakk å være før, sier Stahuljak. 

Sparer nesten 2000 kroner

Professoren ønsker å bruke tiden med studentene på mer dybdearbeid, slik som diskusjon, kritiske spørsmål, tenkning og tolkning. Da sparer hun tid som hun tidligere har brukt til å forklare grunnkonsepter og pensum til studentene i forelesning.

Før ville studentene brukt 200 dollar, altså rundt 2240 norske kroner, på pensum. Den nye boken koster 25 dollar, altså 280 kroner.

Flere akademikere har diskutert nyvinningen på Bluesky. De fleste er skeptiske. 

— Jeg forstår ikke hvordan kunstig intelligens bidro i det hele tatt. Alle virker til å bruke mer tid på å hjelpe roboten enn det ville tatt om mennesker lærte bort materialet og redigerte pensum selv. Og så hater jeg det veldig mye, skriver Josepth Rezek, professor ved Universitetet i Boston. 

— De oppfører seg som om de har funnet opp standardisert pensum som er samlet i et verk og at dette på en eller annen måte garanterer at studentene får «en veldig lik opplevelse» og «sammenlignbar undervisning» fordi det er KI involvert, skriver engelskprofessor Scott Stein. 

Løser ikke utfordringene i akademia

En annen aktiv stemme i debatten på Bluesky er Thomas S. Davis, som er førsteamanuensis ved Ohio State University. 

I en e-post til Khrono skriver han at han ikke syns at denne KI-genererte pensumboken egentlig bidrar med noe nytt, eller løser noen av problemene han tenker er viktige i akademia. Tvert imot mener han denne læringsformen i ulike former lenge har blitt brukt i humanistiske fag. 

— Dette eksperimentet fremstilles som en magisk løsning, men det er det ikke, og helt ærlig har den feildiagnostisert problemene vi sliter med i akademia generelt, og spesielt i humanistiske fag, skriver Davis. 

Han påpeker at  mange vitenskapelige ansatte er underbetalt og overarbeidet. Dette lar seg ikke løse av kunstig intelligens eller andre digitale verktøy, men krever investering i høyere utdanning fra det offentlige. 

— Jeg er bekymret fordi kunstig intelligens ankommer akademia i en tid der lovgivere og universitetsledelse ser på høyere utdanning som et produkt og studenter som forbrukere. I tillegg er vitenskapelige ansatte underbetalt og overarbeidet. Kunstig intelligens løser ikke disse strukturelle problemene, skriver Davis. 

Studentene påvirkes

I tillegg er det andre ting som påvirker studentene enn kun hvilken pensumbok de får tilgang på:

— I USA må studenter ta opp dyre lån for å få høyere utdanning mens de jobber og håndterer andre forpliktelser. Det gjør det vanskelig å vie tid til studiene. Kunstig intelligens løser ikke disse problemene, snarere tvert imot kan det gjøre ting verre, sier Davis.

Det kan også ha en effekt på læringen til studentene og deres evne til å tenke kritisk og bruke fantasien. 

— Jeg tror vi må anerkjenne at mye læring skjer når studentene samarbeider og har menneskelig interaksjon. Hvis studentene får færre muligheter til å interagere med andre på grunn av kunstig intelligens eller andre teknologier så har vi sporet av, sier Davis.